Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Spisevegring? Hva feiler det hunden?


Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Dette gjelder en hund som snart blir 10 år. Er ikke min hund men jeg har fått eierens tillatelse til å spørre dere om råd og erfaring.
Dette er hva eieren skrev til meg (har vært hos to forskjellige dyreklinikker):

Det startet egentlig for 5 uker siden. Kastet opp og var uvel. Dette har skjedd før - og har begge ganger vært en infeksjon i fremre fordøyelsessystemet og har etter besøk til veterinær der hun har fått kvalmestillende og vitaminsprøyte gått seg til etter noen dager på diett. Denne gangen gjorde det ikke det. Dro tilbake og de tok utvidede blodprøver, røntgen og ultralyd. Fant ingenting. Fikk beskjed om å prøve noen dager m kortisontabletter. Fremdeles ingen bedring. Dro da på *xx* hvor de igjen tok nye blodprøver og ultralyd. Det ble da oppdaget en infeksjon på leveren (denne vistes ikke på de første blodprøvene). Hun begynte da også å bli avmagret og slapp, da hun fremdeles ikke spiste. Nytt besøk til veterinæren i romjula. Antibiotikaen hadde virket på infeksjonen, men fremdeles ikke noe matinntak (fikk i henne flytende spesialnæring med tvangsforing men altfor lite) i ett siste forsøk på å finne noe, ble hun under tvil lagt i narkose hvor de da foretok en gastroskopi. Som ikke viste noe. Så vi finner rett og slett ikke noen diagnose. For meg virker det nå som spisevegring. Og uansett hva jeg prøver, vil hun kun spise minimale mengder. Hun har ikke kastet opp på flere uker og virker ikke uvel. Bare veldig avkreftet. For ei uke siden veide hun 24 kg, noe som er kritisk. Aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Men ikke forsvarlig å fortsette på denne måten. Hun har det ikke bra stakkars lille snuppa mi. Forslag? Erfaring fra noe lignende?

Skrevet

Hun burde vel få tatt konstrastrøntgen og gjøre andre undersøkelser kanskje? Jeg tenker jo umiddelbart kreft på en såpass gammel hund. 

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet
35 minutter siden, Gåsa skrev:

Jeg  kjenner hund og eier veldig godt håper inderlig det går bra ❤️

Det gjør jeg også :wub: Er jo så hærrlig hund :wub:

Konstrastrøntgen skal jeg nevne for eieren, har nettopp pratet med henne.
 

Betennelse i bukspyttkjertelen er visst sjekket, men jeg skal høre om det også :)

Skrevet

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Skrevet

Hun er veldig småspist og kresen det har hun alltid vært. Går gjerne noen dager uten spise noe særlig. Helt lik var Engelsk Setteren jeg hadde før. Ikke helt uvanlig til noen det. Nå etter 5 uker å hun sier nei takk til all mat hun egentlig elsker må det nok være noe alvorlig galt :( 

Guest Dratini
Skrevet
22 minutter siden, roxie88 skrev:

Har hunden hatt problemer med spisevegring før alt dette startet? 

Har alltid vært kresen og småspist

20 minutter siden, Gåsa skrev:

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Jepps, visste at du var inne her og kom til å svare ;)

17 minutter siden, maysofie skrev:

Er tenner, munnhule og spiserør undersøkt?

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

14 minutter siden, Argyr skrev:

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Tenker i de baner jeg også, men vil høre hvilket annet "dritt" det kan være.

----

Hele hunden er røntget uten noen misstenkelige funn...

Skrevet
4 minutter siden, Dratini skrev:

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Guest Dratini
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Argyr skrev:

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Det er tatt røntgen av hele hunden, samt ultralyd to ganger (buk-området)

Endret av Dratini
tillegg
Skrevet

Har egentlig ikke peiling her, men kan det være psykisk? Dersom hun har vært mye kvalm og uvel, så kan jo også en hund skjønne sammenhengen mellom det og matinntak. 

Skrevet

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Skrevet
35 minutter siden, Chotte skrev:

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Skrevet

Jeg har virkelig prøvd alt hun elsker og mer til. Rått kjøtt, kokt og stekt kjøtt og fisk, vom, alle typer godbiter, leverpostei, roastbiff, pasta m litt meierismør som hun omtrent hopper på komfyren for å få vanligvis... Har hatt hundekompiser her for å skape litt konkurranse, søkegodt ute som hun elsker å søke etter. Er helt tom for flere ideer:( Det er ikke tennene, ikke strupe/hals (gastroskopi). Magesekk og alle organer er undersøkt m røntgen og ultralyd. Alle blodverdier er innom normalen.. Avføring har vært normal under hele perioden.. Ingenting som skulle tilsi matvegring. Tar en siste tur til veterinæren på mandag. Men er ikke spesielt optimistisk.

Skrevet

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

Skrevet

Drikker hun? Gi henne buljong etc, utvannet vom i vannet etc? Hvis hun har hatt mye smerter i spiserør feks så kan det nok bli en vegring mot å spise.Imidlertid tenker jeg også på kreft. Det kan ha kommet langt før det syns på vanlig røntgen eller UL,og ikke alltid det sees på blodprøver heller.Hadde en hund som fikk hjernesvulst, og en annen som fikk skjelettkreft - ingen av de kreftformene kunne oppdages før det ble masse vemmelige symptomer :(

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart. 

Skrevet

Som sagt er verdier på nyrer, lever og andre blodverdier normale. Hun har ikke feber og drikker og tisser normalt. Hun har ingen andre symptomer enn at hun ikke spiser. 

  • Like 1
Skrevet

Hun må jo drikke, ellers hadde hun tørket ut nå, så jeg støtter forslaget om å prøve å få noe flytende næring i henne. Du bør uansett konsultere veterinær, men kraft kokt på bein (gjerne i flere døgn), muligens tilsatt bittelitt proteinpulver kan kanskje hjelpe henne i gang igjen? F.eks. dette: http://webshop.hofsethbiocare.no/nettbutikk-produkter/endurance-proteinboks/ (OBS! veldig høyt proteininnhold, så vær forsiktig med doseringen) Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...