En tung tid!

[beri77]

Jeg  måtte i går avlive min beste venn gjennom 14 år, min elskede Labradorjente. Det værste er at jeg aldri mer får stryke over hennes silkeører, og se henne inn i de kloke øynene og den alltid logrende halen, det er så trist og jeg bare griner og griner. Jeg har hatt ett veldig nært spesielt bånd med henne, (sjelevenner). Hun var min første hund. Jeg har nå 2 andre hunder, og jeg er kjempeglad i de, men det er ikke det samme båndet som jeg hadde med henne, vi var veldig nær. HUn var den aller beste jeg kunne få, og ingen kan erstatte henne. De gjør så sinnsykt vondt! Men de siste mnd ble hun dårligere og mer smerter, hun bjeffet utrolig mye den siste tiden, tror hun prøvde å fortelle oss at noe var veldig ubehagelig. Der var en avgjørelse jeg har brukt mange mnd på å ta. 

Hun har alltid vært redd hos vetrenær , så hun fikk den første sprøyten i bilen,  parkerte langt unna , hun lå i baksetet der det var mykt og godt og jeg satt med henne . Vet var bare inni bilen i noen sekunder for å sette sprøyten og hun skalv da hun så vet, men så lå hun hodet i fanget mitt og sovnet rolig, ikke noe kvalme eller brekninger, solen skinte på oss og det var fint. Etter ca 20 min kjørte jeg bilen nærmere inngangen og hun ble lagt på trille bord og jeg ble spurt om å være med inn, men fikk sammenbrudd og sa jeg ville helst hjem. Jeg lurer nå på om jeg burde vært med henne inn til den siste sprøyten. Er hundene bevisstløs eller får de med seg det som skjer rundt,? det virket jo som hun sov dypt. Har lest om hunder som kjemper imot den siste sprøyten og gisper etter luft og får mye rykninger, noen hyler og.  Nå vet jeg jo ikke hvordan det gikk med henne, er det noen som har erfaringer rundt dette. Sovner virkelig alle stille inn? 

[Artemis]

Så trist at du har mistet hunden din. De aller fleste avlivninger går helt stille for seg. Noen ganger gir de fra seg noen dype pust/gisp, men det er unntaket. Når dette skjer sover hunden dypt, og er ikke bevisst på det som skjer. Jeg spør alltid om eier vil gå etter første sprøyte. Synes ikke at du skal tenke at du burde vært med på den siste. Hunden hadde ikke merket om du var med, så det skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

[Malamuten]

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her fra en som var helt knust etter å ha avlivet hunden sin å avlivingen ikke gikk fint for seg. Så nei, ikke alle sovner stille inn, men jeg vil jo tro at hunden er bevistløs, men det ser jo ikke noe fint ut for de som opplever det, og bevistløs eller ikke så tror jeg nok alle ville fått ganske vondt i sjela av å se den de er glad i forsvninne på den måten. Det gjør liksom noe med bildet man sitter igjen med. Vondt er det jo uansett, men jeg tror nok alle ønsker at det skal gå så stille å fredelig for seg som mulig, en liten trøst oppe i alt det vonde. Men hunden er bevistløs etter første sprøyte så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for ikke å ha blitt med inn, bedre å beholde alle de fine minnene og trøste seg med  

[Snøfrost]

Jeg har ikke orket å bli med inn for den siste sprøyten på mine. Jeg er jo hos de til de sovner, så orker jeg ikke å se selve livet ebbe ut. Klarer det bare ikke. Jeg har sett prosessen for enkelte andres dyr + en kattunge som var min men veldig syk. Har ikke dårlig samvittighet for ikke å ha vært der de siste minuttene når hunden allikevel er bevisstløs og ikke merker min tilstedeværelse uansett.

Er ikke generelt pysete ovenfor sånne ting, men når det gjelder egne dyr så klarer jeg ikke den biten og ser ingen grunn til å skulle presse meg til det. Mens andre vil være der da de føler det er det eneste rette for dem og deres dyr. Ingenting er mer riktig enn det andre slik jeg ser det.

[Tuvane]

Kondolerer. <3

Å dø er ikke alltid vakkert, og alle sovner ikke stille inn, verken av mennesker eller dyr. Men uansett om hunden din sovnet stille inn eller gispet litt, så skal du vite at hun var helt bevisstløs, og ikke opplevde verken smerte eller andre påkjenninger. Da hun ble fraktet inn på klinikken var hun allerede bevisstløs, og fram til hun fikk den siste sprøyten fikk hun ikke med seg noe av det som skjedde. Kort tid etter at hun fikk den siste sprøyten, sluttet hun å puste. Hjertet sluttet så å slå, og alt var da over.

Det er ingen hunder som "kjemper i mot", det man evt kan se er bivirkninger av bedøvelsesmidlene de får (kramper, lyd, oppkast, skjelvinger mm), men det betyr ikke at hunden har det fælt eller kjenner smerte.

Jeg vil alltid være med mine hunder helt til det siste, men jeg skjønner at det ikke er noe som passer for alle. For noen er det kanskje best å forlate hunden før den får den siste sprøyten, og evt ta farvel etterpå dersom de har behov for det. Det høres ut som du hadde en fin avskjedsstund med henne i bilen, og jeg tror at det er best for deg om du heller tenker på alle de gode minnene du har, i stedet for å gruble rundt avlivingen. <3

Det aller viktigste vi kan gjøre for våre dyr er å la dem slippe når de er klare for det, slik at de slipper å gå med smerter og dårlig livskvalitet, og det høres ut som du tok en riktig avgjørelse når du valgte å la henne slippe.

[Sissi]

Så trist og høre om at du har måtte ta farvel med hunden din 

 

Vi avlivde begge våre gamle hunder sammen i fjor sommer. Det gikk rolig for seg, de bare sovnet helt stille inn.  Begge var muligens litt mett av dage så det gikk fort.Men fra de begge sovnet i bilen, så var de jo borte..  

Så tror ikke du skal tenke så mye over det, det er ganske traumatisk i seg selv om måtte ta en slik avgjørelse og den er så vond, så det er lett og fokusere på alle detaljene rundt.  Det gjorde jeg også etter avlivingen av mine, hode surret veldig rundt det en god stund. Men det gir seg når følelsene får landet litt, da går sorgene over til minner, selv om man selvsagt kan kjenne på et savn når man husker og minnes. Men det blir bedre og livet går igjen videre.