Gå til innhold
Hundesonen.no

tips til nybegynner?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi er ganske ferske så ikke lenge vi har fått øvd. ☺ begynte å øve på stå for ca 2 uker siden og gjør det bare inni mellom. Han står utrolig pent da pg alltid parallelt med labbene uten jeg noen gang har korrigert han. Får se litt på trening å se om det kan hjelpe å droppe godbiter. Men med en gang han skjønner det ikke er noe å hente gidder han ikke være med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Superfornøyd med i dag. Gikk prikkfritt både i klassen og gruppefinale. Super kjekt. Kjekt og dra hjem med BIR valp selv om vi var eneste. Er dog en del i kritikken jeg ikkw forstår. Som g. Bal head o

I dag har vi vært på siste valpeshow. Gikk utrolig fint og løp bra, sto bra og dommer fikk se på tennene. Utrolig kjekt? ble enda en BIR det☺ neste er i Mai men da er det litt mer seriøst med junior?

Må si at samboer fikk blod på tann. Har snakket så mye dritt om utstilling men etter å ha vært med i helga er han super gira å vil kjøre landet rundt på utstillinger. Haha. I dag sa han at han skulle

Posted Images

På 5.2.2016 at 9:29 PM, Monikawt skrev:

Litt OT, men har du (eller noen andre) hørt noe om at helstrup skal bli forbudt på utstilling etterhvert nå? Ei på utstyrsstand på leto forrige helg som fortalte det til meg når jeg spurte etter kjettinghalvstrup.

Jeg kan ikke huske å ha hørt noe om akkurat det - jeg vet det er restriksjoner på bruk av galge, for eksempel, og bruk av helstrup gir heller ikke blankofullmakt til å være idiot. Men det er mulig det har vært snakk om uten at jeg har fått det med meg. Det er jo klare regler på dyrevelferd i forhold til varm og kald bil og tilsvarende, men en hund i halvstrup kan jo ikke bli tauet ufint rundt i ringen. 

Nei, jeg har ikke noe svar, er konklusjonen :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Akkurat nå, Wildlife skrev:

Da har jeg fått pm. Viser seg at jeg stiller alene i klassen. Noen som kan si meg fordeler og ulemper på dette i valpeklasse? :)

Fordelen er jo at du vinner klassen uansett. :P

Ulempen med å være eneste hund er jo at du ikke får sammenlignet din hund med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vinner... man går vel ikke videre uansett? :)

Kan vel få good/very good og så er det ferdig for vår del? Eller... er jeg på bærtur? :)

Regner ikke med å gjøre det så bra fordi halen detter ned og han ser så lang ut i ryggen da pluss han er veldig unghund til sinns og tuller en del. Men vi tar det som trening. Trost vi er den eneste i ringen da da det jo ikke blir trening på det vi trenger da. Men men. Gru gleder oss.

 

Forresten. Hvor bør man feste startnummeret? På armen, ene siden av bryste, livet eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Line skrev:

Valper får ikke kvalitetsbedømmelse som very good og excellent, det kommer først i offisielle klasser. Det er svært sjelden at en dommer holder tilbake BIR på valp, og da skal i få fall gjerne valpen ha store diskvalifiserende feil.

Aha. Hvordan dømmes det i valpeklasse om det er flere da? :)

edit: er det bare så enkelt at en valp blir bir og så ferdig liksom? :)

Blir meget forvirra. Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du kan forberede deg på lange dager, hehe, da du mest sannsynlig skal i gruppa begge dager. :P

HÅPER vi sees i gruppa :P

Skal stille samojed, men det var 4 ene dager og 2 andre dagen, hehe. Så da gjennstår det å se om det blir meg eller noen av de andre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sasha&Kiara skrev:

Ja du kan forberede deg på lange dager, hehe, da du mest sannsynlig skal i gruppa begge dager. :P

HÅPER vi sees i gruppa :P

Skal stille samojed, men det var 4 ene dager og 2 andre dagen, hehe. Så da gjennstår det å se om det blir meg eller noen av de andre :P

Woho. Samojed er favoritten min etter malamute?? er noen fra klubben som stiller samojed der tror jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Wildlife skrev:

Det skal det?? første gang ever i ring så er jo en smule spent da.

Når jeg stilte for første (og andre :P) gang på valpeshow gav jeg beskjed om at jeg aldri før hadde stilt ut til ringsekretæren. Begge dommerene og ringsekretærene var veldig forståelsesfulle og guidet meg fint gjennom det hele sånn at både valpen og jeg gikk ut av ringen med en fin opplevelse :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

To spm.

Står vi skal i ringen rundt 10.30. Når bør vi da senest være på plass? Er en del vi må ordne på morgenen. 

Nr 2. Hvis vi blir BIR. Bør vi da være på utstillingsområdet hele tiden eller kan vi dra og komme tilbake da det står at finalene går etter barn og hund kl 13:30. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wildlife skrev:

To spm.

