Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler


andreschj
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og så kan du gå på Finn, søke på schäfer og rottweiler og se alle unghundene til omplassering fordi eierne har skaffet seg de ut fra det inntrykket du har..  Det går jo sikkert fint fordi de kjen

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport.  

Ja, jeg skal prøve å skaffe meg mere erfaring og tenke grundig gjennom alt.

1 time siden, andreschj skrev:

Jeg er glad ikke alle er helt i mot at jeg skal få min egen hund i studietiden. Jeg skjønner at noen kan være skeptiske, men jeg er en aktiv person som trener endel på helsestudio og med god kondisjon. Jeg skal ikke på noe spesielt krevende studie, da jeg har tenkt mest på Eiendomsmegler, samtidig som jeg har tenkt litt på Politi m/ etterutdanning som hundefører. Jeg vet at jeg er nødt til å ofre mye sosialt, men så lenge det ikke går ut over karakterer og studie er jeg fornøyd. Jeg er ikke veldig gira på utvekslingsår eller festing osv.. Jeg drikker ikke, røyker ikke og jeg snuser heller ikke. Jeg er ikke glad i å feste og kommer nok heller ikke til å bli det. Nå som jeg fyller 18 om et par- tre måneder og nesten ikke har smakt alkohol. 

Jeg takker for alle svarene jeg får, fordi det hjelper veldig. Jeg får gode råd og det har fått meg til å tenke mer igjennom det. 

Vær obs på det at hvis du skal bli politi, så vil halve utdanningen foregå i praksis.. Og høyst sannsynlig blir du sendt rundt omkring i landet.. Så du bør tenke på hvordan du skal løse det med hunden da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, Krutsi said:

Vær obs på det at hvis du skal bli politi, så vil halve utdanningen foregå i praksis.. Og høyst sannsynlig blir du sendt rundt omkring i landet.. Så du bør tenke på hvordan du skal løse det med hunden da..

Ja, har ikke tenkt så mye på det enda, men skal ta det til betraktning. Tusen takk!

Har tenkt på enda en rase nå, men vet ikke hvordan den er i forhold til Rottweiler. 

Labrador. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren krever også litt hodebry og nesearbeid, men er på mange måter en enklere heund enn rottweileren. Den har ikke skarpheten, vaktholdet og samkjønnsaggresjonen( nå snakker jeg generelt), og den er mye mer omgjengelig. Samtidig kan den være sta, men liker å bli aktivisert, den trenger mye mosjon, den kan røyte noe sinnssykt, men det j\kan jo rottisen også..Vær oppmerksom på at dere er forskjeller mellom standard-og jaktvarianten, jeg har ikke erfaring med sistnevnet. Kan love deg at det er rikelig med fart, arbeidslyst og sjarm i en standard labrador. Siden du gir uttrykk for at du først og fremst skal ha en turkompis, mener jeg.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
7 timer siden, andreschj skrev:

Ja, har ikke tenkt så mye på det enda, men skal ta det til betraktning. Tusen takk!

Har tenkt på enda en rase nå, men vet ikke hvordan den er i forhold til Rottweiler. 

Labrador. 

De krever nok omtrent like mye aktivitet. Begge er hunder som liker aktivitet og bør få det, uten at de er ekstreme (selv om folk som eier rasene ofte påstår det). Men labrador er en mye enklere og mer omgjengelig rase. De har ikke vokting, ressursforsvar og samkjønnsaggresjon i samme grad som rottisen. Labrador er nok en enklere hund å starte med og en enklere hund å ha med seg rundt (og antagelig enklere å få leie bolig med - rottisen har litt dårlig rykte). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at om du ønsker Rottweiler og har satt deg inn i rasens egenskaper på godt og vondt så bare kjør på :). Jeg kjenner to unge jenter som har skaffet seg hver sin hannhund Rottweiler og ingen av de har noen store problemer med å ikke bli brukt mentalt mer enn vanlig triksetrening og hverdagslydighet. Begge to har samkjønnsaggresjon, så pga det ville jeg nok kanskje valgt tispe om det var opp til meg.

Hund i studietiden er veldig individuelt, du er heldig som har bosituasjonen avklart så du ikke støter på utfordringer der. Jeg valgte selv å ikke ha hund i studietiden fordi jeg ville være litt fleksibel, hadde plan om å få hund underveis, men halvveis i studiet innså jeg at jeg ikke kom til å orke den belastningen. Jeg er snart ferdig og begynner endelig å føle meg klar, men samtidig kjenner jeg mange som har hund under studietiden og det fungerer for de også, det handler jo bare om prioriteringer.

