Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier eller Mops


push
 Share

Recommended Posts

Hei, vi har tenkt å få oss en Boston Terrier eller Mops. Vi er interessert i en hund som er først og fremst har bra helse, men likevel vært gøy å gått på utstilling med hunden om vi fikk lyst til dette. Det er mange oppdrettere, men mange av disse har ikke internettside eller ikke oppdatert på 2 år eller lignende. Derfor lurer jeg på om dere kan anbefale noen seriøse boston terrier oppdrettere der ute som vi kan ta kontakt med, som har bra rykte for å avle frem friske hunder ettersom vi ikke har lyst på en hund som skal være mye syk. Vi hadde i grunn tenkt oss en mops, men etter litt lesing på internett og låning av mops av og til har vi skiftet litt og litt over til Boston Terrier. Finnes det bra mopseoppdrett der ute med mopser som ikke sliter med pusting, dårlig kondis og helseproblemer? Hvis så tilfelle gjerne anbefal meg oppdrett :)

Setter også pris på om dere kan forteller meg fordeler og ulemper med mops i forhold til boston terrier.

Mvh
push

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Artemis skrev:

Hvis du ønsker deg en hund med god helse, så velger du ikke en slik rase.

Jeg har enda til gode å møte en mops som ikke sliter med pusten. Dessverre.

Jeg kan dessverre ikke si noe annet enn dette. Jeg er veldig, veldig enig.

Nå har jeg jobbet i dyrebutikk i straks 3 år, og mops har vært en veldig populær rase en stund nå, så jeg har sett veldig mange av dem. Jeg kan, dessverre, si med hånda på hjertet at jeg ikke har møtt en eneste mops som jeg regner som frisk (i den forstand at den klarer å puste ordentlig). De har gryntet og gryntet i hvert eneste pust, og man ser at de sliter med å holde følge...
(Jeg sier ikke at det ikke finnes mopser som klarer å puste nogenlunde ok, det gjør det sikkert, men min personlige mening er at det ikke er greit å støtte en rase som mops på det stadiet den er på nå.. Det synes jeg er ufattelig trist, for de er jo veldig herlige vesener.)

Boston Terrier virker til å ha mye bedre pust. De virker jo til å ha mer snute, ikke så mye rynker og bedre kroppsbygning.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, push skrev:

Okei takker, da blir det nok boston terrier. Er det noen oppdrett å anbefale?

Mulig jeg har uheldige erfaringer men min erfaring med bekjentskap med en Boston terrier gjennom 7 år er en hund som forsåvidt er sprekt bygget, men som har sørget for STORE utgifter til veterinærbehandling pga utstående øyne og absolutt ingen evne til å passe på seg selv ved turer løs og lek med andre hunder (han har nå i praksis to øyne som er totalt ødelagt). I tillegg til at han må avbrytes i løping og lek til stadighet fordi pusten er helt på utur... Sånn rent fysisk ser ikke han mer ekstrem ut enn de andre jeg har sett på utstilling og på tur rundt omkring. Men sprekere enn mops er de nok, sånn generelt. Og som sagt, jeg har ikke allverdens erfaring (har bare blitt rimelig skremt av han jeg kjenner). Mentalt er han en superhund, da, som selskapshund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En bekjent m.fl har importert noen Boston terriere fra Hessenvilla, og jeg ser at både Presley og Lucky som jeg har møtt har noe lengre neseparti enn de andre hundene deres fra andre linjer. Vet ikke hvor oppdatert hjemmesiden deres er men de svarer nok sikkert på eventuelle spørsmål interesserte måtte ha. Kennelnavn er Bontelabo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei. Jeg har oppdrett av Boston Terrier, og har inntrykk av at storparten av rasen har god helse. 
Jeg er veldig opptatt av helse, og prøver å avle frem hunder med sunne luftveier. Dvs at de skal ha åpne nesebor og ikke lage lyd ved normal aktivitet. Noen av mine lager lyd under aktivitet, andre som aldri har ytret et snork, selv etter agilitytrening. Flere og flere bruker sine boston terriere til hundesport, de er smarte, lærevillige og kjappe hunder. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...