Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept valp


ProRMK
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

Det er jeg helt enig i :)  

Uansett helt tragisk for begge parter. Og jeg håper ting løser seg for begge!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

Da legger du jo til grunn at dette var noe hunden gjorde med vilje!! Dette kan være et uhell, det trenger ikke å være noe galt med hunden...

En normal helsesjekk er ikke dumt uansett 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig situasjon :( Vet ikke hva jeg ville gjort selv om jeg var på den ene eller andre siden. Jeg synes det må taes på alvor og følges opp, samtidig så husker jeg da jeg selv hadde store hunder. Jeg var livredd for at de f eks skulle skade noen bare ved å tråkke på de eller gå på de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. 

Jeg er ikke enig. Jeg passet en valp(12 uker) en helg sammen med min voksne tispe. Jeg hadde gjemt bort både fôrboks og matskål, men den ene kvelden skulle jeg inn i boden for å finne mat til den voksne og valpen diltet etter uten at jeg fikk det med meg. Da smalt det fra min voksne, som var mye større enn valpen og skulle sette den skikkelig på plass. Jeg reagerte raskt og fikk fjernet henne på et sekund, så valpen kom unna med skrekken. Det var minst samme str, forhold som i saken her oppe. Hadde ingen vært til stede, så kan det være valpen hadde blitt skadet. Ut over det gikk hun godt sammen med valpen og jeg passet så klart på at det ikke fikk gjenta seg igjen resten av oppholdet. 

Så, et halvt år senere kjøpte jeg valp, og hadde samme rutiner. Gjemt bort både fôrboks og matskål. Slik hadde jeg det inntil de var blitt trygge på hverandre. Snakk om etpar-tre uker. Så satte jeg fram boksen igjen og hadde matskåla framme. Valpen kunne traske rett bort i matfatet til min voksne uten at hun gjorde mine til å bry seg(til opplysning er min voksne vokst opp med andre hunder og har da kunne ha fôrboks og matskål stående framme uten å bry seg om de andre hundene i husholdningen var bortpå de). Dele var helt greit. Valpen har ikke fått lov til dette, men det har skjedd et par ganger, der vi har vært for uoppmerksomme, inntil hun forsto at hun ikke hadde lov til det. Nå spiser de side om side under oppsyn og har gjort det fra valpen var liten.  

Valpelisens gjelder ikke nødvendigvis fremmede valper, men "innad" i flokken. Min voksne viser ingen ressursforsvar, verken ovenfor mat eller leker mot valpen, men tolererer ikke like mye fra hunder hun ikke kjenner like godt og langt mindre fremmede hunder. Så at alle voksne hunder uten videre skal tillate at en valp valser opp i matfatet pga. valpelisens er det ingen automatikk i og det er heller ikke unormalt. Det ser man jo generelt også. Fremmede voksne hunder er ikke nødvendigvis like tålmodige med valper de ikke kjenner, som med en de kjenner godt. Min voksne tispe er grei med valper, men hun tåler på langt nær like mye av fremmede valper som av "sin egen".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Jeg snakker ikke om en voksen hund som gir en valp korreks. Jeg snakker om voksne som dreper små valper.

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

Enig i det du skriver. Jeg har selv vært tilstede når en stor voksen hund har sagt fra til en 8 ukers valp som var på besøk og tok tyggebeinet til den store hunden (eller om tyggebeinet var valpens, husker ikke helt). Det ble hyl og skrik, og i ettertid oppdaget eieren av valpen at kjeven til valpen var brukket. Den store hunden burde absolutt ikke vært sammen med valpen, men det er lett å være etterpåklok. Han døde forøvrig av alderdom mye senere, men eieren var nok mye mer forsiktig etter den hendelsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...