En rase jeg tenkte på var jo kanskje staff? Kanskje litt for liten for deg, men de ser ganske tiltalende ut, men er betraktelig lettere å håndtere  har jeg inntrykk av :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg vil bare si at om du ønsker Rottweiler og har satt deg inn i rasens egenskaper på godt og vondt så bare kjør på :). Jeg kjenner to unge jenter som har skaffet seg hver sin hannhund Rottweiler og ingen av de har noen store problemer med å ikke bli brukt mentalt mer enn vanlig triksetrening og hverdagslydighet. Begge to har samkjønnsaggresjon, så pga det ville jeg nok kanskje valgt tispe om det var opp til meg.

Hund i studietiden er veldig individuelt, du er heldig som har bosituasjonen avklart så du ikke støter på utfordringer der. Jeg valgte selv å ikke ha hund i studietiden fordi jeg ville være litt fleksibel, hadde plan om å få hund underveis, men halvveis i studiet innså jeg at jeg ikke kom til å orke den belastningen. Jeg er snart ferdig og begynner endelig å føle meg klar, men samtidig kjenner jeg mange som har hund under studietiden og det fungerer for de også, det handler jo bare om prioriteringer.

En rase jeg tenkte på var jo kanskje staff? Kanskje litt for liten for deg, men de ser ganske tiltalende ut, men er betraktelig lettere å håndtere  har jeg inntrykk av :) .

Tisper kan være like ille de ang samkjønnsaggressjon.. 

Jeg var ikke gammel når jeg anskaffet meg min første rottis, og synes egentlig det er en enkel rase.. Men; etter å ha vært aktiv i miljøet en del år og ser alle problemene som kommer igjen og igjen og igjen, fordi folk vil ha seg turhund eller familiehund, så er ikke dette en rase jeg anbefaler.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Tisper kan være like ille de ang samkjønnsaggressjon.. 

Jeg var ikke gammel når jeg anskaffet meg min første rottis, og synes egentlig det er en enkel rase.. Men; etter å ha vært aktiv i miljøet en del år og ser alle problemene som kommer igjen og igjen og igjen, fordi folk vil ha seg turhund eller familiehund, så er ikke dette en rase jeg anbefaler.. 

Jeg har ikke møtt tisper med samkjønnsaggresjon, men har hørt at de kan være sure bitcher, så tviler ikke på at det finnes :)

Jeg er enig i at rottweiler som bare turkompis ikke er ideelt eller ønskelig, men om folk setter seg inn i rasen først kan det forhåpentligvis hjelpe litt mtp på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Jeg har ikke møtt tisper med samkjønnsaggresjon, men har hørt at de kan være sure bitcher, så tviler ikke på at det finnes :)

Jeg er enig i at rottweiler som bare turkompis ikke er ideelt eller ønskelig, men om folk setter seg inn i rasen først kan det forhåpentligvis hjelpe litt mtp på dette.

Jeg har møtt noen, og jeg har møtt noen generelle sure.. Ho forrige mi var ei av de siste :P hun stilte også opp ved den minste antydning til provosering fra en annen part, både hann og hunn, hvis hun følte hun kunne ta seg slike friheter.. Det var med andre ord ikke så veldig mange som kunne passe henne :P var nemlig ikke jeg eller gubben tilstede, laget hun seg egne regler hun og styrte deretter :P jeg vil likevel si at vi hadde aldri problemer med henne eller måtte tilrettelegge noe.. Vi var på fellestreninger, utstillinger osv uten tull.. Men som sagt; ikke hvem som helst kunne holde i båndet :P 

og man bør jo sette seg inn i rasen når man kjøper seg et individ, uansett.. Men man kommer ikke fra at hundeholdet vil bli mer harmonisk og enklere hvis de kan bruke nøtta si på noe produktivt enn å leke vaktmester.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke egentlig der at jeg vil fraråde deg rottweiler i utgangspunktet, hvert fall ikke pga. aktivitetsnivå, da jeg synes aktivitetsnivå på brukshund på generelt grunnlag er en smule overdramatisert. Selv om man vil gå mest tur og den typen kos, så kan man fortsatt få lagt inn ganske mye hjernetrim. Variasjon er viktig. Mine hunder blir både mentalt og fysisk slitne når vi går tur. Når vi bare trener blir de mentalt slitne, men får ikke den fysiske fostringen de krever. 

