Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er det å stille en hund kontra to hunder i forskjellige klasser med samme handler? Med en hund så kan man bare ta med en stol og vann og utstillingsbånd og å titte rundt og å bruke tid på den ene hunden.? Men hvis man kun er en handler med to hunder må man i tillegg til over også ta med hundebur. I tillegg blir det stress med overlapping hvis man skal inn rett etter hverandre. Stress med å ta inn hunden som er blitt stilt ut inn i buret, ut med den andre hunden, lukke hundeburet, ta ny lapp og nummer på armen, og å forte seg inn i ringen der alle står å venter.? Er dette stress? Eller synes dere ikke det er noe stress? Jeg er sånn både og. Vet ikke helt hva jeg synes egentlig? Sorry for dårlig formulering .

Skrevet

For min del er det stress da jeg alltid er alene om å håndtere mine hunder. Jeg må i så fall ha helt klare rutiner for hva jeg gjør slik at jeg ikke skal stresse for mye. Det største problemet er vel helst at jeg har langhåra hunder som jeg helst vil få børstet over før jeg tar dem inn i ringen. Jeg børster selvsagt hundene når vi kommer til utstillingen slik at de er klare for ringen, men jeg vil helst ta en siste finish rett før vi skal inn i ringen også - og det rekker jeg  jo ikke om den ene skal inn rett etter den andre, så da blir det litt kjapp  børsting og så inn i ringen. Men det har aldri bydd på problemer, for som Snøfrost sier, ringsekretærene er greie mht til at de venter bittelitt til vi er klare. 

  • Like 1
Skrevet

Personlig har jeg med grinder (jeg bruker sjelden bur) uansett om jeg har med en eller tre hunder, fordi jeg ønsker ikke å basere en hel utstillingsdag på å taue hunden rundt i hallen - hunden fortjener å få hvile skjermet fra inntrykk av alt mulig i et sted som er litt rolig, samt at jeg mener det reduserer sjansen for å dra med seg smitte hjem hvis hunden ikke har hilst på alt av dyr. Valper skal sosialiseres, men voksne, stabile hunder trenger ikke å ha det sosialt.

Så utstyrsmessig er det liten forskjell for meg om jeg tar med en eller flere, men jeg har begge kjønn så jeg må ha en alternativ plan for når det er løpetid og hannhunden ikke kan være i samme grind som tispa.

Jeg anser meg som en relativt rutinert og erfaren utstiller, så jeg synes det går greit, men jeg merker likevel stor forskjell på de utstillingene jeg stiller en og stiller flere. Jeg er genuint opptatt av min egen rase, og jo flere hunder jeg stiller jo mindre får jeg sett av de andre som stilles. Så det er utstillinger - særlig i utlandet - hvor jeg har vurdert å melde på færre eller ingen hunder for å få sett mer av det som stilles. På norske utstillinger kjenner jeg stort sett hundene, men for eksempel på EDS i høst så stilte jeg tre tisper i tre klasser, og fikk ikke sett en dritt (hannhundene ble bedømt parallelt i annen ring) - jeg dro hjem uten å være helt sikker på hvem som vant, og da har det vært hektisk!

Hvis to hunder skal potensielt konkurrere mot hverandre, trenger jeg også å vite at jeg har noen som kan hjelpe meg med en hund. 

Jo flere hunder du tar med deg på utstillingen, jo flere har du jo ansvar for at skal bli luftet, skal ha vann og skygge, skal sees etter. Stresset er ikke å bytte hund mellom to klasser, det er hele dagen en har mer å ta seg av.

Også synes jeg det er mer slitsomt på fredagen om jeg må klippe og bade tre i stedet for en hund, hehehehe!

Når det er sagt - har jeg flere hunder i utstillingskondisjon, er det veldig bortkasta tid å bare ta med en av dem. Utgiftene er ikke påmeldingen. Så skal jeg uansett reise bort, kanskje overnatte, så melder jeg stort sett på mer enn en om det er hensiktsmessig. Over en periode nå så hadde jeg to tisper i åpen klasse, og den ene manglet storcertet, den andre manglet mer. Da stresset jeg ikke med å stille to i samme klasse på nasjonale utstillinger, når den ene tispa uansett ikke trengte de certene. Men jeg meldte på begge på NKK-utstillinger hvis begge hadde pels og jeg trodde dommer kunne like begge eller ikke ante noe om hva dommer ville like. Det er jo fordelen ved å ha flere hunder, at en har litt å velge mellom, i hvert fall for oss med røyteraser.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Skrevet

