Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Skrevet

Jeg tror det varierer mye når en hund faktisk er moden for å være alene hjemme, og jeg tror mange begynner alt for tidlig med hjemme alene-treningen - og ender opp med hunder som har problemer med det. Nå er det jo gjerne slik at mange MÅ begynne og trene på dette pga jobb og annet, men såfremt du har mulighet og ikke MÅ stresse med å lære valpen dette, så ville jeg faktisk sett an hvordan hun utvikler seg. Kanskje merker du bare at NÅ er tiden inne til å la henne være alene litt lenger enn bare når du henter posten osv :). 

Jeg har alltid hatt mulighet til å ta med meg valpene mine på jobb noen måneder når jeg har fått dem, så jeg har ikke stresset med å lære dem å være alene hjemme, jeg har bare bestemt at NÅ er det på tide at du er hjemme når jeg drar på jobb, og det har faktisk gått helt fint. Da har valpene gjerne vært både 7 og 8 mnd gamle - og yngstemann som kanskje var litt vel knyttet til meg, var vel nesten 10 mnd før jeg lot henne være alene hjemme (dog sammen med en annen hund). 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Matea skrev:

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Jeg begynner stort sett med en gang.. Ofte så må jeg det uansett fordi jeg har en annen hund som gjerne vil ha litt lengre tur enn det den får sammen med valpen helt i starten, trening osv. Heldigvis har det fungert bra her og valpene har tatt det bra så det har ikke vært noe problem. 

Men om valpen ikke tåler det noe særlig så er det nok ikke noe smart å øke på lengden nå før den er komfortabel med det du allerede gjør. For det du gjør nå er jo også en start på hjemme alene treningen, selv om det bare er små steg enda. Og selv om du kanskje ikke bør øke tiden du går fra han enda så kan du jo gjøre andre grep, feks trene på at han ikke får fotfølge deg hjemme, gå ut flere små turer pr dag ca samme lengde som å hente posten, forsøke om det er noen forskjell om valpen er litt sliten når du går ut? Eller om du gir den noe å tygge på samtidig som du går ut? 

Edit: Om det er negativt å begynne sent med hjemme alene treningen tror jeg er ganske individuelt. For noen blir det kanskje vanskeligere for andre kan det være en fordel. 

Skrevet

Jeg begynte også nesten med en gang, men til gjengjeld brukte jeg lang tid og tok det veldig gradvis. Bare sekunder i starten. Når vi kom opp i litt lengre intervaller hadde jeg kameraovervåkning sånn at jeg var sikker på å alltid komme tilbake før hun ble urolig, sånn at hun ikke skulle få noen negative assosiasjoner med å være alene. Har i dag en supertrygg hund som overhodet ikke har noen problemer med å være alene.

Skrevet

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da.

Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. 

Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Skrevet

Jeg starter umiddelbart fra valpen kommer i hus. Ingen av mine hunder har noensinne hatt problemer med å være alene hjemme siden. Jeg ser bare fordeler med å starte så tidlig som mulig.

Skrevet

Jeg har også startet ganske tidlig. Selv med forrige hunden som fikk være med på jobb startet jeg relativt raskt. Men begynt veldig i det små, feks med å gå på do alene eller gå med søpla eller sånne ting. Bare for å venne de til at det er greit at jeg kommer og går litt uten at det er noen grunn til panikk av den grunn... 

 

Skrevet

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Skrevet
25 minutter siden, Pixie skrev:

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...