Med det sagt. Jeg er student, 22 år og har nå to hunder. Jeg fikk hund mens jeg bodde hjemme og gikk på 2. året vgs. Jeg tok med meg hunden og flytta ut etter vgs. Heiv meg på et bomår på et årsstudium som jeg slutta på etter 2 mnd. og kjøpte meg heller valp. Bruksschäfer faktisk. Etter det ble det et friår med litt jobbing før jeg begynte på høgskole, bachelor. På de 3,5 årene jeg har bodd hjemmefra har jeg flytta 4 ganger, alle ganger med hund(på det meste hadde jeg og venninna mi to hver) og kun nå siste gangen jeg bare har hatt en hund når jeg kikka på leilighet, dog veldig åpen om at hund nr. 2 var planlagt i nær framtid. Jeg har ikke hatt noe problem med å finne leilighet med lov til hund de gangene jeg har flytta. Selv ikke med en skummel schäfer, som er vel så stigmatisert som rottweileren. Men dette kommer veldig an på hvor i landet det er du vil bo.

Jeg synes det går veldig fint å studere med hund. Jeg er ikke en veldig sosial person i grunnen og synes mye av festingen og sammenkomstene i skoleregi er mer styr enn det er kjekt. For mye folk og støy. Men...det har jo vært arrangementer jeg har hatt lyst til å dra på og jeg har vært heldig, for jeg bodde de to første årene med ei venninne fra vgs, og da vi flytta fra hverandre, så flytta jeg sammen med min nåværende samboer. Jeg har derfor aldri bodd alene og har alltid hatt hjelp i dem jeg har bodd/bor med om jeg f.eks. hadde lyst til å dra på en fest eller lignende. Jeg er også nødt til å jobbe ved siden av studiene, og da har ofte roomie/sambo vært uunværlige.

Det jeg vil peke på som har vært utfordrende med hund som student for meg, er;
- Økonomi. Med det usle du får fra lånekassen, og det du evt. tjener av å jobbe f.eks. tredjehver helg, tåler ikke en dyr tur til dyrlegen(du kan jo så klart jobbe mer, men du skal ha overskudd til hundene og studiene også). Nå skal jo du bo hos din far, det hjelper nok. Men jeg har vært nødt til å spørre foreldrene mine et par ganger om å få låne penger til dyrlege. Jeg har alltid hatt forsikring, men selv "småsummer" på 2000-3000 er tøft for en studentøkonomi. Rottweileren er disponert for et par kostbare sykdommer. Min egen schäfer fikk f.eks. allergi. Det var hardt for studentøkonomien det.

En rottweiler er også en dyr hund å fôre på. Du må beregne noen hundrelapper i mnd. i fôrutgifter. I tillegg kommer også forsikring. Jeg har valgt å betale årlig, evt. hvert halvår, slik at den regninga kommer på tider jeg har en del ekstra penger og dermed ikke som månedlig utgift. Det koster også å studere. Både i bøker og studieavgifter osv.

-  Utveksling: Jeg har alltid tenkt at "neh, det gidder jeg ikke". Men nå når jeg faktisk har sjansen til å ha 3 mnd. utvekslingspraksis i høst, så er det litt kjedelig å tenke på at det ENESTE som stopper meg i å søke...er hundene. En av mine hunder er av en såpass krevende rase, at jeg ikke føler det er ansvarlig å etterlate henne med min samboer i 3 måneder.

Selv om jeg har ramset opp negative ting her, så ville jeg ikke vært hund foruten i studietiden. Men det er noen punkter jeg synes du bør tenke litt grundig igjennom :) Som de andre sier, så ville jeg nok også prøvd et år uten hund først, så du vet hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Jeg med nyeste tilskuddet til jeg hadde gått et år på studiet. Det er jeg igrunnen glad for. Med valp/ung hund og høyskolestudium, selv om det ikke er superkrevende, så er det noe helt annet å studere på høgskole kontra videregående.

Og ift. rottweiler, som ikke trenger å være så veldig ulik egenskapene i schäferen, så er mindre kjekke egenskaper som vokt, utagering(det er noe du nesten må påberegne trening på når de er unghunder). Du bør tenke på. Det er slike ting som krever jobb, spesielt når de er unge. Det er andre raser som vil passe supert til det du ønsker, men som ikke har slike mindre koselige sider. Klart, er du som jeg, jeg SKULLE ha schäfer, koste hva det koste vil, og jeg angrer ikke et sekund. Men det har tatt noen tårer, grå hår og treningstimer i unghundtiden. 

