Kjemisk kastrering?

[Kristin_nord]

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Jeg har kjemisk kastrert en hund. Men han var 7,5 år gammel og ble kastrert av helsemessige grunner (og må kastreres kirurgisk). Han merka jeg heldigvis ingen adferdsendringer på, men igjen, så var han en veldig godt voksen hund og "satt i seg selv". Han er helt lik nå som før. 

Jeg tror faktisk jeg ville prøvd kjemisk kastrering på din jeg. Jeg er ofte veldig skeptisk til kastrering av adferdsmessige grunner, for det er en stor risiko at de blir værre når de ikke har selvtilliten som kommer med testosteronet. Så det bør du være klar over. Ikke alle veterinærer er like flinke til å informere om det, men relativt mange hunder i den alderen som kastreres pga adferd får utagering og usikkerhet i stede. Samtidig er det ikke tvil om at veldig mange staffehanner er ekstremt hormonelle (jeg lurer på når de skal begynne å bry seg om det i avlen) og din høres (dessverre) ganske rasetypisk ut. Kastrering vil ikke løse problemet, det er nok ikke bare hormoner, men om han slipper hormonene vil du kanskje nå gjennom for å kunne trene på å oppføre seg rundt andre hunder.

Fordelen med kjemisk kastrering fremfor kirurgisk er jo at effekten går ut etter ca 6 mnd. Problemet kan jo selvfølgelig være at hvis hunden reagerer negativt på å ikke ha testosteron i form av usikkerhet, så er det ikke sikkert at de problemene vil forsvinne igjen når han får tilbake testosteronet. I tillegg bør du være klar over at de ofte får en ganske heftig økning i testosteronnivået rett etter at chippen er satt, så de første ukene kan faktisk bli enda værre, før de mister testonproduksjonen helt for noen mnd. 

Takk, du satte ord på ting jeg ikke klarte sette ord på.

Forhåpentligvis kan jeg nå inn på den måten jeg gjør når vi er alene og at all treninga vi har brukt tid på faktisk kommer frem for andre også. Og at vi kan fortsette å trene hardere på disse tingene vi må fokusere ekstra på og at han forstår hva jeg mener. 

Jeg tror vi har ett ganske godt utgangspunkt med at han ikke er særlig redd noe som helst, og her foregår alt i positiv trening med masse ros osv. Så her vifter halen med hodet hevet uansett (: Så jeg håper dette forblir sånn, for hans egen del. 

Leste at hormonnivået går opp ja, så det er jeg eventuelt forberedt på. Men de første ukene møter vi ikke de tispene, vi bor ett stykke fra hverandre desverre. så da får han komme seg gjennom de ukene hjemme

[Turb]

Hunden din er veldig ung, tenk på at han er som en 14-15 åringer, han er midt mellom det å bli voksen og det å være barn. Tipper at ene øyeblikket vil han bare leke og neste øyeblikk kommer han på at det er DAMER og tenker bare DAMEDAMEDAME... Det er slitsomt for han, deg og tispene. Men han trenger å lære seg å være voksen hannhund, trenger å lære hvordan man oppfører seg sammen med damer og sammen med andre hunder.

Du sier at du trener og det er kjempefint, men tenk på at den treningen tar tid - det kan nok godt ta fram til han er 2 - 2,5 år før han klarer å finne ut hvordan ting fungerer. Han må bli voksen og på veien så må han lære å bli voksen og det tar tid.

 

[Guest Snusmumrikk]

15 minutter siden, Turb skrev:

Hunden din er veldig ung, tenk på at han er som en 14-15 åringer, han er midt mellom det å bli voksen og det å være barn. Tipper at ene øyeblikket vil han bare leke og neste øyeblikk kommer han på at det er DAMER og tenker bare DAMEDAMEDAME... Det er slitsomt for han, deg og tispene. Men han trenger å lære seg å være voksen hannhund, trenger å lære hvordan man oppfører seg sammen med damer og sammen med andre hunder.

Du sier at du trener og det er kjempefint, men tenk på at den treningen tar tid - det kan nok godt ta fram til han er 2 - 2,5 år før han klarer å finne ut hvordan ting fungerer. Han må bli voksen og på veien så må han lære å bli voksen og det tar tid.

 

Er det normalt at hannhunder er jukkende, stressende monster fra de blir kjønnsmodene til de er 2,5 år? Unge hannhunder er helt klart utfordrende, og de kan helt klart stresse seg opp, men de går ikke i over to år og er stressmonstere? Ingen av mine tre har gjort det ihvertfall. Ok, han ene er bare rett under året, så det kan jo fortsatt komme på han, og han eldste var helt klart en utfordring som unghund, men han var ikke stressa og han var kontaktbar sånn at man kunne nå inn for å trene. 

