Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Spisevegring? Hva feiler det hunden?


Guest Dratini
 Share

Recommended Posts

Guest Dratini

Dette gjelder en hund som snart blir 10 år. Er ikke min hund men jeg har fått eierens tillatelse til å spørre dere om råd og erfaring.
Dette er hva eieren skrev til meg (har vært hos to forskjellige dyreklinikker):

Det startet egentlig for 5 uker siden. Kastet opp og var uvel. Dette har skjedd før - og har begge ganger vært en infeksjon i fremre fordøyelsessystemet og har etter besøk til veterinær der hun har fått kvalmestillende og vitaminsprøyte gått seg til etter noen dager på diett. Denne gangen gjorde det ikke det. Dro tilbake og de tok utvidede blodprøver, røntgen og ultralyd. Fant ingenting. Fikk beskjed om å prøve noen dager m kortisontabletter. Fremdeles ingen bedring. Dro da på *xx* hvor de igjen tok nye blodprøver og ultralyd. Det ble da oppdaget en infeksjon på leveren (denne vistes ikke på de første blodprøvene). Hun begynte da også å bli avmagret og slapp, da hun fremdeles ikke spiste. Nytt besøk til veterinæren i romjula. Antibiotikaen hadde virket på infeksjonen, men fremdeles ikke noe matinntak (fikk i henne flytende spesialnæring med tvangsforing men altfor lite) i ett siste forsøk på å finne noe, ble hun under tvil lagt i narkose hvor de da foretok en gastroskopi. Som ikke viste noe. Så vi finner rett og slett ikke noen diagnose. For meg virker det nå som spisevegring. Og uansett hva jeg prøver, vil hun kun spise minimale mengder. Hun har ikke kastet opp på flere uker og virker ikke uvel. Bare veldig avkreftet. For ei uke siden veide hun 24 kg, noe som er kritisk. Aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Men ikke forsvarlig å fortsette på denne måten. Hun har det ikke bra stakkars lille snuppa mi. Forslag? Erfaring fra noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
35 minutter siden, Gåsa skrev:

Jeg  kjenner hund og eier veldig godt håper inderlig det går bra ❤️

Det gjør jeg også :wub: Er jo så hærrlig hund :wub:

Konstrastrøntgen skal jeg nevne for eieren, har nettopp pratet med henne.
 

Betennelse i bukspyttkjertelen er visst sjekket, men jeg skal høre om det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig småspist og kresen det har hun alltid vært. Går gjerne noen dager uten spise noe særlig. Helt lik var Engelsk Setteren jeg hadde før. Ikke helt uvanlig til noen det. Nå etter 5 uker å hun sier nei takk til all mat hun egentlig elsker må det nok være noe alvorlig galt :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
22 minutter siden, roxie88 skrev:

Har hunden hatt problemer med spisevegring før alt dette startet? 

Har alltid vært kresen og småspist

20 minutter siden, Gåsa skrev:

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Jepps, visste at du var inne her og kom til å svare ;)

17 minutter siden, maysofie skrev:

Er tenner, munnhule og spiserør undersøkt?

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

14 minutter siden, Argyr skrev:

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Tenker i de baner jeg også, men vil høre hvilket annet "dritt" det kan være.

----

Hele hunden er røntget uten noen misstenkelige funn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Dratini skrev:

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Akkurat nå, Argyr skrev:

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Det er tatt røntgen av hele hunden, samt ultralyd to ganger (buk-området)

Endret av Dratini
tillegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Chotte skrev:

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har virkelig prøvd alt hun elsker og mer til. Rått kjøtt, kokt og stekt kjøtt og fisk, vom, alle typer godbiter, leverpostei, roastbiff, pasta m litt meierismør som hun omtrent hopper på komfyren for å få vanligvis... Har hatt hundekompiser her for å skape litt konkurranse, søkegodt ute som hun elsker å søke etter. Er helt tom for flere ideer:( Det er ikke tennene, ikke strupe/hals (gastroskopi). Magesekk og alle organer er undersøkt m røntgen og ultralyd. Alle blodverdier er innom normalen.. Avføring har vært normal under hele perioden.. Ingenting som skulle tilsi matvegring. Tar en siste tur til veterinæren på mandag. Men er ikke spesielt optimistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drikker hun? Gi henne buljong etc, utvannet vom i vannet etc? Hvis hun har hatt mye smerter i spiserør feks så kan det nok bli en vegring mot å spise.Imidlertid tenker jeg også på kreft. Det kan ha kommet langt før det syns på vanlig røntgen eller UL,og ikke alltid det sees på blodprøver heller.Hadde en hund som fikk hjernesvulst, og en annen som fikk skjelettkreft - ingen av de kreftformene kunne oppdages før det ble masse vemmelige symptomer :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun må jo drikke, ellers hadde hun tørket ut nå, så jeg støtter forslaget om å prøve å få noe flytende næring i henne. Du bør uansett konsultere veterinær, men kraft kokt på bein (gjerne i flere døgn), muligens tilsatt bittelitt proteinpulver kan kanskje hjelpe henne i gang igjen? F.eks. dette: http://webshop.hofsethbiocare.no/nettbutikk-produkter/endurance-proteinboks/ (OBS! veldig høyt proteininnhold, så vær forsiktig med doseringen) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...