Og planlegg valpekjøpet litt lurt, i den grad du kan. Første valpen fikk jeg i oktober, to mnd. ut i studiet. Det var så slitsomt at jeg avslutta hele studiet(nå var jeg ikke supermotivert for det studiet i utgangspunktet heller da). Nå andre gangen fikk jeg valp rett før sommerferien, slik at hun var ferdig med den tyngste valpeperioden før jeg begynte på skolen igjen(den der med lite søvn, der du knapt gjør noe annet enn å lufte, fôre, leke og sove når valpen sover, det er utmattende!). Jeg vet med meg selv at jeg absolutt ikke orker liten valp + skolehverdag. Ikke er jeg disiplinert nok til å jobbe hjemme om jeg ikke går på forelesninger(men der er jo folk forskjellige). 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er ikke egentlig der at jeg vil fraråde deg rottweiler i utgangspunktet, hvert fall ikke pga. aktivitetsnivå, da jeg synes aktivitetsnivå på brukshund på generelt grunnlag er en smule overdramatisert. Selv om man vil gå mest tur og den typen kos, så kan man fortsatt få lagt inn ganske mye hjernetrim. Variasjon er viktig. Mine hunder blir både mentalt og fysisk slitne når vi går tur. Når vi bare trener blir de mentalt slitne, men får ikke den fysiske fostringen de krever. 

Med det sagt. Jeg er student, 22 år og har nå to hunder. Jeg fikk hund mens jeg bodde hjemme og gikk på 2. året vgs. Jeg tok med meg hunden og flytta ut etter vgs. Heiv meg på et bomår på et årsstudium som jeg slutta på etter 2 mnd. og kjøpte meg heller valp. Bruksschäfer faktisk. Etter det ble det et friår med litt jobbing før jeg begynte på høgskole, bachelor. På de 3,5 årene jeg har bodd hjemmefra har jeg flytta 4 ganger, alle ganger med hund(på det meste hadde jeg og venninna mi to hver) og kun nå siste gangen jeg bare har hatt en hund når jeg kikka på leilighet, dog veldig åpen om at hund nr. 2 var planlagt i nær framtid. Jeg har ikke hatt noe problem med å finne leilighet med lov til hund de gangene jeg har flytta. Selv ikke med en skummel schäfer, som er vel så stigmatisert som rottweileren. Men dette kommer veldig an på hvor i landet det er du vil bo.

Jeg synes det går veldig fint å studere med hund. Jeg er ikke en veldig sosial person i grunnen og synes mye av festingen og sammenkomstene i skoleregi er mer styr enn det er kjekt. For mye folk og støy. Men...det har jo vært arrangementer jeg har hatt lyst til å dra på og jeg har vært heldig, for jeg bodde de to første årene med ei venninne fra vgs, og da vi flytta fra hverandre, så flytta jeg sammen med min nåværende samboer. Jeg har derfor aldri bodd alene og har alltid hatt hjelp i dem jeg har bodd/bor med om jeg f.eks. hadde lyst til å dra på en fest eller lignende. Jeg er også nødt til å jobbe ved siden av studiene, og da har ofte roomie/sambo vært uunværlige.

Det jeg vil peke på som har vært utfordrende med hund som student for meg, er;
- Økonomi. Med det usle du får fra lånekassen, og det du evt. tjener av å jobbe f.eks. tredjehver helg, tåler ikke en dyr tur til dyrlegen(du kan jo så klart jobbe mer, men du skal ha overskudd til hundene og studiene også). Nå skal jo du bo hos din far, det hjelper nok. Men jeg har vært nødt til å spørre foreldrene mine et par ganger om å få låne penger til dyrlege. Jeg har alltid hatt forsikring, men selv "småsummer" på 2000-3000 er tøft for en studentøkonomi. Rottweileren er disponert for et par kostbare sykdommer. Min egen schäfer fikk f.eks. allergi. Det var hardt for studentøkonomien det.

