Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold? I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering? Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov. Og til slutt, hvordan er de med barn?

Skrevet

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Skrevet
40 minutter siden, simira skrev:

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Takk :) Jeg vil aldri slippe en hund løs som jeg ikke enten har grei innkalling på, eller som holder seg i nærheten av seg selv. 

Jeg spurte om barn fordi chi jo går for å være skeptiske rundt barn. Har vært heldig med Ayla der, hun elsker unger, og har gjort det helt siden jeg fikk henne, men hun kan jo selvfølgelig føle seg litt utsatt fordi hun er liten, dersom unger blir for ivrige, noe som skjer veldig sjelden. Unga rundt her er forbausende flinke med hunder.

Guest Klematis
Skrevet

Nå kjenner jeg ikke til  keeshund, men jeg kan jo fortelle om lapphunden slik jeg opplever den.

Min lapp kan gå løs, har kort radius, og elsker alt og alle, uansett om det er voksne, barn eller andre dyr.  Slik var den forrige lapphunden jeg hadde også.

Kennelen hun er på innimellom spurte om å få låne henne da de skulle ha besøk av en skoleklasse, fordi hun er så trygg og stødig i hodet. 

Jeg børster min lapp svært lite.

Hun er veldig myk og vennlig og alltid i et strålende humør. Også veldig opptatt av meg, og å jobbe for at jeg skal bli fornøyd.

Skrevet

Kjenner heller ikke til Keeshond, men har møtt noen på tur og de har gått løse.

Vår lapphund er ikke voksen enda, så jeg vet jo ikke helt hvordan han ender opp til slutt, men vår har og en kort radius når han er løs. Veldig interessert i alt av mennesker og hunder så han får ikke gå løs når vi kan treffe på andre for da fortsetter han turen med dem i stedet. :teehe:Kan bjeffe på hunder i bånd, men opplever dette som frustrasjonsbjeffing mer enn aggresjon. Skal nusse og leke med de hundene han får hilse på.

Veldig interessert og glad i barn, men er fortsatt litt voldsom og kan finne på å stjele votter og luer hvis han er i riktig humør. 

Børster også vår lapp lite. Mest før og etter en dusj når han trenger det, men han dusjes også lite. Skiten drysser av han når han er blitt tørr. :yes:

Han har nå blitt en unghund og jeg synes han krever en god del for å være fornøyd. Får seg en god tur før jobb og en lang tur etter vi kommer hjem. Vi trener i tillegg en del, enten på kurs eller hjemme. Hvis vi ikke gjør dette blir han slitsom å ha inne. Jeg satser på dette roer seg etterhvert når han blir voksen. :)

 

Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Kan ingenting om keeshound, har bare møtt en ved navn Reidar en gang når lapphunden min (med navn Thorvald :P ) var valp, men den var nå trivelig ihvertfall :P 

Sitat

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Ganske likt lapphundlivet til min, vi trener noe organisert da, men det går i perioder :) Går heller lange skogsturer enn å ta en joggetur, men hender samboer jogger litt med ham da :) 

Sitat

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold?

Ekstremt variabelt. De fleste jeg kjenner kan gå løs de fleste plasser, men det er endel individer som er helt umulige og som stikker på eventyr for en god fisk. De er jo også ganske selvstendige og stort sett "trygge i seg selv" om du skjønner, så noen sliter mye med det :P Enkelte i rasen har jakt og er avlet litt mot jakt, men det er ikke slik de opprinnelig skal være. Fikk høre en gang at finske lapphunden skal kunne støkke opp viltet, men ikke jage det langt. De skulle jo vokte reinsdyrflokken, så det hadde jo vært upraktisk om de stakk langt av gårde, derimot praktisk om de fikk vilt unna flokken. Min oppfører seg gjerne sånn, sjeldent han jager mer enn 10 meter før han er fornøyd med jobben og kommer tilbake. Unntaket er katter :lol: Dog er det enkelte linjer som er avlet mer på jakt og har litt mer jakt enn som så.

Sitat

I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering?