Står vi skal i ringen rundt 10.30. Når bør vi da senest være på plass? Er en del vi må ordne på morgenen. 

Nr 2. Hvis vi blir BIR. Bør vi da være på utstillingsområdet hele tiden eller kan vi dra og komme tilbake da det står at finalene går etter barn og hund kl 13:30. 

Personlig liker jeg å være ved utstillingsringen senest en time før rasen begynner, mens andre synes det er helt greit å komme fem minutter før. Hvis du føler du har mye du må gjøre, så er det jo like greit å beregne god tid - om du reiser med bil, kan jo valpen hvile i bilen mens du kommer deg på plass inne, sonderer terrenget og lander.

Det er ingenting som tilsier at du må være på utstillingsplassen fram til finalene - dobbeltsjekk gjerne i sekretariatet når finalene skal begynne, i fall det er noen endringer, og beregn å komme i god tid - plutselig må de endre på noen rekkefølger fordi en dommer skal rekke et fly eller det er forsinkelser i en ring, og lignende. 
Jeg har selv dratt hjem med en valp som var ferdig i ringen 0915, og skulle i gruppa 1500. Jeg bodde 3 km fra hallen, og kom rett fra fest, så jeg dro hjem for å sove :D Ellers legger jeg ofte valpen i bilen (om det er temperaturer til det) om det er lenge å vente til gruppa, så den ikke er utslitt før det teller (forutsatt at valpen trives i bilen og er komfortabel med å være alene der, selvfølgelig).

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SFX skrev:

Personlig liker jeg å være ved utstillingsringen senest en time før rasen begynner, mens andre synes det er helt greit å komme fem minutter før. Hvis du føler du har mye du må gjøre, så er det jo like greit å beregne god tid - om du reiser med bil, kan jo valpen hvile i bilen mens du kommer deg på plass inne, sonderer terrenget og lander.

Det er ingenting som tilsier at du må være på utstillingsplassen fram til finalene - dobbeltsjekk gjerne i sekretariatet når finalene skal begynne, i fall det er noen endringer, og beregn å komme i god tid - plutselig må de endre på noen rekkefølger fordi en dommer skal rekke et fly eller det er forsinkelser i en ring, og lignende. 
Jeg har selv dratt hjem med en valp som var ferdig i ringen 0915, og skulle i gruppa 1500. Jeg bodde 3 km fra hallen, og kom rett fra fest, så jeg dro hjem for å sove :D Ellers legger jeg ofte valpen i bilen (om det er temperaturer til det) om det er lenge å vente til gruppa, så den ikke er utslitt før det teller (forutsatt at valpen trives i bilen og er komfortabel med å være alene der, selvfølgelig).

Lykke til!

Tusen takk☺

Vi må reise en time med barna ned til min mor, for så å hente bil på verksted og stoler hos svigermor og dermed kjøre ca 30-40 min til utstillinga☺ så blir tidlig opp. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wildlife skrev:

Tusen takk☺

Vi må reise en time med barna ned til min mor, for så å hente bil på verksted og stoler hos svigermor og dermed kjøre ca 30-40 min til utstillinga☺ så blir tidlig opp. ?

Slik er utstillingslivet ;) Jeg har en rase som nesten alltid er først i ringen, så hvis jeg vil være på parkeringsplassen 0730, da har det blitt noen tidlige morgener. Det har blitt noen netter hvor jeg ikke gidder å legge meg en gang. Men det er jo en grunn til at vi orker det gang etter gang - jeg er innbarka B-menneske, så for min del kunne alle utstillinger begynt rundt 1200. Eller senere. Men jeg kommer meg ut av senga på umenneskelige tidspunkt, gang etter gang, fordi det (som regel) er verdt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe stemmer. Bare litt surt når det egentlig vare tar 20 min å kjøra fra oss til utstillinga. Men men. Begynner å bli klar.

bading å dysjing av hund i dag. Repetere litt med hjelp av mannen og pakle klart det vi trenger☺ forventer langt i fra bra kritikk fordi vi har mye å trene på men han er 8 mnd så vi tar dette som trening for begge sin del. Så jeg vet mer hva det går i til senere og så han får litt erfaring. Han kan finne på å hoppe å sprette å nappe meg i armen og halen faller fort ned. Min feil som ikke har vært obs på å belønne når halen er oppe og så kan han enda finne på å sette seg og han drar gjerne eller spretter når vi løper. Vi har lang vei og gå men blir gøy å bli litt mer bevisst på hva vi bør gjøre☺ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Wildlife skrev:

Hehe stemmer. Bare litt surt når det egentlig vare tar 20 min å kjøra fra oss til utstillinga. Men men. Begynner å bli klar.

