Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og venter og venter på løpetid og tenkte lufte tankene her for å høre med dere som kanskje har litt mer erfaring :) 

Jeg har ei tispe som fikk løpetid på "ordentlig" 2. juledag 2014 for første gang. Oppdaget en dråpe i sengen rundt den 17.des den gang, men ingenting mer før 26. Den ble så etterfulgt av en løpetid sommeren 2015. 

Så her sitter jeg og hadde forventet at noe skulle skje, reiste tidligere og prøvde tilrettelegge for de firbeinte (hjemme på juleferie har vi hannhund), men fortsatt ingenting nå uti januar. Ikke noe tegn bak heller. 

Så jeg lurer, skal jeg være tålmodig for kan det skje noe nå senere, er det mulig at hun hopper over en gang, eller er det mulig hun hadde to første året for å videre bare ha en?

Vet at to søstre hadde løpetid like etter mi, på nyåret i 2015, og at nærmere sommeren hadde to andre søstre fortsatt ikke fått første løpetid (sånn hvis det skulle være av relevans..). 

Skrevet

De kan være litt ustabile i sykulsen helt i starten. Ikke unormalt med litt ulike intervaller. I tillegg vil noen tisper lett bli påvirket av omstendigheter utenfor. F.eks. ny valp, gammel hund som forsvinner, løpetid på andre tisper de omgås osv osv

  • Like 1
Skrevet

Jeg ventet 10 mnd på at min yngste skulle får sin tredje løpetid. Har 5 tisper og de løper gjerne samtidig, men når en nykomling begynner blir det ofte rot i rekkene. Hun skulle hadde sin i August, men da var det ingen som fikk :P Men i september fikk hennes mor løpetid, men ingen andre- Men i desember så fikk yngstemann løpetiden og da hengte 3 av de andre seg på, men ikke hun som fikk i september. Men det snåle er at hun oppfører seg som om hun har den. Like flørtete og "teit" som de andre :P 

Jeg tror disse damene kan styre den løpetiden ganske mye selv :D

Skrevet
10 timer siden, Snøfrost skrev:

De kan være litt ustabile i sykulsen helt i starten. Ikke unormalt med litt ulike intervaller. I tillegg vil noen tisper lett bli påvirket av omstendigheter utenfor. F.eks. ny valp, gammel hund som forsvinner, løpetid på andre tisper de omgås osv osv

Takk for svar! :D Kan kanskje nevnes at vi bor alene når vi er i Bergen, mens søsteren min sin tispe regulerte sin løpetid etter mi, så de fikk samtidig i sommer 2015. 

Akkurat nå, AussieAllTheWay skrev:

Jeg ventet 10 mnd på at min yngste skulle får sin tredje løpetid. Har 5 tisper og de løper gjerne samtidig, men når en nykomling begynner blir det ofte rot i rekkene. Hun skulle hadde sin i August, men da var det ingen som fikk :P Men i september fikk hennes mor løpetid, men ingen andre- Men i desember så fikk yngstemann løpetiden og da hengte 3 av de andre seg på, men ikke hun som fikk i september. Men det snåle er at hun oppfører seg som om hun har den. Like flørtete og "teit" som de andre :P 

Jeg tror disse damene kan styre den løpetiden ganske mye selv :D

Hahaha for et virrvarr, kanskje jeg skal slutte å tenke så mye over det (prøver liksom å forberede meg og de jeg bor med :P ) og heller bli litt tatt på senga om den en dag dukker opp :teehe: 

  • Like 1
Skrevet

Noen tisper får løpetid bare 1 gang i året, andre har 8-10 mnd i mellom, mens andre ligger stabilt på 6 mnd. Også har du noen tullehunder som ikke gidder å telle, og da trenger man ikke å gjøre det som eier heller. :P

Fordelen er jo at du har en korthåret frøken, så det er vel ikke akkurat vanskelig å få det med seg når det begynner.

  • Like 1
Skrevet

Vær også oppmerksom på at noen tisper kan ha såkalt "tørr løpetid", dvs at det kommer svært lite eller ikke noe blod. Jeg hadde det selv på en tispe en gang og pådro meg derved en tjuvparing med påfølgende abortsprøyte. Ikke morsomt!

Når jeg har hannhund i huset (eller omgås hannhunder) følger jeg derfor også med på andre tegn: Atferd hundene i mellom, markering, hovne kjønnslepper osv.

Skrevet

Det meste er mulig når det gjelder løpetid. Det kan hende den er rett rundt hjørnet og bare litt forskjøvet, det kan hende hun legger seg på en annen syklus enn hva det så ut som hun skulle basert på de to forrige løpene, det kan hende det er noe eksternt som påvirker og sikkert mye annet, vanskelig å si, spesielt når de er såpass unge og man ikke har sett en sammenheng enda.

  • Like 1
Skrevet

Jeg går aldri og venter på løpetid. Den kommer når den kommer. Hun pleier å løpe ca 9 mnd i mellom, trur jeg, men det er så sjelden at jeg ikke helt holder styr på det. Plutselig er glufsa hoven og det dukker opp et par dråper blod. Og sånn går no dagan. :)

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg går aldri og venter på løpetid. Den kommer når den kommer. Hun pleier å løpe ca 9 mnd i mellom, trur jeg, men det er så sjelden at jeg ikke helt holder styr på det. Plutselig er glufsa hoven og det dukker opp et par dråper blod. Og sånn går no dagan. :)

Kjekt med hannhunder,  de sladrer tidlig :teehe: 

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Kjekt med hannhunder,  de sladrer tidlig :teehe: 

 

Ja, vi bor jo ikke sammen med noen hannhunder, og de vi treffer jevnlig er enten respektfulle eller sprengkåte på henne uansett hvor hun befinner seg hen i syklusen. :P

Skrevet
7 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Ja, vi bor jo ikke sammen med noen hannhunder, og de vi treffer jevnlig er enten respektfulle eller sprengkåte på henne uansett hvor hun befinner seg hen i syklusen. :P

Ubrukelige mannfolk det der altså.  Hihi. 

 

  • Like 1
  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...