Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er ulykkelig


Nihon Supittsu
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippettispe på to år som ikke liker seg alene hjemme. Har vært bevisst på dette helt fra starten, og vi har trent mye på det. Siden jeg jobber 100% så har det vært viktig for meg at hun taklet dette. Og det har også gått greit, men hun liker det ikke. Her om dagen lastet jeg ned en app som het dog monitor, hvor jeg kan se henne mens jeg er borte. Og det gikk opp for meg hvor trist hun egentlig er når jeg er borte fra henne. Hun ligger å gråter. Dette er jo en sosial hund som har mye glede av å være sammen med andre hunder, spesielt andre whippeter.  Og siden jeg sliter sånn med min dårlige samvittighet ovenfor henne, har jeg tenkt at løsningen må være å få en hund til som hun kan være sammen med når jeg er borte. Noen som har erfaring med dette? Vil det å få en nye hund være en løsning? Kommer hun til å knytte seg så mye til en annen hund at hun kan klare å være alene sammen med den nye hunden, eller er det en dårlig ide? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres veldig ut som min hund. Hun slet veldig med å være alene hjemme og har alltid hatt en mild form for separasjonsangst. Hun klarte ikke være noe alene før hun var 1,5 år gammel (ikke mens jeg handlet, hentet posten, dusjet) uten å få helt sammenbrudd. Det løsnet litt etterhvert, men hun sto ved utgangsdøra hele tiden jeg var borte. Rimelig trist. Hun være helt desperat da jeg kom hjem, hyl og skrik som holdt på fem-ti min før hun klarte å roe seg ned.

Da situasjonen endret seg etter utdanning og jeg måtte starte i full jobb (før jobbet jeg og exen om hverandre og hun var sjeldent alene mer enn 4 timer) skal jeg innrømme at den mest tungtveiende grunnen til å skaffe hund nummer to var selskap til henne. 

Det har gått veldig fint! Det tok litt tid før de fant tonen, men nå ser jeg hvor mye glede de får ut av hverandre. Hun har en helt annen oppførsel nå. Nå kommer de trippende, litt småtrøtte. Før hun starter med hyl og skrik. :P Hun hadde ikke vært en glad hund hvis jeg jobbet fulltid og hun ikke hadde selskap! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min som ikke liker å være alene bryr seg ikke om at det er andre hunder der. De er en velfungerende flokk, som har mye glede av hverandre, men når jeg er borte hjelper det ingen ting at de andre to hundene er der.

Kjøp en hund til om du har lyst på to hunder. Kanskje det i tillegg hjelper, men det er ikke sikkert. Kjøper du valp kan du risikere at den blir påvirket og du plutselig har to hunder som sliter alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er pulien likegyldig til om huskyen er hjemme eller ikke  ( hun bryr seg overhodet ikke om vi drar ), men for huskyen er det viktig at pulien er hjemme med han når vi drar. Han blir ikke helt rabiat og virker ikke stresset, men han er åpenbart urolig for han blir så innmari kreativ. 

Jeg ville ikke hatt han som alenehund, selv om han ikke har veldig seperasjonsangst.  Han er rett og slett tryggere og mer happy når han har en annen hund . Det er ikke alle hunder som trives som alenehund,  og det er strengt tatt ikke så veldig merkelig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har hjulpet veldig på aleneproblemet til Katla å få en hund til. Jeg gikk bevisst etter en voksen hund som kunne være alene, ellers kunne vi fått enda større problemer. 

Det kommer jo an på hunden(e) hva slags effekt det vil ha, men noen direkte dårlig idé er det ikke, så lenge du har lyst på og kapasitet til to hunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

For noen hunder fungerer det med en annen hund å være med, og for andre ikke. 

Den ene hunden min har sep.angst, og etter det kom en til hund i hus (av andre årsaker) gikk det veldig bra i starten, men så hjalp det ikke lengre til tross for at den andre er trygg og rolig hjemme alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/21/2016 at 6:12 PM, Nihon Supittsu skrev:

Jeg har jo egentlig ikke lyst på en ny hund, da den rasen jeg hadde kjøpt , krever mer enn hva jeg kan gi i min nåværende livssituasjon. Men ser ikke helt hvilke alternativ jeg har, om jeg skal beholde henne. Vil jo ikke at hun skal ligge 8 timer hver dag og ha det vondt. Om noen har noen gode tips for å gjøre henne mer fornøyd hjemme alene(som ikke omfatter det å skaffe seg en ny hund), tar jeg gjerne imot det også. 

Expand  

Da synes jeg ikke du skal kjøpe en ny hund.

Har du prøvd remedier som adaptil, thundershirt, eller medikamenter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for oss var det virkelig fint å gå fra en til to hunder. det var som å gå fra å ha 10 til bare 1.

mocca maste veldig på oss da hun var alenehund, og ville ha oppmerksomhet og kos hele tiden.

når de har flere maser de på, og underholder hverandre veldig mye:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg kjøpte hunden min var han gjerne urolig for å være alene hjemme, ikke noe problem, men han likte det ikke.

jeg kjøpte meg en liten inne kanin uten å tenke over hunden, men han fant tydligvis trøst i det lille rolige vesenet og nå når vi drar og han blir urolig så legger han seg ved buret til kaninen for å søke selskap der, han ble mye roligere etter det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...