bading å dysjing av hund i dag. Repetere litt med hjelp av mannen og pakle klart det vi trenger☺ forventer langt i fra bra kritikk fordi vi har mye å trene på men han er 8 mnd så vi tar dette som trening for begge sin del. Så jeg vet mer hva det går i til senere og så han får litt erfaring. Han kan finne på å hoppe å sprette å nappe meg i armen og halen faller fort ned. Min feil som ikke har vært obs på å belønne når halen er oppe og så kan han enda finne på å sette seg og han drar gjerne eller spretter når vi løper. Vi har lang vei og gå men blir gøy å bli litt mer bevisst på hva vi bør gjøre☺ 

Men verksted er kanskje ikke noe som skjer på hver utstilling? ;)

Valpeshow skal være trening, både for hund og eier, og det er en fin måte å teste på og få med seg erfaring til det blir litt mer seriøst i voksne klasser. De fleste dommere har forståelse for at valper er valper, og finner på litt bøll. Alt kommer smått om senn, det viktigste er at du slapper av i helga, så valpen din kan slappe av, ha det moro, kos dere, og smil uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SFX skrev:

Men verksted er kanskje ikke noe som skjer på hver utstilling? ;)

Valpeshow skal være trening, både for hund og eier, og det er en fin måte å teste på og få med seg erfaring til det blir litt mer seriøst i voksne klasser. De fleste dommere har forståelse for at valper er valper, og finner på litt bøll. Alt kommer smått om senn, det viktigste er at du slapper av i helga, så valpen din kan slappe av, ha det moro, kos dere, og smil uansett. 

Takk for det. Tok bare til meg litt krasse kommentarer av andre hundeeigere sist ringtrening. Tror det ødela litt for meg. 

Han hoppa å nappa veldig i meg og jeg lar han aldri få lov. Er superkonsekvent men får han ikke til å samarbeide. Jobber veldig med dette og regner med det roer seg etterhvert. Og det er kun på kurs/ringtrening han gjør dette. Det er vondt og irriterende og vi jobber og jobber. Kommentarer jeg fikk var blant annet: "hvorfor valgte du en sånnen rase?" "Har du hatt hund før?" Og "gjør han sånn med dommeren i ringen kan dere glemme alt" (først av alt. Ja jeg har hatt hund før men ikke av samme rase. Langt i fra. På mange måter første skikkelige hund for oss. For det andre. Jeg elsker alt med rasen og den passer perfekt til vårt bruk. Alt vi har gjort til nå har gått superfint. Han er 8 mnd så litt sprell regner jeg med og vi er forberedt på å jobbe å jobbe. Å sist men ikke minst: det er kun meg han gjør dette mot. Kommer "dommeren" bort på trening så sier kroppspråket hans "kos kos kos kos!!!!".) Måtte bare forsvare meg litt.? pg så må det nevnes at disse ikke har peiling på rasen og nok dømmer litt. 

men prøver å ikke la dette påvirke meg. Jeg øbsker så gjerne å få vist ham frem for han har et potensiale til å bli en særdeles pen mutte gutt☺ å selv om han tuller litt er han best på jord.?

så jeg gleder meg og er spent.☺ øvelse gjør mester??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Wildlife skrev:

Takk for det. Tok bare til meg litt krasse kommentarer av andre hundeeigere sist ringtrening. Tror det ødela litt for meg. 

Han hoppa å nappa veldig i meg og jeg lar han aldri få lov. Er superkonsekvent men får han ikke til å samarbeide. Jobber veldig med dette og regner med det roer seg etterhvert. Og det er kun på kurs/ringtrening han gjør dette. Det er vondt og irriterende og vi jobber og jobber. Kommentarer jeg fikk var blant annet: "hvorfor valgte du en sånnen rase?" "Har du hatt hund før?" Og "gjør han sånn med dommeren i ringen kan dere glemme alt" (først av alt. Ja jeg har hatt hund før men ikke av samme rase. Langt i fra. På mange måter første skikkelige hund for oss. For det andre. Jeg elsker alt med rasen og den passer perfekt til vårt bruk. Alt vi har gjort til nå har gått superfint. Han er 8 mnd så litt sprell regner jeg med og vi er forberedt på å jobbe å jobbe. Å sist men ikke minst: det er kun meg han gjør dette mot. Kommer "dommeren" bort på trening så sier kroppspråket hans "kos kos kos kos!!!!".) Måtte bare forsvare meg litt.? pg så må det nevnes at disse ikke har peiling på rasen og nok dømmer litt. 

men prøver å ikke la dette påvirke meg. Jeg øbsker så gjerne å få vist ham frem for han har et potensiale til å bli en særdeles pen mutte gutt☺ å selv om han tuller litt er han best på jord.?

så jeg gleder meg og er spent.☺ øvelse gjør mester??

Ikke alle er gode pedagoger, selv om de kan mye om "faget" sitt.

