Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapphund vs. Keeshond


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold? I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering? Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov. Og til slutt, hvordan er de med barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, simira skrev:

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert.

Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Takk :) Jeg vil aldri slippe en hund løs som jeg ikke enten har grei innkalling på, eller som holder seg i nærheten av seg selv. 

Jeg spurte om barn fordi chi jo går for å være skeptiske rundt barn. Har vært heldig med Ayla der, hun elsker unger, og har gjort det helt siden jeg fikk henne, men hun kan jo selvfølgelig føle seg litt utsatt fordi hun er liten, dersom unger blir for ivrige, noe som skjer veldig sjelden. Unga rundt her er forbausende flinke med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå kjenner jeg ikke til  keeshund, men jeg kan jo fortelle om lapphunden slik jeg opplever den.

Min lapp kan gå løs, har kort radius, og elsker alt og alle, uansett om det er voksne, barn eller andre dyr.  Slik var den forrige lapphunden jeg hadde også.

Kennelen hun er på innimellom spurte om å få låne henne da de skulle ha besøk av en skoleklasse, fordi hun er så trygg og stødig i hodet. 

Jeg børster min lapp svært lite.

Hun er veldig myk og vennlig og alltid i et strålende humør. Også veldig opptatt av meg, og å jobbe for at jeg skal bli fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner heller ikke til Keeshond, men har møtt noen på tur og de har gått løse.

Vår lapphund er ikke voksen enda, så jeg vet jo ikke helt hvordan han ender opp til slutt, men vår har og en kort radius når han er løs. Veldig interessert i alt av mennesker og hunder så han får ikke gå løs når vi kan treffe på andre for da fortsetter han turen med dem i stedet. :teehe:Kan bjeffe på hunder i bånd, men opplever dette som frustrasjonsbjeffing mer enn aggresjon. Skal nusse og leke med de hundene han får hilse på.

Veldig interessert og glad i barn, men er fortsatt litt voldsom og kan finne på å stjele votter og luer hvis han er i riktig humør. 

Børster også vår lapp lite. Mest før og etter en dusj når han trenger det, men han dusjes også lite. Skiten drysser av han når han er blitt tørr. :yes:

Han har nå blitt en unghund og jeg synes han krever en god del for å være fornøyd. Får seg en god tur før jobb og en lang tur etter vi kommer hjem. Vi trener i tillegg en del, enten på kurs eller hjemme. Hvis vi ikke gjør dette blir han slitsom å ha inne. Jeg satser på dette roer seg etterhvert når han blir voksen. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg hadde i grunn sett meg ut Finsk lapphund som hund nr 2 etter hvert (med et hemmelig ønske om en grå en), men tittet på hunder og oppdaget plutselig Keeshond. De er jo nokså like av utseende og en del andre ting, etter det jeg har lest de siste dagene, men hva er forskjellene? Noen som har erfaring fra begge rasene, evt. møtt begge? Hvem vil i så fall passe best til meg?

Kan ingenting om keeshound, har bare møtt en ved navn Reidar en gang når lapphunden min (med navn Thorvald :P ) var valp, men den var nå trivelig ihvertfall :P 

Sitat

Vi går ikke kjempelange turer, noen kilometer de fleste dager, er uansett ute minst en time hver dag (bortsett fra når det har vært så kaldt, men det er jo med en chi, en spisshund blir noe annet). Jogging og sykling er ikke min greie, det er jeg for bedagelig og tjukk til. Jeg trener ikke noe aktivt, sånn type organisert, men kunne gjerne tenke meg litt hobbyhindergreie i hagen. Vi trener også hobbyspor med Ayla. 

Ganske likt lapphundlivet til min, vi trener noe organisert da, men det går i perioder :) Går heller lange skogsturer enn å ta en joggetur, men hender samboer jogger litt med ham da :) 

Sitat

Jeg vil gjerne kunne ha hunden løs, og har lest at Keeshond har lite jakt i seg. Hvordan er lapphunden i forhold?

Ekstremt variabelt. De fleste jeg kjenner kan gå løs de fleste plasser, men det er endel individer som er helt umulige og som stikker på eventyr for en god fisk. De er jo også ganske selvstendige og stort sett "trygge i seg selv" om du skjønner, så noen sliter mye med det :P Enkelte i rasen har jakt og er avlet litt mot jakt, men det er ikke slik de opprinnelig skal være. Fikk høre en gang at finske lapphunden skal kunne støkke opp viltet, men ikke jage det langt. De skulle jo vokte reinsdyrflokken, så det hadde jo vært upraktisk om de stakk langt av gårde, derimot praktisk om de fikk vilt unna flokken. Min oppfører seg gjerne sånn, sjeldent han jager mer enn 10 meter før han er fornøyd med jobben og kommer tilbake. Unntaket er katter :lol: Dog er det enkelte linjer som er avlet mer på jakt og har litt mer jakt enn som så.

