Gå til innhold
Hundesonen.no

Når starte hjemme alene trening?


Matea
 Share

Recommended Posts

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det varierer mye når en hund faktisk er moden for å være alene hjemme, og jeg tror mange begynner alt for tidlig med hjemme alene-treningen - og ender opp med hunder som har problemer med det. Nå er det jo gjerne slik at mange MÅ begynne og trene på dette pga jobb og annet, men såfremt du har mulighet og ikke MÅ stresse med å lære valpen dette, så ville jeg faktisk sett an hvordan hun utvikler seg. Kanskje merker du bare at NÅ er tiden inne til å la henne være alene litt lenger enn bare når du henter posten osv :). 

Jeg har alltid hatt mulighet til å ta med meg valpene mine på jobb noen måneder når jeg har fått dem, så jeg har ikke stresset med å lære dem å være alene hjemme, jeg har bare bestemt at NÅ er det på tide at du er hjemme når jeg drar på jobb, og det har faktisk gått helt fint. Da har valpene gjerne vært både 7 og 8 mnd gamle - og yngstemann som kanskje var litt vel knyttet til meg, var vel nesten 10 mnd før jeg lot henne være alene hjemme (dog sammen med en annen hund). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Matea skrev:

Når er det ideelt å starte hjemme alene trening? Og er det et minus og vente for lenge? Valpen er blitt 4 mnd og er så langt lite interessert i å være alene. Hun følger meg hakk i hæl og gir uttrykk for misnøye i form av bjeffing når jeg er i kjelleren eller henter post. Dette er noe jeg gjør hver dag så hun burde være vant med det. Jeg er usikker på om jeg bare skal fortsette med dette en stund til før jeg går et hakk videre? Jeg ser ikke for meg at jeg skulle kunne kle på meg og gå ut uten henne, men et sted må man jo begynne.

Jeg begynner stort sett med en gang.. Ofte så må jeg det uansett fordi jeg har en annen hund som gjerne vil ha litt lengre tur enn det den får sammen med valpen helt i starten, trening osv. Heldigvis har det fungert bra her og valpene har tatt det bra så det har ikke vært noe problem. 

Men om valpen ikke tåler det noe særlig så er det nok ikke noe smart å øke på lengden nå før den er komfortabel med det du allerede gjør. For det du gjør nå er jo også en start på hjemme alene treningen, selv om det bare er små steg enda. Og selv om du kanskje ikke bør øke tiden du går fra han enda så kan du jo gjøre andre grep, feks trene på at han ikke får fotfølge deg hjemme, gå ut flere små turer pr dag ca samme lengde som å hente posten, forsøke om det er noen forskjell om valpen er litt sliten når du går ut? Eller om du gir den noe å tygge på samtidig som du går ut? 

Edit: Om det er negativt å begynne sent med hjemme alene treningen tror jeg er ganske individuelt. For noen blir det kanskje vanskeligere for andre kan det være en fordel. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også nesten med en gang, men til gjengjeld brukte jeg lang tid og tok det veldig gradvis. Bare sekunder i starten. Når vi kom opp i litt lengre intervaller hadde jeg kameraovervåkning sånn at jeg var sikker på å alltid komme tilbake før hun ble urolig, sånn at hun ikke skulle få noen negative assosiasjoner med å være alene. Har i dag en supertrygg hund som overhodet ikke har noen problemer med å være alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den første, så startet jeg ganske tidlig og brukte mye tid på det. Hun var, og er fortsatt, en skikkelig borrelåshund og det gikk veldig trått i starten. Hun peip, hylte og bar seg i starten og det gikk med museskritt framover med å bygge på sekunder for sekunder. Jeg hadde god tid, og til slutt så løsna det. Jeg er usikker på hvordan det hadde blitt om jeg hadde begynt senere. Kanskje hadde det gått lettere da.

Med nr. 2 har jeg brukt lengre tid. Hun er en veldig annerledes type en min første. Hun er selvstendig, ingen borrelåshund. Hun har sterke meninger som hun gir klart uttrykk for. Jeg gav opp en periode fordi vi fikk null framgang, selv om jeg brukte samme metode som hund nr- 1. Hun stressa og peip når jeg dro fra henne. Jeg tror ikke det var det at hun var alene i utgangspunktet hun ikke likte, hun bare syntes det var teit og gav høylytt beskjed om det. Nå er hun snart 10 mnd. og det er de siste 4 ukene vi hun har vært skikkelig alene hjemme i leiligheten. Da har jeg videoovervåkning og gikk i fra henne 40 min første gangen. Det var null problem. Brydde seg ikke. Nå har hun vært alene i 6 timer på det lengste og er ikke urolig. Hun finner på en del ramp da, men hun virker ikke engstelig. Bare kjeder seg litt. 

Jeg tror ikke det er en ulempe å begynne litt senere om du faktisk har muligheten til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også startet ganske tidlig. Selv med forrige hunden som fikk være med på jobb startet jeg relativt raskt. Men begynt veldig i det små, feks med å gå på do alene eller gå med søpla eller sånne ting. Bare for å venne de til at det er greit at jeg kommer og går litt uten at det er noen grunn til panikk av den grunn... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Pixie skrev:

Min 4 mnd gamle valp ser ut til å akseptere sånne ting som at jeg går på do alene, dusjer med stengt baderomsdør, går ut med søpla og går til postkassa ganske greit, han klorer kanskje litt på døra før han finner på noe annet eller bare legger seg ned og venter. Men om han ser at jeg kler på meg og tar med meg sekk/veske blir han helt tulling når jeg går selv om sambo er hjemme, som om han skjønner at jeg da blir borte en stund. Vi har øvd på at det skal være moro at jeg går og ganske likegyldig at jeg kommer hjem, med godbitsøk på gulvet eller frossen kong å kose seg med som han får rett før jeg går, men han hyler og skraper på døra i fem til ti minutter før han legger seg ved døra for å vente. Dette da selv om sambo er hjemme sammen med ham. Han kan ligge og sove eller slappe av steder i leiligheten han ikke ser meg, men for det meste flytter han seg etter hvor jeg er. Til tider er han borrelåshund ja, tusler etter med snuten i knehasen min omtrent. Så vi har ikke begynt å trene på å være alene hjemme lenge ennå, men det er kanskje dumt? Bør jeg bare hoppe i det og begynne å stå på trappa og vente? 

Hva med å ta på deg klær og bag osv. når du f.eks. skal hente posten eller gå med søpla, sånn at det ikke blir en negativ assosiasjon for han at du tar på deg dette? At du kler på deg tenger ikke bety at du blir lenge borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...