En rottweiler er også en dyr hund å fôre på. Du må beregne noen hundrelapper i mnd. i fôrutgifter. I tillegg kommer også forsikring. Jeg har valgt å betale årlig, evt. hvert halvår, slik at den regninga kommer på tider jeg har en del ekstra penger og dermed ikke som månedlig utgift. Det koster også å studere. Både i bøker og studieavgifter osv.

-  Utveksling: Jeg har alltid tenkt at "neh, det gidder jeg ikke". Men nå når jeg faktisk har sjansen til å ha 3 mnd. utvekslingspraksis i høst, så er det litt kjedelig å tenke på at det ENESTE som stopper meg i å søke...er hundene. En av mine hunder er av en såpass krevende rase, at jeg ikke føler det er ansvarlig å etterlate henne med min samboer i 3 måneder.

Selv om jeg har ramset opp negative ting her, så ville jeg ikke vært hund foruten i studietiden. Men det er noen punkter jeg synes du bør tenke litt grundig igjennom :) Som de andre sier, så ville jeg nok også prøvd et år uten hund først, så du vet hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Jeg med nyeste tilskuddet til jeg hadde gått et år på studiet. Det er jeg igrunnen glad for. Med valp/ung hund og høyskolestudium, selv om det ikke er superkrevende, så er det noe helt annet å studere på høgskole kontra videregående.

Og ift. rottweiler, som ikke trenger å være så veldig ulik egenskapene i schäferen, så er mindre kjekke egenskaper som vokt, utagering(det er noe du nesten må påberegne trening på når de er unghunder). Du bør tenke på. Det er slike ting som krever jobb, spesielt når de er unge. Det er andre raser som vil passe supert til det du ønsker, men som ikke har slike mindre koselige sider. Klart, er du som jeg, jeg SKULLE ha schäfer, koste hva det koste vil, og jeg angrer ikke et sekund. Men det har tatt noen tårer, grå hår og treningstimer i unghundtiden. 

Og planlegg valpekjøpet litt lurt, i den grad du kan. Første valpen fikk jeg i oktober, to mnd. ut i studiet. Det var så slitsomt at jeg avslutta hele studiet(nå var jeg ikke supermotivert for det studiet i utgangspunktet heller da). Nå andre gangen fikk jeg valp rett før sommerferien, slik at hun var ferdig med den tyngste valpeperioden før jeg begynte på skolen igjen(den der med lite søvn, der du knapt gjør noe annet enn å lufte, fôre, leke og sove når valpen sover, det er utmattende!). Jeg vet med meg selv at jeg absolutt ikke orker liten valp + skolehverdag. Ikke er jeg disiplinert nok til å jobbe hjemme om jeg ikke går på forelesninger(men der er jo folk forskjellige). 

Skjønner ikke helt. Først skriver du at du sluttet på studiet og så kjøpte valp, og så at du sluttet på studiet fordi det var så slitsomt med valp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Martine skrev:

Skjønner ikke helt. Først skriver du at du sluttet på studiet og så kjøpte valp, og så at du sluttet på studiet fordi det var så slitsomt med valp? 

Jepp. Jeg var jo i utgangspunktet ikke spesielt motivert for studiet. Da jeg fikk valpen, var det såpass slitsomt at jeg hvert fall ikke orket å fortsette. Jeg hadde i grunnen tenkt å prøve å bestå det semesterets eksamener, men det ble det ikke noe av. Det ble litt missvisende, jeg ser det, men begge deler var veldig utslagsgivende for at jeg slutta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.1.2016 at 10:40 AM, Martine skrev:

Jeg gikk også et krevende studie med mye praksis i tillegg til masse oppgaver. Jeg hadde en egen hund da jeg begynte der, og fikk nr 2 (rottweiler) noen mnd etter at jeg begynte, pluss at jeg hadde hest også. Tror jeg brukte like mye tid på studiet som alle de som ikke hadde hunder, jeg bare droppet all festingen. Kommer mer an på prioriteringer enn tid utenom skolen. Klarte meg helt fint gjennom er rimelig krevende studie med 2 hunder, en hest og et barn.