Den jeg traff var ikke skeptisk, men ganske trivelig. Lapphunder som er utprega skeptiske til folk er det noe feil med :) 

Sitat

Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov.

1 til 2 ganger uka var mye :lol: Neida, men jeg børster nok en god del sjeldnere enn det nå som han er voksen. Var litt oftere som unghund. Min har god og korrekt pelskvalitet da, så floker er ikke-eksisterende. Røytinga er litt styr, men et par gode gjennombørstinger ute sammen med et bad får gjort mye :) Bading gjør vi sjeldent her i hus, men vi bor jo greit til og han blir sjeldent møkkete. Byhund eksempelvis vil nok bades oftere :) 

Sitat

Og til slutt, hvordan er de med barn?

Her kunne jeg delt en million søte bilder, men siden barna syns så kan jeg ikke :teehe: Min er veldig ålreit rundt barn. Interessert og vil gjerne "være med", uten å være oppi ungen hele tida eller bli masete. Babyer vil han gjerne være i nærheten av, eksempelvi ligge vedsiden av på gulvet og bare følge med. Litt større barn(barnehage/barneskole) har han vært mindre med, men stort sett så er det kjekt å få hilse på og være sammen med, og han er veldig rolig rundt de, altså på den måten at han ikke vil leke eller lar seg herje opp, men kan gjerne få litt kos. Men det er også med vilje fra min side, da han tross alt er besøkshund på barneavdelinga på sykehuset er det mer den egenskapen vi trenger enn en som vil kaste ball i evigheten :P Samt at han er litt ferdinand-typen. Men der er det jo individuelle forskjeller såklart. Men vi har ihvertfall vært nøye på det med lek og sånn, eksempelvis hadde vi den 2-årige sønnen til naboen på besøk i hagen vår i sommer, da lekte vi alle sammen med en av lekefotballene til Thorvald, og når guttungen hadde ballen gikk aldri Thorvald og tok den, og sparket gutten ballen til ham gikk han rolig å hentet den. Var det en av oss derimot ville han gjerne ha drakamp og prøvde å stjele ballen :P 

Eller jo, gjøre triks liker han å gjøre med unger da :P For et par år siden dukket en gutt i nabolaget plutselig opp i hagen og lurte på om han kunne hilse på Thorvald. Joda svarte jeg, vi var nå ute og bygde gjerde uansett, så gutten fikk litt godbiter og fikk leke og holde på. Skulle bare visst hvor mange triks han "lærte" Thorvald den halvtimen, jeg hadde ikke hjerte til å si han kunne de fra før :teehe: 

10568783_10154569737845341_8844455439278

Skrevet

Jeg har truffet et par keeshonder, men kjenner de ikke i særlig grad. Den ene trente jeg i klubb med og den gikk agility. Makan til bedagelig og "gjør som jeg vil"-hund, men det var i det minste veldig underholdende å se på :P De jeg har truffet har ikke virket skeptiske.

Skrevet

Ut i fra det rasebeskrivelsene sier om de to rasene fremstår Keeshund som en enkel, sindig, glad og fin familiehund. Jeg ser for meg at den er mer kjæledegge enn finsk lapphund, som krever litt mer og som kanskje også er hakket mer arbeidsvillig. :) Ser også ut til at Kees'en har mindre jaktinnstinkt. Men det er bare mine direkte tolkninger. De Keeshondene jeg har sett i forbindelse med utstilling "smiler" og ser riktig så søte ut med all den fluffy pelsen sin!

De er jo nært beslektet med de andre tyske spitz-rasene - pomeranian, kleinspitz, mittelspitz og grosspitz. Vil tro det er mange fellestrekk variantene i mellom. 

Skrevet

En venninne har en keeshound. Kjempe herlig liten sak! Vært stallhund hele livet og bor nå på går med sau og hest. Ikke skeptisk til fremmede, men han kan bjeffe litt om han blir veldig usikker eller veldig gira. Selvstendig og veldige sta er han også. Blir med på alt og trives så lenge han får være sammen med folk :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...