Gå til innhold
Hundesonen.no

har det skjedd noe med Dobermann ?


comit
 Share

Recommended Posts

Da jeg startet med bruks på 80 tallet var brukshunden Dobermann helt borte , årsaken var da tydligvis at mye av driftene var avlet bort, og at de mer eller mindre hadde gått over fra å være brukshund, til å bli familiehund.

Har i alle år fulgt med på resultatlistene her i norden men har vanskelig for å finne noen Dobermann, hverken bruks, lydighet eller som tjeneste hund .

Kanskje det er noen her på Hundesonen som kjenner miljøet, rasen og om rasen er snart "utryddet" som brukshund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er nok ikke på topp, men det finnes absolutt en del som er greie brukshunder. Det er vell langt imellom de som kan sammenlignes med malle og schæfer, men uansett finnes det mange som er mer enn brukbare :) 

Vet ikke hvordan det er her, men i sverige er det ihvertfall flere bruksoppdrettere og sikkert mange nedover på kontinentet. Feks denne .  På facebook så kan du jo bla følge knpv dobermann om du er interessert, det er hunder som er godkjent i det nederlandske politiet. Det er ikke så mange der, men et par :) Om det er bedre eller dårligere enn det var før aner jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen er ikke stor i det hele tatt her til lands, så det er nok en årsak for at man ikke ser så mye til dem. Og desverre blir det mest fokus på utstilling, som på mange raser.  Det er vanskelig å si noe generellt om dette, siden jeg ikke har lest noe slags statistikk, men om det er pga hundene eller eierne som gjør at de uteblir fra bruksgrenene vet jeg ikke.  Jeg vet at mange hunder hevder seg godt, og det er fortsatt en allsidig rase. Men det er ikke å legge skjul på at det er utfordringer innen mentalitet og sykdomsmessig/bygning.  Det at folk velger andre bruksraser når de skal satse er jeg og usikker på, men det er vel mye smak, også med tanke på pels/hardførhet og gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som med veldig mange andre bruksraser er leiren todelt - noen mener at "utstillingsoppdrett" ikke duger til en drit, andre syns "brukslinjene" er avlet altfo langt vekk fra idealet, og mildt sagt er som en greyhound på dårlig dop(unnskyld alle greyhound eiere).

ja - det er mye lettere å finne en malle/schæfer - men like morro? Aldri! ? ang sykdom, så EKG/doppler tester gode oppdrettere regelmessig, og har bruksmeritter på sine hunder - en klar fordel er om said oppdretter setter sine ben på en treningsbane selv. Svenskene har de siste 15 år funnet en gyllen middelvei - dyrene vinner både på bruksbanen og i utstillingsringen. Jatakk begge deler! Svensk dogweb er og ørti ganger bedre enn norsk - her finner man mye nyttig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene til mine dobbiser ble bare rundt 6 år. Den ene var brått pga hjertet. Mine to levde til rundt 6 år, helt til knærne tok knekken på dem.  Helseproblematikken er noe som man er klar over innad i rasen, og RAS profilen er veldig god syns jeg! Så jeg håper virkelig at målene der blir oppnådd etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lunatic skrev:

Jeg leste et hjertesukk på FB her i går om dobber'n. Der var en utstilling der to stk dobber som hadde falt om og dødd helt ut av det blå. De var vel 3-4 år begge to.

Har hørt mye om hjertetrøbbel på dem, og det virker som om det er et relativt stort problem. Ufattelig trist :( 

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Calina skrev:

Jeg regner med det er DKK Fredericia? Isåfall så var det ikke to hunder, så det hjertesukket er kraftig overdrevet. Hunden som døde var en tispe som faktisk uken etter skulle til sin holter test da det var funnet ulyder på hjertet ved tidligere test. Hunden var helkupert aå deltok ikke på selve utstillingen - personlig hadde nok ikke jeg dratt en syk hund over landegrensene.. 

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. februar 2016 at 7:46 AM, Lunatic skrev:

Ja, det stemmer. Hvis det er sant så er det jo helt utrolig å skrive så sterkt om det... Det sto i den posten at hunden hadde vært og tatt hjertesjekk uka før, uten at de fant noe galt... Men man skal ta FB-poster med en klype salt uansett, ja :P 

Jeg har uansett inntrykk av at det er et relativt stort problem med hjerteproblemer på rasen, uten at jeg har noen inngående kunnskap om dober'n.

Nå vet ikke jeg hvis post du har lest, men Herr Hj som var der, og som har et åpent inlegg om sitt intrykk av hendelsen, har hvertfall feil når det gjelder nettopp tatt holter. Jeg vet hvem hund det var som døde, og det er fryktelig trist å miste en hund på den måten. Jeg kan fremdeles høre dødsrallingen til en annen tispe som døde foran øynene på meg på trening. Den lyden ringer i ørene hver gang jeg hjertetester mine egne dyr - jeg spyr nesten av skrekk, for jeg vet at en dag er det min tur.  Og der er ingen seleksjon - brukslinjer/ utstillingslinjer - DCM velger ikke det ene foran det andre. Men jeg ksn hvertfall si idag at for mitt hjerte er der ingen andre. En dobermann som er bombesikker, jobber alt hva den kan for deg, som er familiens ertekrok og klovn, og sovner i fanget ditt på slutten av dagen. Det er livet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner jeg var heldig med tispa mi som var fysisk frisk og var ung og sprek i kroppen (bortsett fra HD som vi nesten ikke merket) fram til hun ble avlivet 9 år gammel. Hadde det mentale holdt ser jeg for meg at hun fint kunne blitt 11-12 år :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stresset og pipinga gjorde at jeg aldri mer skal ha den rasen, selv om hun var den mest ukompliserte hunden jeg noen gang har hatt. Sett bort fra mentaliteten da, som gjorde at hun plutselig en dag hadde seperasjonsangst og brøyt seg ut av buret, og en uke etterpå var hjemme alene det mest naturlige i hele verden. Sytete til tider, men veldig snill og enkel. Kunne gå løs overalt, gikk pent i bånd, kunne lånes bort til hvem som helst og var ofte på utlån til mine venneløse venner som storkoste seg med henne. Superlydig hund, men herregud for en piping!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig synd å lese at dere har hatt dårlige erfaringer med rasen. Dårlig oppdrett gir desverre dårlig mentalitet, og rasen lider ikke bare av DCM men av mange som aldri skulle vært oppdrettere. En god dobermann har en solid av/på knapp og piper ikke. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...