[SandyEyeCandy]

Jeg har ingen sterke meninger for eller i mot kjemisk kastrering på din hund, men tenker at de situasjonene du beskriver hvor hunden din stresser og blir idiot høres ganske krevende ut for en av hans rase og kanskje først og fremst i den alderen. Han bindes ute på løpestreng med en liten flokk tisper. Dette er også stort sett de eneste hundene han omgås og "sosialiseres" med, som oftest hjemme hos seg. Det er jo ikke så rart at det bygger seg opp noen ganske voldsomme forventninger fra hans side til det å være sammen med disse damene da? Jeg kunne bli dårlig i magen av å være avstandsforelska i tenåra sjøl, jeg.  

[Turb]

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Er det normalt at hannhunder er jukkende, stressende monster fra de blir kjønnsmodene til de er 2,5 år? Unge hannhunder er helt klart utfordrende, og de kan helt klart stresse seg opp, men de går ikke i over to år og er stressmonstere? Ingen av mine tre har gjort det ihvertfall. Ok, han ene er bare rett under året, så det kan jo fortsatt komme på han, og han eldste var helt klart en utfordring som unghund, men han var ikke stressa og han var kontaktbar sånn at man kunne nå inn for å trene. 

Nei, men det er nesten umulig å si om det er unormalt eller normalt når de er rundt ett år. Det kan være en fase, eller det kan være settingen, eller det kan være unormalt. Men vanskelig å si i den alderen, og vanskelig å si i den settingen - som virker som om den stresser ham veldig. Vanskelig å si om det er hormonelt eller bare generelt stress...

[ida]

Jeg forsto ikke helt logikken med å sette ham i løpestreng med flere andre hunder for å slippe å dra med seg kilovis med ekstra hundeutstyr på fjellet, jeg? Hva har det med å oppdra hunden å gjøre? For det er det du må gjøre med en ung hannstaff. Du har med en unghund i drift å gjøre. Det er din jobb å lære ham å omgåes andre hunder av begge kjønn. Det lærer han ikke ved å få en haug av erfaringer på å bli så stressa at han får diarè (?) Vil du ha noen råd om hvordan du skal gå fram? Hvis du ikke ønsker råd, men egentlig bare fisker etter aksept på å fjerne kjønnsdriften, så vær tydelig på det. Da slipper vi å kaste bort tiden vår. 

En ting til. Det kan hende jeg har misforstått, men har du tenkt at han skal sove ute på fjellet sammen med de andre hundene? Ingen staff jeg kjenner er rustet for nattekulda på fjellet om sommeren. De er noen pinglete frysepinner. Bare nevner det, jeg.

[Margrete]

Vel siden du ber om erfaring:

Zizco, bc, kjemisk første gang 4 år: Gikk rakt åt *******. Aggresjonen steg, skuddfobien steg til nye høyder og damene var like interessante. Så det hjalp ikke på han for å si det slik. Han fikk leve til han ble 6,5 og da orket jeg rett og slett ikke mer. Da ikke noe hjalp for han overhodet.
Asti, schæfer, chip første gang 4 år: Funker bittelitt, og nok til at jeg klarer å håndtere stresset hans. Han var ett rent ******* de første 2 årene, men jeg tenke mer på finn.no enn på kastrering for å være ærlig. Han var i tenårene og stress og damer gikk til hodet på han. Jeg valgte å trene og oppdra han fremfor å kjøre kjemikalier i han. Nå er han lydig og stressa, men letter å håndtere. Før var han bare stressa, stakkars.

Her på sonen er det svært mange som er i mot dette fordi du fratar oppdretter muligheten til å utelukke hunder fra avl. La oss si han er en som bare maser og tenker damer frem til han er to da. Når han er to, så roer han seg ned og synes damer er deilige, men ikke så deilige når de ikke har løpetid. Da vet oppdretter at valpene fra den hannhunden kan være en håndfull i tenårene, men roer seg raskt ned. Roer han seg ikke ned kan oppdretter si at nei, den hannhunden vil jeg ikke bruke mer.

Og du, veterinærer har ikke alltid den nødvendige erfaringen med atferd, svært sjeldent faktisk Om du ringer til Moss Dyreklinikk og snakker med Gry Eskeland, så vil hun garantert si det samme som oss. Hun her langt og bred utdannelse og erfaring med atferd.

