Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Om et årstid når jeg flytter inn i ett større hus så har jeg planer om å få meg en hund, noe jeg har ønsket meg siden jeg var lita jente og vi hadde hund hjemme. 

Det finnes så uttalige mange fine hunderaser, men tenker kanskje dere kan hjelpe meg og finne den rette rasen. 

Bor i kalde nord og ønsker meg en turglad hund da jeg er ganske aktiv i både fjell og mark. Er vel også vesentlig at dette blir min første hund, så kanskje ikke en rase som krever en erfaren eier, da all erfaring jeg har kommer fra bøker. Er på jobb 8-4, 4 dager i uken, så hunden må kunne være litt alene.. (Har flere bekjente som sliter med å la hunden være alene hele arbeidsdagen, vet ikke om den begrensningen ligger hos hunden eller hos eiers samvittighet)

Har blitt anbefalt Samojed tidligere, noe som flere her oppe har. Virkelig nydelige hunder, men ønsker også å lese meg opp på flere aktuelle raser. 

Mvh førstegangshundeeier

Skrevet

Samojed kan absolutt være en fin førstegangshund, de har sine greier de som de fleste andre, men er etter min oppfatning ihvertfall, ikke spesielt vanskelige hunder. Det som kan være et minus for noen er at det er hunder som sjeldent kan gå løse på tur etter de har blitt voksne iallefall, det er mye jaktinnstinkt, selvstendighet og vanskelig/umulig å kontrollere på akkurat dette punktet. Det finnes jo individer som er greiere enn andre, men sannsynligheten for å få en slik er liten og det er umulig å vite på forhånd, så ønsker man seg hund som kan gå løs så er det lurt å velge noe annet. De er supre som turhunder, men vil du prøve litt andre ting(lydighet, bruks etc) så er det jo kanskje ikke den beste kandidaten.

Finsk lapphund er jo også en fin og ganske enkel hund. Og det er jo mange som kan være aktuelle kandidater egentlig, spørs jo litt på hva du ønsker deg i en hund og hva du vil drive med osv.

Skrevet

Hvis man ønsker seg en lettvint førstegangshund så ville jeg egentlig ha styrt unna spisshundene. Kanskje spesielt eurasier. Dette er ofte egenrådige, ofte sta hunder med mye lyd og ikke noe jeg ville gått for som førstegangshund i det hele tatt. 

  • Like 1
Skrevet

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

  • Like 5
Skrevet
13 timer siden, Mons skrev:

Vil det i all hovedsak være en turkamerat, eller er det noe annet du ser for deg du vil drive med i tillegg? :)

Er ikke så interresert i å stille ut hunden, avle og slikt. Så i all hovedsak bare en turkamerat ja :-)

Skrevet

Om spisshund er en god førstegangshund kommer vel an på hva man egentlig ønsker i en hund. Jeg har aldri personlig eid noe annet en Siberian Huskies, selv om jeg har en del erfaring med andre raser - mange av de før jeg fikk min første egne. Personlig synes jeg jo ikke spisshunder er noe vanskelige, jeg synes de er enkle og ærlige hunder man vet hvor man har til enhver tid. I mange av rasene er også normalen en ganske stødig mentalitet, og de fleste spisshunder har ikke voldsomt mye sykdom heller.

Akkurat Eurasier ville jeg ikke anbefalt, utfra mine preferanser. Eurasier og Chow chow er to raser med utfordringer jeg ikke ønsker i mitt hundehold. Men det betyr jo ikke at de ikke passer utmerket til en annen person?

Det viktigste er at man finner ut hva man ønsker, hva man vil trives med, hvilke utfordringer  man gjerne tar og hvilke man helst ønsker å ikke måtte forholde seg til. Passer rasen inn i dine ønsker på disse feltene så er det vel en stor sjans for at du vil lykkes og trives med hunden.

  • Like 3
Skrevet
9 timer siden, Aslan skrev:

Kjøpte selv finsk lapphund som førstegangshund og kunne ikke hatt en enklere hund egentlig, har knapt løftet en finger for å få til hverdagslydigheten, han bare virker han, uansett hvor vi er eller hva vi gjør. Lite lyd også på ham. Mange finske lapphunder jeg kjenner er slik som han, mens andre er i hakket mer krevende, med mer lyd og mer egenrådighet. Men turhunder er de uansett optimale til, en med rett pelstype fungerer godt både sommer og vinter og har lettstelt pels (som voksne da, som valper og unghunder er de litt ullballer hvor det fester seg mye) :) Jeg liker dog godt spisshunder da, så man må jo like den typen hund vil jeg tro. Man får jo ikke en golden retriever uansett hvor enkel spisshunden er, men liker man spisshunder så er jo mye gjort :) Vi har vært på flere teltturer med vår og iblant med moren hans som vi har lånt med oss noen ganger, og det har vært strålende. Veldig utholdne og liker seg på tur. Min var bare 14 måneder gammel når vi gikk trekanten i Trollheimen og jeg tror han aldri har kost seg så mye noen gang :teehe: 

11923257_10156009336915341_8302087421568

Fra i sommer :) 

Så fint å få høre din egen erfaring med rasen! Skal absolutt lese meg litt opp på finsk lapphund. Takk for svar! :-D

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg er fra meg av begeistring over min finske lapphund. Noe lyd er det ja,men hun har et fantastisk herlig vesen,er meget stødig i hodet,elsker alt som rører seg,er full av livsglede og elsker snø,vinter og tåler mye kulde. Storkoser seg på tur i all slags vær. 

Hun gjør hva som helst for godis, og synes det er veldig gøy å trene på ting. Hun takler rolige dager uten problemer. Min er ung og har mye futt og energi. God pels,lite behov for pelsstell. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...