Det kan jo hende at du blir litt nervøs på ringtrening, så merker han det, og skal dempe ved å finne på noe tull og få deg til å tenke på noe annet? Jeg hadde ei tispe jeg konkurrerte i lydighet med, og jeg kunne bli så nervøs på stevnene - og da syntes hun at jeg var teit, og fant på egne ting. Jeg gikk for en lydighetsdommer som ba meg om å trene før jeg meldte på, og det såret noe enormt, for jeg visste at hunden kunne så mye mer når vi trente, og at problemet var mine nerver som kom så mye mer fram på stevner. Det er så lett å dømme en situasjon en ikke kjenner hele utbredelsen av.

Det er klart at en valp på åtte måneder tåler å få beskjed om at ting ikke er greit, og det må tas tak i før han blir voksen og enda større. Men samtidig er det valper, med kort konsentrasjon og stor impulsivitet. Hvis han oppfører seg annerledes på trening, så må du bare tilpasse så det blir enklere for ham, hvis hans oppførsel er reaksjon av stress og/eller demping. Hold større avstand til de andre hundene, belønn hyppigere for å hjelpe ham å forstå hva du vil, senk kravene, og alle standard råd. 

Erfaringsmessig vil også mange valper oppføre seg helt anneredes på utstilling enn på trening, fordi ingen ringtrening klarer å replikere en utstillingssituasjon fullstendig. Du kommer til en hall med flere ringer, hundrevis av hunder og mennesker, masse lyder og lukter. Noen blir så overveldet at de blir roligere, og andre blir mer stresset. Men møt opp i god tid, så han rekker å bli varm i trøya, gjør ditt beste, og vær fornøyd med at du møter opp og gjennomfører. Det er ikke alle som kommer så langt en gang ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, SFX skrev:

Ikke alle er gode pedagoger, selv om de kan mye om "faget" sitt.

Det kan jo hende at du blir litt nervøs på ringtrening, så merker han det, og skal dempe ved å finne på noe tull og få deg til å tenke på noe annet? Jeg hadde ei tispe jeg konkurrerte i lydighet med, og jeg kunne bli så nervøs på stevnene - og da syntes hun at jeg var teit, og fant på egne ting. Jeg gikk for en lydighetsdommer som ba meg om å trene før jeg meldte på, og det såret noe enormt, for jeg visste at hunden kunne så mye mer når vi trente, og at problemet var mine nerver som kom så mye mer fram på stevner. Det er så lett å dømme en situasjon en ikke kjenner hele utbredelsen av.

Det er klart at en valp på åtte måneder tåler å få beskjed om at ting ikke er greit, og det må tas tak i før han blir voksen og enda større. Men samtidig er det valper, med kort konsentrasjon og stor impulsivitet. Hvis han oppfører seg annerledes på trening, så må du bare tilpasse så det blir enklere for ham, hvis hans oppførsel er reaksjon av stress og/eller demping. Hold større avstand til de andre hundene, belønn hyppigere for å hjelpe ham å forstå hva du vil, senk kravene, og alle standard råd. 

Erfaringsmessig vil også mange valper oppføre seg helt anneredes på utstilling enn på trening, fordi ingen ringtrening klarer å replikere en utstillingssituasjon fullstendig. Du kommer til en hall med flere ringer, hundrevis av hunder og mennesker, masse lyder og lukter. Noen blir så overveldet at de blir roligere, og andre blir mer stresset. Men møt opp i god tid, så han rekker å bli varm i trøya, gjør ditt beste, og vær fornøyd med at du møter opp og gjennomfører. Det er ikke alle som kommer så langt en gang ;)

Tusen takk☺ veldig oppløftende ord. Nå skal vi ut å slite oss ut litt siden Mr. Isbjørn skal sove inne i natt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse lykke til! Det kommer nok til å gå bra :) 

valpeshow skal bare være koselig og god trening for både valp og eier, som @SFX sier :) 

jeg merker veldig godt hvilket stressnivå jeg ligger på i ringen, via å se på Aron. Er jeg kjempenervøs kobler han ut og snuser, jeg blir enda mer nervøs og får han ikke med meg fram. Denne oppvekkeren kom på europavinneren, så klart :P jeg følte et press som jeg ikke hadde gjort før - eneste junior, og fikk han excellent fikk vi tittel, jeg visste at dommeren kunne være ganske fæl, og jeg hadde flere venner som hadde kommet for å se på oss. For meg var det drepen :P på norsk vinner var det bare meg og samboer, aron stilte i unghundklassen og derfor ikke noe tittelpress (hadde null håp om BIR og NV-tittel), og da hadde vi det SÅ fint i ringen! Han gikk som en drøm og vi hadde fin kontakt!

så.. KOS dere i ringen, ta det som det kommer! Det går nok helt fint :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...