For all del, prøv og om det hjalp og han kan stå sammen med jentene uten å stresse seg opp, så kan du komme til oss å si "Hva var det jeg sa!" og danse rundt oss. De fleste av oss vil si at ja, så funka det på han, men det er ikke sikkert det funker på alle andre. Derfor sier vi i utgangspunktet at det er skitdumt å gjøre slik, for det kan forverre adferden han har nå, og du kan noe attåt. See? Bedre å være føre snar, enn etter var er mottoet her.

[Daldorf]

Hvorfor spør du ikke heller en veterinær, enn på et forum?! En veterinær vil gi deg riktig svar, det er jo dette de skal kunne. Enn å få noen tilfeldige svar fra folk du ikke vet noe om. Du kan jo likegodt banke på nærmeste dør, og spørre dem om hva de syns om saken...

Jeg vet om en 6 mnd gammel ridgeback som ble kjemisk kastrert pga stress. (Den hunden hadde ikke bare stress avogtil, men var helt utrolig stresset hele tiden). Kjemisk kastrering hjalp på han. Så kanskje det kan hjelpe mot stress som ikke bare er hormonell stress? Spør en veterinær. De vet!

[Margrete]

Akkurat nå, Daldorf skrev:

Hvorfor spør du ikke heller en veterinær, enn på et forum?! En veterinær vil gi deg riktig svar, det er jo dette de skal kunne. Enn å få noen tilfeldige svar fra folk du ikke vet noe om. Du kan jo likegodt banke på nærmeste dør, og spørre dem om hva de syns om saken...

Jeg vet om en 6 mnd gammel ridgeback som ble kjemisk kastrert pga stress. (Den hunden hadde ikke bare stress avogtil, men var helt utrolig stresset hele tiden). Kjemisk kastrering hjalp på han. Så kanskje det kan hjelpe mot stress som ikke bare er hormonell stress? Spør en veterinær. De vet!

Nei, de vet ikke. De har minimalt med utdannelse innen atferd, så nei de vet ikke. Stoler kun på veterinærer med kunnskap innen atferd ang slike ting.

Og hun har alt spurt veterinær og har valgt å høre på han, vi prater bare videre vi.

Endret 19. Februar 2016 av Margrete

[ida]

Jeg tenker litt videre. Nå har jeg bare hatt to hannhunder, men vi kjenner jo ganske mange flere som vi omgåes -går tur med- og ingen av dem oppfører seg slik som du beskriver at din staff gjør.

Staffene vi kjenner, er rimelig ufordragelige i unghundperioden (hilsen Tinka), men når hun har sagt fra en tre- fire ganger at hun ikke gidder å leke, så gir de seg jo og finner en pinne å knørve i steden. De har også ganske oppegående eiere som kobler på, når de vurderer situasjonen som ubehagelig for andre hunder (fordi de ser at deres ungstaff er rimelig tjukk i hue og ikke særlig var på prinsessers intimsone). Men jukking, har jeg faktisk aldri opplevd fra noen hanner, jeg. Det virker egentlig mer som stress, enn som normal unghundatferd. Er du sikker på at du ikke vil trene systematisk og målrettet før du putter i ham kjemikalier?

[Polfarer]

22 timer siden, Polfarer skrev: Jeg er veldig enig med de andre som anbefaler å ihvertfall vente til hunden har landet litt. Du har en unghund som er full av hormoner og energi.

Det er veldig forståelig at du vil ha en hund som klarer å roe seg med andre hunder nå. Men han er fortsatt så ung at det er veldig mye mentalt som skal på plass. Jeg tror du bare må angripe problemet på en litt annen måte og gi hunden tid. Jobb aktivt med at han skal finne roen rundt andre hunder.

Om det så betyr å sitte i en park i mange timer og bare se på andre hunder på avstand så tror jeg det er en jobb du vil ha igjen for senere.

Rotrening er gull verdt i alle situasjoner. Hunden vil ikke automatisk finne den roen den trenger ved kjemisk kastrering. Selv om toppene av hormonene blir borte etterhvert må du fortsatt belage deg på at det blir mye jobb for å få en harmonisk hund rundtur andre hunder.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Desverre så er jeg syk, så å sitte i en park timesvis unna i håp om at noen lufter hunden, det fungerer ikke. Derfor er det så fint at min beste venninne har så mange hunder og kan sosialisere hjemme i stedet. 