Jeg har hatt to hunder av ulik rase som jeg har stilt sammen mange ganger. Litt mer pes enn bare en er det jo, men jeg synes det har gått helt fint jeg. Ikke har det kræsjet heller. Og de gangene jeg har trodd at det kom til å kræsje, så har jeg skaffet meg back up handler, eller så har det faktisk vært forsinkelser slik at det har gått bra allikevel. 
Jeg har med bur uansett jeg, for hunden slapper av i det mellom slagene og jeg får også gjort det. Gått på do, kjøpt mat osv. 
Og den eller de som ser til buret har hund(er) med selv, så greit for dem at de kan se etter bur og ikke holde hund(ene) mine i tillegg til sine egne. 
Jeg synes det går helt greit jeg. Og hadde jeg bodd i Norge nå så hadde jeg stilt 3 stk. To av samme rase. Kræsjer det, så prioriterer jeg hvem jeg stiller så sant jeg ikke får handlerhjelp av noen. Men litt mer stress jo flere hunder du har er det jo.
Tralle hadde nok vært tingen da ja :P 

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg.

Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Skrevet
7 timer siden, SFX skrev:

Hvis den hunden reagerte negativt, ville den jo gjort det om den var alene også hver gang eier måtte på do eller skulle kjøpe mat (i mange utstillingshaller får en ikke ta med hunder i spiseområdene). Da er det ikke det å stille flere som er problemet, men hvordan den hunden opplever å være i bur, eller på utstilling, eller alene.

Jeg hadde for øvrig ei tispe som kunne bjeffe i grindene hvis hun så meg i ringen med en annen hund, for hun ble sjalu og "forbanna", og måtte minne meg på hennes eksistens. Så fikk jeg "kjeft" når jeg kom tilbake og tok henne ut, så det var ikke alltid like lett å stille henne rett etter en annen fordi hun ikke landet til å vise seg i ringen. Det vokste hun dog av seg, men å stille veteran hannhund og henne i junior/unghund kunne være en prøvelse.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Skrevet

Jeg har stilt to tisper av samme rase. Riktignok når den ene var junior og unghund, mens den andre var åpen. Har stort sett gått veldig greit. Nå stiller jeg ikke mer enn maks 2 ganger i året, og da kun den ene. To i åpen klasse er ikke noe jeg satser på.

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Tja, på visse uteutstillinger når det er 25-30 grader ute og 20 minutter å gå til bilen - da foretrekker jeg å ha gode grinder å sette hundene i så de har skygge, luft og vann mens jeg går på do og kjøper meg mat. Eller hvis det hall og vinter, så gidder jeg ikke å krysse en skøytebane kalt parkeringsplass flere ganger om dagen for å sette hundene i bilen for å gå på do.

Nå har jeg ofte med mat fordi det er dyrt på flere steder, men det hender jeg må gå fra hundene likevel.

Så er det også slik at utstillingsmiljøet er fylt med masse trivelige mennesker, og det er lett å få hjelp om en bare spør - en trenger ikke en gang å ha samme rase for å kunne spørre en om å se etter hunden mens en løper på do. Jeg har holdt hund fordi eier måtte stille den andre hunden, jeg har holdt et øye med bur og stol for en som måtte finne startnummer i sekretariatet, også videre. En må ikke være hjelpeløs bare fordi en er alene.

Eller så så jeg en fantastisk løsning på en uteutstilling hvor de hadde slike festivalbokser som toalett. Først så jeg bare leonbergeren sitte rett foran boksen, og jeg skjønte ikke helt hva den holdt på med. Hvorfor satt den alene, og hva trodde den skjedde der inne? Men så så jeg lenka som forsvant inn mellom dør og karm - eieren fikk gjort sitt, og hadde relativ kontroll på hunden :D Jeg lurer bare på om folk hadde stilt seg i dokø bak leonbergeren :P

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg har to søsken som siden de var 15 mndr har fulgt hverandre gjennom unghund/åpen/ch/veteran. Tispe og hannhund. Jeg har stresset min del og vel så det, men har alltid møtt smil og forståelse fra dommere og ringpersonell. Alle de ganger jeg har stått som en mindre lur hundeeier og har skullet inn mot meg selv i BIR/BIM, har jeg uten unntak fått hjelp der og da, eller jeg har på forhånd huket fatt i et kjent ansikt og spurt om de har hatt tid just in case. :)  heldigvis har jeg korthårshunder som kun trenger et pusseslinn rett over seg. De har alltid sove i samme bur, aldri noe problem. Det eneste aberet er at man gjerne ikke får sett alt man vil i ringen, men jeg prøver å sniktitte når ikke min hund er i dommerens blikk ;) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...