Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en sønn som har en lekekompis han har besøk av innimellom. Han er 4 år og er her alene. Gjerne opptil flere timer av gangen. I dag er han her 5,5 time.

han er ganske redd for ukjente ting. Et eksempel er at han skulle være med min sønn hjem men fant ut at pappa til min sønn var hjemme. Da turte han nesten ikke gå inn i huset. Etter en del om og men så møtte han på pappaen inni huset. Da tok det ikke lang tid så var han ikke redd lengre.

en annen ting er hunder. Gutten er veldig forsiktig og skeptisk av seg. Han er ganske redd hunder uten det ligger så mye mer bak som jeg har forstått. Bare at familien ikke har vært i nærheten av hund sikkert. 

Så får jeg litt dårlig samvittighet at hunden ikke skal få være inne med oss i løp av alle de timene han er her. Føler ikke det er rettferdig for vår hund. 

Så det jeg lurer på er vel egentlig. Hva hadde dere gjort? Tatt bort hunden mens han var der, bare tatt hunden inn likevel når du vet hvor redd ungen er og håpe at han hadde kommet over sjokket slik han gjorde med min sønns pappa eller prøvd diskre å venne han til hunden? Vet ikke helt hvordan få til den sistnevnte. Jeg tok med hunden ut når barna skulle ut men holdt god avstand fra guttungen.

Føler også at han er litt for sjeldent her til å ta "litt om ganga".

Mest fair over besøket er jo å fjerne hunden. Vi tar jo ikke med oss hunder til folk som ikke vil det. Men likevel får jeg dårlig samvittighet.

Skrevet

Om det ikke er så ofte ville jeg bare hatt hunden i et annet rom de gangene.

Vi har ca. annenhver uke besøk av en som har en av de få hundene Kovu virkelig ikke liker. De er her i 4-5 timer, og siden eier har vært på jobb hele dagen er det ikke aktuelt å ikke ta med hunden. Så da får Kovu ligge i buret sitt (han vil heller det enn på et rom der vi ikke er), ellers blir det bare bråk. Ikke ideelt, men han tåler det helt fint. Får et fylt margbein, så koser han seg med det og legger seg og sover etterpå.

Skrevet

Barn som er redd hund hadde jeg glatt satt vekk hunden noen timer for. Tipper hunden klarer seg fint, Og når gutten blir eldre så kanskje han blir interessert i å bli kjent med hunden. 

Skrevet

Nå barnet ikke har noen bestemt grunn til å være redd hunder, så ville jeg absolutt hatt hunden inne, men sørget for at den ikke oppsøker ungen. Be den gå og legge seg, evt binde den på plassen sin. 

Skrevet

Hvis du ikke har kontroll på den hadde jeg satt den på et rom. Hvis du har kontroll kan du jo be den legge seg et stykke unna barna? Noen timer i blant tåler hundene, jeg setter de vekk på et rom om vi får besøk av noen som er redde for hund dersom jeg ikke har tid til å passe på at de ligger på plassen sin. :) 

Skrevet

I ditt tilfelle ville jeg forsøkt å spurt barnet jeg, viss han vil forsøke så kan man jo trene litt på det under kontrollerte former. Viss ikke hadde jeg satt hunden i bur/annet rom e.l. evt la hunden ligge på plassen sin om den er lydig nok til det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...