Han kunne fint vært løs dersom vi ønsket husky staff blandinger og ikke brydde oss noe særlig. Fordi han har en enorm respekt for dem og han klarer fint å være normal, men driftene tar overhånd. Han rir ikke fordi han vil hilse og leke osv, han vil en ting og kun en ting.. Resten er ikke så farlig liksom.. 

 

Men det her kommer ingen her inne til å bli enig i tror jeg, etter å ha sitti time etter time etter time og lest opp og ned hver eneste side som omhandler kastrering av hund så har jeg funnet ut av hva som blir neste steg. Og da blir det bare sånn, så får dere tenke deres ting [emoji4] Enten får dere rett, eller så får forhåpentligvis tankene mine rett. 

Og ikke tro at jeg ikke gidder å trene hunden min og at jeg bare velger en enklere løsning. Vi trener dag ut og dag inn. 

Og Stine, nei jeg tenkte ikke vi trente ro med å gå ei mil. Men de aller fleste er litt slitne etter en sånn tur og har tid til å huke ræva nedpå og drikke litt.. 

Men du går vel turer med hunden der dere møter andre, og ikke bare disse tispene? Hvor lenge dere sitter eller står stille ett sted spiller egentlig liten rolle. Det som er helt sikkert er at å slippe han ut med en gjeng ikke er veldig strategisk...

Jeg skjønner veldig godt tanken bak å kastrere, men jeg tror du ville tjent på å vente litt på grunn av alderen hans. Du har faktisk en helt normal unghund, bare på den litt mer ekstreme siden av skalaen.

Tror faktisk jeg hadde tatt kontakt med en etologo for å få hjelp og en vurdering fra noen som faktisk har utdanning innen atferd. Som Margrete sier har en veterinær svært lite etologi under studiet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

[Siri]

Nå er jeg i utgangspunktet også sterkt i mot kastrering av hunder, men jeg skjønner egentlig ikke hvor farlig det kan være å stappe i denne bikkja en kastreringschip nå for å forsøkte og få kontroll på det som virkelig høres ut som en ekstremt stressa unghund. Det er et midlertidig tiltak som er reversibelt - og fungerer det ikke, så går chippen ut etter et halvt års tid. Fungerer den, så har eier bedre mulighet til å få trent bikkja sånn at han kanskje kan greie å håndtere omgang med andre hunder på en litt bedre måte enn nå. 

MEN - jeg ville ikke latt ham ha omgang med andre hunder annet enn i strengt kontrollerte former, der han er i bånd og ALDRI får lov til å en gang snuse på tispene han skal omgås. Det skal være strengt forbudt. Ikke skal han få lov til å "ruse" seg på deilige dufter heller. Samtidig må eier selvsagt trene mye ro og selvbeherskelse med ham. 

[HHH]

Jeg er ikke engang i mot kastrering under gitte forutsetninger, men her høres det ut som det er helt andre problemer. Trene mer på generell oppdragelse og impulskontroll, for det høres ut som du har en hund som ikke har lært hvordan han skal oppføre seg, og stort sett gjør som han vil når det er forstyrrelser rundt. Jeg forsto heller ikke helt hva du trener på hjemme, når han er ute med de andre hundene? Er de alene, og han "trener" seg selv? Forventer du at en vilter unghund skal helt uten videre slappe av av seg selv der ute? Hormoner eller ikke hormoner, hunden må lære hvordan det forventes at han skal være, og det er din oppgave.

[Kristin_nord]

Bare sånn først og fremst - tusen takk for påminnelsen om hvorfor jeg vanligvis ikke omgås hundemennesker i de fleste miljøer.

Også vil jeg si, nei, hunden min skal ikke ligge ute under åpen himmel - jeg vet at jeg har en staff og at han ikke er glad i fryse. Så derfor har han egen sovepose han har trent på å sove i. Inne i teltet mitt, sammen med meg. Ja, han har tom muligheten til å krabbe neddi jervenduken om det er det han ønsker. 

 

Jeg går masse turer jeg. Selv om jeg er syk. Men jeg er ikke der det er mye mennesker, fordi det er så kjipt å måtte huke seg ned bak ei buske ved siden av gangstien midt i en eventuell park. Men alene i skogen kan man jo nærmest huke seg ned hvor som helst. 

 

Og ja, vi trener hjemme. Dere andre gjør kanskje ikke det? Bare borte i klubben deres? Javel, du din måte og jeg min måte. Jeg har jo en skikkelig lydig hund - NÅR han hører. Noe han ikke gjør ved hver minste annen ting som foregår, for foreløpig går det ikke å få kontakt med han uansett hva som skjer og hva jeg holder i hånda mi. 