Sitat

I følge Canis sine nettsider, er Keeshond skeptiske til fremmedfolk. Hvor fremtredende er det, i forhold til lapphund, og kan det unngås med god sosialisering?

Den jeg traff var ikke skeptisk, men ganske trivelig. Lapphunder som er utprega skeptiske til folk er det noe feil med :) 

Sitat

Pelsstell har jeg inntrykk av at er nogenlunde likt hos begge raser, børsting 1 til 2 ganger i uka utenom røyteperioder, og bading ved behov.

1 til 2 ganger uka var mye :lol: Neida, men jeg børster nok en god del sjeldnere enn det nå som han er voksen. Var litt oftere som unghund. Min har god og korrekt pelskvalitet da, så floker er ikke-eksisterende. Røytinga er litt styr, men et par gode gjennombørstinger ute sammen med et bad får gjort mye :) Bading gjør vi sjeldent her i hus, men vi bor jo greit til og han blir sjeldent møkkete. Byhund eksempelvis vil nok bades oftere :) 

Sitat

Og til slutt, hvordan er de med barn?

Her kunne jeg delt en million søte bilder, men siden barna syns så kan jeg ikke :teehe: Min er veldig ålreit rundt barn. Interessert og vil gjerne "være med", uten å være oppi ungen hele tida eller bli masete. Babyer vil han gjerne være i nærheten av, eksempelvi ligge vedsiden av på gulvet og bare følge med. Litt større barn(barnehage/barneskole) har han vært mindre med, men stort sett så er det kjekt å få hilse på og være sammen med, og han er veldig rolig rundt de, altså på den måten at han ikke vil leke eller lar seg herje opp, men kan gjerne få litt kos. Men det er også med vilje fra min side, da han tross alt er besøkshund på barneavdelinga på sykehuset er det mer den egenskapen vi trenger enn en som vil kaste ball i evigheten :P Samt at han er litt ferdinand-typen. Men der er det jo individuelle forskjeller såklart. Men vi har ihvertfall vært nøye på det med lek og sånn, eksempelvis hadde vi den 2-årige sønnen til naboen på besøk i hagen vår i sommer, da lekte vi alle sammen med en av lekefotballene til Thorvald, og når guttungen hadde ballen gikk aldri Thorvald og tok den, og sparket gutten ballen til ham gikk han rolig å hentet den. Var det en av oss derimot ville han gjerne ha drakamp og prøvde å stjele ballen :P 

Eller jo, gjøre triks liker han å gjøre med unger da :P For et par år siden dukket en gutt i nabolaget plutselig opp i hagen og lurte på om han kunne hilse på Thorvald. Joda svarte jeg, vi var nå ute og bygde gjerde uansett, så gutten fikk litt godbiter og fikk leke og holde på. Skulle bare visst hvor mange triks han "lærte" Thorvald den halvtimen, jeg hadde ikke hjerte til å si han kunne de fra før :teehe: 

10568783_10154569737845341_8844455439278

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet et par keeshonder, men kjenner de ikke i særlig grad. Den ene trente jeg i klubb med og den gikk agility. Makan til bedagelig og "gjør som jeg vil"-hund, men det var i det minste veldig underholdende å se på :P De jeg har truffet har ikke virket skeptiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut i fra det rasebeskrivelsene sier om de to rasene fremstår Keeshund som en enkel, sindig, glad og fin familiehund. Jeg ser for meg at den er mer kjæledegge enn finsk lapphund, som krever litt mer og som kanskje også er hakket mer arbeidsvillig. :) Ser også ut til at Kees'en har mindre jaktinnstinkt. Men det er bare mine direkte tolkninger. De Keeshondene jeg har sett i forbindelse med utstilling "smiler" og ser riktig så søte ut med all den fluffy pelsen sin!

De er jo nært beslektet med de andre tyske spitz-rasene - pomeranian, kleinspitz, mittelspitz og grosspitz. Vil tro det er mange fellestrekk variantene i mellom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne har en keeshound. Kjempe herlig liten sak! Vært stallhund hele livet og bor nå på går med sau og hest. Ikke skeptisk til fremmede, men han kan bjeffe litt om han blir veldig usikker eller veldig gira. Selvstendig og veldige sta er han også. Blir med på alt og trives så lenge han får være sammen med folk :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...