Signeres! Man kan få til alt om man bare vil, det handler bare om prioriteringer! Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å sjonglere skole, 2 hunder, jobb, trening, dansing og venner. Svaret mitt er rett og slett prioritering. Jeg er ikke lik deg da, jeg syns det er kjekt å være sosial og er med på fester og arrangementer skolen har, men igjen, prioritering. Jeg blir ikke med på alle, men velger meg ut noen få jeg vil bli med på :)

Samtidig som jeg syns det fungerer helt greit å ha hund i studiene, så støtter jeg litt de som sier du burde vente til du har studert litt og kjent på hvordan det er å studere. Jeg skulle gjerne hatt mer fritid til å gjøre hva jeg vil, eller sittet på skolen i 12 timer i eksamenstiden, men pga hundene så kan jeg ikke det. Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år gammel, så for meg var hunden allerede i bildet da jeg skulle begynne å studere, så jeg følte ikke at en til hund ville gjøre noe forskjell. Jeg hadde ansvaret uansett og måtte prioritere deretter. 

Jeg er så heldig at jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg som hjelper meg med hundene om jeg trenger det. Jeg skal utveksle neste semester og det hadde ikke vært mulig uten dem :ahappy:  For meg er det å utveksle en av mine største drømmer, så jeg er utrolig glad for at hundene ikke satte en stopper for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si noe på rasevalget ditt, men jeg kan si noe om å være student med hund. Da jeg flyttet for å studere hadde jeg med meg min golden retriever. Fikk greit et sted å bo med henne. Mens jeg var på 1.året på bacheloren bestemte jeg meg for å kjøpe meg en valp av rasen alaskan malamute. Hun fikk jeg høsten 2. året. Etter å ha mistet min retriever kjøpte jeg malamute nr 2. Hun hentet jeg en uke før de avsluttende eksamenene på bacheloren. Det gikk veldig fint :) Nå tar jeg mastergrad, har to jobber og har to aktive hunder. Det handler om prioritering. Mine hunder må trenes endel, og krever mye tid i hverdagen. Det sosiale har jeg klart greit i forhold til å ta med venner på tur, og bli kjent med folk med hund. For meg går det veldig fint! Man får til detan vil, men det å være hundeeier i studietiden legger noen begrensninger såklart. Utveksling er uaktuelt, jeg må fikse pass når vi skal på turer med studiet, sosialt på kveldene uten hund er vanskelig osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.1.2016 at 9:39 AM, Martine skrev:

Hva er grunnen til at en del av dere ikke anbefaler å få seg hund før etter det første året på studiet? Det er ikke alle som har et behov for å "rase i fra seg". Jeg var svært lite sosial underveis i studiet, men det var ikke pga hundene. Det var rett og slett fordi jeg ønsket å studere, ikke fly på byen hele tiden. Passet perfekt med hunder hele tiden da. 

Det trenger ikke være fordi man vil "rase fra seg" mtp festing osv, men da får man et pekepinn på hvoirdan hverdagen som student faktisk er, og hvordan man blir i stand til å legge den opp. Studentlivet er en helt unik periode i livet man bare (som regel) opplever en gang, og det er fint å kunne oppleve det uten det ansvaret som holder en igjen. Om det for noen gjelder å rase fra seg med festing, kan like gjerne evære feks å være aktiv i studentforeninger, muligheten til å sosialisere med nye bekjentskaper (investere tid i nye bekjentskap tenker jeg kan være viktig for å etablere et sosialt liv på et nytt sted) etter forelesninger/i helger, osv osv...
Om man ikke er sosial fra før kan det hende man blir det som student eller engasjerer seg i andre ting. 

Hovedpoenget er bare at man da vet hvordan hverdagen er og hva som kreves. Og JEG synes jo det er en fin og spesiell tid, og er glad for å ha levd de første årene uten hund, uten at det betyr at jeg har vært ute og festet masse, for det har jeg ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode svar her.

Har faktisk funnet ut av flere personer som trenger gåturer og pass av hunder.

De siste 2 dagene har jeg fått 2,5-3 timer hver dag på tur med hund i skog og mark. Jeg får skryt av dette, for det er slett ikke mange som orker å engasjere seg såpass for hund som jeg gjør. Jeg koser meg hvert eneste minutt jeg er med hund. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare positive ting å si om rasen. Det er flotte hunder som kan brukes til det meste og selv om jeg også er av den oppfattningen at dette er en hund som burde få bruke seg litt mer enn bare som tur og kosehund så funker mange helt fint som dette også. Det er ikke hunder som springer oppetter veggene om de ikke får masse mental stimuli, men de fleste jeg har møtt har såpass mye mellom ørene at det er nesten en skam å ikke la de få lov å bruke det til noe produktivt. De fleste jeg har møtt elsker også å jobbe og vil virkelig gjøre en til lags.

Jeg blir selv å hente hjem valp til neste år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...