 

Jeg har ikke bestemt jeg, men jeg velger i hvertfall å overse denne tråden her inne, for det her er min siste tråd her inne. Siden dere velger å gjøre som dere gjør på slutten her bare fordi jeg har vært opptatt siste dagene. 

 

Så nå i dette innlegget har jeg rett og slett valgt å være litt spydig. Fordi jeg har en hund, jeg vet jeg har en staff, og jeg vet han er en hannstaff. Jeg vet han ikke liker å fryse, for jeg er jo sammen med han 24 timer i døgnet. Jeg vet også at dem blir hormonelle.. 

HVEM SKULLE TRODD DET ? 

 

og bare sånn for å ha sagt det helt til slutt. Når du skal være borte ei ukes tid så vil du ikke at vekta du bærer er mesteparten hundeutstyr fordi du er desperat hundeeier og glemmer å prioritere deg selv i pakkingen. Hunden din skal i utgangspunktet klare seg uten å fylle sekken...  Og om DU velger å pakke sekk til hunden, værsegod ! Jeg går heller for nok mat, telt, sovepose, liggeunderlag, fleeceklær, undertøy, jervenduk, kveldsklær.. Førstehjelpsutstyr.. Men hva vet vel jeg

[Rocket]

Vi har vel hatt en annen bruker på forumet som har brukt kjemisk på en slik måte du ser ut til å ville bruke det. For øyeblikket klarer jeg ikke å huske brukernavnet til vedkommende, men kan hende noen andre husker. 

Hadde/har japansk spisshund og bor i rogaland. 

[Pringlen]

22 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Bare sånn først og fremst - tusen takk for påminnelsen om hvorfor jeg vanligvis ikke omgås hundemennesker i de fleste miljøer.

Også vil jeg si, nei, hunden min skal ikke ligge ute under åpen himmel - jeg vet at jeg har en staff og at han ikke er glad i fryse. Så derfor har han egen sovepose han har trent på å sove i. Inne i teltet mitt, sammen med meg. Ja, han har tom muligheten til å krabbe neddi jervenduken om det er det han ønsker. 

 

Jeg går masse turer jeg. Selv om jeg er syk. Men jeg er ikke der det er mye mennesker, fordi det er så kjipt å måtte huke seg ned bak ei buske ved siden av gangstien midt i en eventuell park. Men alene i skogen kan man jo nærmest huke seg ned hvor som helst. 

 

Og ja, vi trener hjemme. Dere andre gjør kanskje ikke det? Bare borte i klubben deres? Javel, du din måte og jeg min måte. Jeg har jo en skikkelig lydig hund - NÅR han hører. Noe han ikke gjør ved hver minste annen ting som foregår, for foreløpig går det ikke å få kontakt med han uansett hva som skjer og hva jeg holder i hånda mi. 

 

Jeg har ikke bestemt jeg, men jeg velger i hvertfall å overse denne tråden her inne, for det her er min siste tråd her inne. Siden dere velger å gjøre som dere gjør på slutten her bare fordi jeg har vært opptatt siste dagene. 

 

Så nå i dette innlegget har jeg rett og slett valgt å være litt spydig. Fordi jeg har en hund, jeg vet jeg har en staff, og jeg vet han er en hannstaff. Jeg vet han ikke liker å fryse, for jeg er jo sammen med han 24 timer i døgnet. Jeg vet også at dem blir hormonelle.. 

HVEM SKULLE TRODD DET ? 

 

og bare sånn for å ha sagt det helt til slutt. Når du skal være borte ei ukes tid så vil du ikke at vekta du bærer er mesteparten hundeutstyr fordi du er desperat hundeeier og glemmer å prioritere deg selv i pakkingen. Hunden din skal i utgangspunktet klare seg uten å fylle sekken...  Og om DU velger å pakke sekk til hunden, værsegod ! Jeg går heller for nok mat, telt, sovepose, liggeunderlag, fleeceklær, undertøy, jervenduk, kveldsklær.. Førstehjelpsutstyr.. Men hva vet vel jeg

Jeg synes det er synd om du slutter å skrive på forumet pga dette. Skjønner at svarene kan være "litt i alle retninger". Men dette med unghunder/naturlig/ikke fullt så naturlig oppførsel osv. er noe som vekker meninger og følelser. Og om noen tror bikkja di fryser, så husk at det er lett å lese feil og/eller mistolke  (hilsen hun som kjørte doberman og kv vinterstid, og overnattet i lavvo/telt uten en fille på bikkjene)

Sånn til saken, så skjønner jeg godt at du vil prøve ting, en sånn hund hadde jeg fått fullstendig fnatt av. Jeg vet jo at slike hormontroll forekommer innen en del raser, der får avlen ta skylda. Men det er jo du som hundeeier som får problemet. Jeg hadde sikkert hatt mest lyst til å skjære ballene av ham med en sløv kniv, eller gitt den berømte nittedalspokalen. Men ser jo at en chip er hakket mer rasjonelt  Lykke til uansett!

[Kristin_nord]

31 minutter siden, Pringlen skrev:

Jeg synes det er synd om du slutter å skrive på forumet pga dette. Skjønner at svarene kan være "litt i alle retninger". Men dette med unghunder/naturlig/ikke fullt så naturlig oppførsel osv. er noe som vekker meninger og følelser. Og om noen tror bikkja di fryser, så husk at det er lett å lese feil og/eller mistolke  (hilsen hun som kjørte doberman og kv vinterstid, og overnattet i lavvo/telt uten en fille på bikkjene)

Sånn til saken, så skjønner jeg godt at du vil prøve ting, en sånn hund hadde jeg fått fullstendig fnatt av. Jeg vet jo at slike hormontroll forekommer innen en del raser, der får avlen ta skylda. Men det er jo du som hundeeier som får problemet. Jeg hadde sikkert hatt mest lyst til å skjære ballene av ham med en sløv kniv, eller gitt den berømte nittedalspokalen. Men ser jo at en chip er hakket mer rasjonelt  Lykke til uansett!

jeg blir desverre litt lei når de som gidder å svare motsier alle fakta som står over alt jeg har lest hittil. Både norske, svenske , danske og engelske sider. Mest fordi jeg vil ikke ta feil avgjørelse, men samtidig føler jeg at de som svarer her enten er i mot eller bare har ei helt ræva erfaring. Hvorfor skal ikke hunden min få lov til å slappe litt av bare fordi han er en hannstaff? Litt feil at det forventes at en hund skal stresse så ekstremt at man bruker flere dager på å roe ned etter ett treff

[Pringlen]

41 minutter siden, Kristin_nord skrev:

jeg blir desverre litt lei når de som gidder å svare motsier alle fakta som står over alt jeg har lest hittil. Både norske, svenske , danske og engelske sider. Mest fordi jeg vil ikke ta feil avgjørelse, men samtidig føler jeg at de som svarer her enten er i mot eller bare har ei helt ræva erfaring. Hvorfor skal ikke hunden min få lov til å slappe litt av bare fordi han er en hannstaff? Litt feil at det forventes at en hund skal stresse så ekstremt at man bruker flere dager på å roe ned etter ett treff

Nå begir jeg meg litt ut på gyngende grunn, men er det ikke generelt slik at de som ikke tåler chip/kastrasjon så godt, er hunder med svak mentalitet? Altså at de trenger testosteronen sin for å ha nok mot osv til å fungere i hverdagen? Hvis det "bare" er en sykelig overdreven hormongreie, og ingen underliggende adferdsproblemer, så burde jo kjemisk kastrasjon være verdt å prøve...

[Raksha]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå begir jeg meg litt ut på gyngende grunn, men er det ikke generelt slik at de som ikke tåler chip/kastrasjon så godt, er hunder med svak mentalitet? Altså at de trenger testosteronen sin for å ha nok mot osv til å fungere i hverdagen? Hvis det "bare" er en sykelig overdreven hormongreie, og ingen underliggende adferdsproblemer, så burde jo kjemisk kastrasjon være verdt å prøve...

Jo de sier så, men det er åpenbart ikke skrevet i stein. For basenjien min har jeg alltid sagt at jeg avliver heller enn å kastrere fordi han trenger ballene sine for å holde ut i en skummel verden. Vel, nå fikk han forstørret prostata i en alder av nesten 5 år, og vi bare måtte teste kjemisk etter nøye overveielser. Han har nok blitt litt mer bekymret for noen ting, reagerer blant annet litt mer på lyd enn han har gjort før, men det kan jo være helt andre årsaker. Bortsett fra det, så har sinnavepsen min endret seg veldig lite faktisk. Heller til det positive med at han tenker seg en gang ekstra om før han går inn i en konfrontasjon (om det ikke gjelder bikkja til svigers da  ) 

 

[Pringlen]

2 minutter siden, Raksha skrev:

Jo de sier så, men det er åpenbart ikke skrevet i stein. For basenjien min har jeg alltid sagt at jeg avliver heller enn å kastrere fordi han trenger ballene sine for å holde ut i en skummel verden. Vel, nå fikk han forstørret prostata i en alder av nesten 5 år, og vi bare måtte teste kjemisk etter nøye overveielser. Han har nok blitt litt mer bekymret for noen ting, reagerer blant annet litt mer på lyd enn han har gjort før, men det kan jo være helt andre årsaker. Bortsett fra det, så har sinnavepsen min endret seg veldig lite faktisk. Heller til det positive med at han tenker seg en gang ekstra om før han går inn i en konfrontasjon (om det ikke gjelder bikkja til svigers da  ) 

 

Var han kanskje ikke sååå skral i nepa som du trodde, da

[Raksha]

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Var han kanskje ikke sååå skral i nepa som du trodde, da

 Nei, kanskje ikke  

[tonjek]

Jeg kjemisk kastrerte min aggressive drittbikkje i desember, 15 måneder gammel. Han gikk fra å gå direkte på og sette tenna i alle hunder han møtte, til å 9 av 10 ganger velge å trekke seg unna ekle situasjoner i stedet. Jeg vil tørre å påstå at det testosteronet var det virkelig godt for ham å bli kvitt... Kan ikke forestille meg hvordan han må ha hatt det i hodet sitt på det verste. Nå har jeg fått en hund jeg kan jobbe med, og som har det mye bedre med seg selv. Til tross for "skrapmentalitet". Så kastrering er ikke nødvendigvis bare negativt. Jeg er ikke noen stor fan av kastrering selv, men valgte å prøve da jeg endte med å gå tur midt på nattan med kort bånd og munnkurv for å unngå at bikkja mi slukte en uheldig forbipasserede hund. Jeg ser ham an til sommeren/høsten, da blir han 2 år og chipen mister virkning. Blir han verre igjen, går ballene, og det kommer jeg ikke til å ha litt dårlig samvittighet for engang.

Men sånn tilbake til det opprinnelige temaet. Min har ikke vært i nærheten av hunden din, ts, men han har vært konstant i skrittet på tisper vi møter, brukte hvert ledige sekund på å ruse seg på tisseflekker, markerte inne hos folk med tisper, og generelt markerte på alt, hele tiden. Og nei, dette har han da ikke fått lov til, så det har vært slitsomt å gå tur, for han har vært som et anker i båndet. Ingenting av det her var med på avgjørelsen for å kjemisk kastrere ham, for jeg har regnet med at det har vært pga brusende hormoner, men samtlige ting har blitt borte. Han har blitt mye hyggeligere å gå tur med, og jeg kan slappe av når jeg er på besøk borte, for han bruker ikke lenger hvert ledige sekund på å prøve å voldta tispene som bor der.

Jeg er helt med på tanken om at det kanskje ikke er dumt å la ham bli voksen, fordi han mest sannsynlig roer seg. Men på en annen side høres det ut som en helt sinnsykt stressa hund som ikke har det noe godt rundt andre hunder/tisper. Er det virkelig vanlig at unge hannstaffer er slik? For det hørtes absolutt ikke bra ut. (Og jeg har syntes min har vært drastisk....)

[Stine]

4 timer siden, tonjek skrev:

 Er det virkelig vanlig at unge hannstaffer er slik? For det hørtes absolutt ikke bra ut. (Og jeg har syntes min har vært drastisk....)

Det er ikke uvanlig at staffeunghunder er noen ***** kjønnsfrosker nei (endel voksne og for den del) Og nei, det blir ikke tatt hensyn til i avelen såvidt meg bekjent.

[Wilhelmina]

8 timer siden, Kristin_nord skrev:

Og ja, vi trener hjemme. Dere andre gjør kanskje ikke det? Bare borte i klubben deres?

Ja takk begge deler? Å være behersket og rolig i ulike miljøer er noe som må læres, og det gjør man ikke hjemme på stuegulvet... Hjemme er hunden min champion i lydighet, hun, mens på trening i litt mer krevende miljøer er det ikke sikkert hun vet forskjell på høyre og venstre engang 

[Margrete]

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Bare sånn først og fremst - tusen takk for påminnelsen om hvorfor jeg vanligvis ikke omgås hundemennesker i de fleste miljøer.

Også vil jeg si, nei, hunden min skal ikke ligge ute under åpen himmel - jeg vet at jeg har en staff og at han ikke er glad i fryse. Så derfor har han egen sovepose han har trent på å sove i. Inne i teltet mitt, sammen med meg. Ja, han har tom muligheten til å krabbe neddi jervenduken om det er det han ønsker.

Det er jo noe annet enn det vi fikk inntrykk av, nemlig det at han skulle sove ute med jentene.

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

 

Jeg går masse turer jeg. Selv om jeg er syk. Men jeg er ikke der det er mye mennesker, fordi det er så kjipt å måtte huke seg ned bak ei buske ved siden av gangstien midt i en eventuell park. Men alene i skogen kan man jo nærmest huke seg ned hvor som helst. 

Ingen viste at du var syk på den måten. Vi kan ikke lese slikt mellom linjene. Da blir jo saken anderledes for å være ærlig. For nei, er ikke like kult å huke seg bak den eneste bjerka i parken

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Og ja, vi trener hjemme. Dere andre gjør kanskje ikke det? Bare borte i klubben deres? Javel, du din måte og jeg min måte. Jeg har jo en skikkelig lydig hund - NÅR han hører. Noe han ikke gjør ved hver minste annen ting som foregår, for foreløpig går det ikke å få kontakt med han uansett hva som skjer og hva jeg holder i hånda mi. 

Jeg trener overalt jeg De aller fleste basisøvelsene er lært inn i skogen. Jeg liker heller ikke parken og for å være ærlig, gidder jeg ikke å trene der med unge hunder. Nå går jeg i en skog der det er mye folk, så for min del er det jo helt klart lettere. Klubben, vel nei, de er jo værre enn folk på tur og på sonen

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Jeg har ikke bestemt jeg, men jeg velger i hvertfall å overse denne tråden her inne, for det her er min siste tråd her inne. Siden dere velger å gjøre som dere gjør på slutten her bare fordi jeg har vært opptatt siste dagene. 

Det synes jeg er litt dumt av deg ... for selv om du kanskje føler du fikk mye dritt (hvilket du faktisk ikke fikk, folk har vært overraskende greie med deg ) så er det veldig mange dyktige og erfarne folk som har svart deg.

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

Så nå i dette innlegget har jeg rett og slett valgt å være litt spydig. Fordi jeg har en hund, jeg vet jeg har en staff, og jeg vet han er en hannstaff. Jeg vet han ikke liker å fryse, for jeg er jo sammen med han 24 timer i døgnet. Jeg vet også at dem blir hormonelle.. 

HVEM SKULLE TRODD DET ? 

Nei, dette synes jeg ikke var spydig Leser det heller som at du er veldig frustrert og litt lei deg jeg. Vi skjønner ikke helt problemet og sånn generelt advarer vi mot å gjøre det slik. Om du leser alle innleggene på nytt så ser du jo at de aller aller fleste sier at du gjør jo som du vil, men vi ville ikke gjort det  

Ikke slutt å skriv her, men lær deg og sil litt Hurper blir vi om du drar frem bur natt og dag ... Prøv og se *ler*

10 timer siden, Kristin_nord skrev:

og bare sånn for å ha sagt det helt til slutt. Når du skal være borte ei ukes tid så vil du ikke at vekta du bærer er mesteparten hundeutstyr fordi du er desperat hundeeier og glemmer å prioritere deg selv i pakkingen. Hunden din skal i utgangspunktet klare seg uten å fylle sekken...  Og om DU velger å pakke sekk til hunden, værsegod ! Jeg går heller for nok mat, telt, sovepose, liggeunderlag, fleeceklær, undertøy, jervenduk, kveldsklær.. Førstehjelpsutstyr.. Men hva vet vel jeg

Er du syk så er det ikke så lett å dra med seg hist og pist til bikkja, det skjønner vi alle i hopes. Hadde aldri greid å dra på fjelltur en gang jeg

Nei, peis nå på, jeg har jo hatt en dårlig erfaring og en sånn passe god erfaring. Ingen vet jo helt hvorfor han er han slik en gris, og alle vet at staffer er noen reale grisegutter. Ingen vet, som du påpeker, hvordan din gutt er. Så kjør på, og som jeg sa i mitt tidligere innlegg. Funker det for han, så får du lov å komme i tråden igjen å "Hva var det jeg sa!!! Vi har hatt en nydelig fjelltur uten stress og diare!!" og danse rundt oss og være barnslig lykkelig for at vi alle var teite hurper som nå må spise hattene vår.

Vær obs på at du kan få 4 til 6 uker med ******* og at han blir verre før han roer seg helt ned. Så om dere skal på fjellet før dette, ville jeg nok ikke satt den inn. Er det chip eller kjemisk du skal ta? Anbefaler chippen, den tar vist noen andre hormoner som gjør at den virker på en annen måte på kjønnsfrosker.