Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Skrevet
18 timer siden, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

 

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Skrevet
26 minutter siden, Wednesday skrev:

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Mud skrev:

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Spørs jo litt hva man tenker på da. Hører noen argumentere for at det er bedre å være født tidlig for da er du så stor som mulig før du begynner på skolen, men har aldri ramlet over noe som backer opp teorien, det er vel helt andre ting som spiller en mye større rolle. Å planlegge barn etter dato er jo uansett håpløst for de fleste, det er vel heller unntaket med de som det klaffer for i første prøveperiode. Har en nevø født på julaften da, det er jo litt kjedelig :P 

 

18 timer siden, Raksha skrev:

Jeg er født tidlig på året, tror ikke jeg har hatt noen fordeler over de andre der, men samtidig kjenner jeg jo at det er godt at lillemor rekker, akkurat, å fylle 6 år før hun skal på skolen... Så tror det går mest på hva vi mødre, føler på. Forskjellene på enkeltbarna er så store uansett. 

 

9 timer siden, Michellus skrev:

Jeg er født 30. november. :) Var 5 når jeg begynte på skolen, men husker ikke noe annet enn at det gikk bra. Eneste jeg synes kan være litt crap, er at jeg ikke får feiret bursdagen min uten at 1. advent har vært og det ellers er jul rundt meg. :lol:

 

7 timer siden, Aslan skrev:

Jeg er novemberbarn. Var allikevel bare 1 av ytterst få som kunne lese ved skolestart og ikke hengt bak av den grunn. Individforskjellene teller nok mer enn fødselsmåned. Og nå som voksen syns jeg det er kjekt med noe hyggelig i november når alt annet er trist og mørkt og det ikke er julestemning enda :) Jeg var dog ikke så himla opptatt av å kunne drikke og ta lappen akkurat på 18-årsdagen etc, og flere venner av meg var også født seint på året, typ oktober-desember, det var liksom bare sånn. Men, i forhold til barnehageplass etc er det potensielt upraktisk med høstbarn, litt avhengig av hvor du bor. Skal innrømme at det er en lettelse med maibarn på det med barnehage, selv om vi ikke spesifikt gikk etter å få vårbarn når vi begynte å prøve :)  

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Skrevet
10 minutter siden, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Skrevet
15 minutter siden, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

Akkurat nå, Mud skrev:

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Ja, det er helt utrolig hvor mye folk skal blande seg og hva de får sagt! :P Må jo vite at det er kjipt å sitte hjemme alene helt til desember når alle vennene dine går ut på byen uten deg fordi du ikke er gammel nok! :P 
Da tenker jeg at det er ikke mye til gode venner du har som velger å holde deg utenfor fordi du er født sent. 

Er vel gjerne ikke helt riktig å overkomansere heller :P Men hun legger vel gjerne ikke så mye merke til det :P

Skrevet

Jeg gikk i klasse med folk som var et år eldre enn meg hele livet, og det var ikke noen som merka forskjell på meg og de andre! Eneste var at jeg fysisk var mindre enn de andre, men jeg ble heller ingen stor person som voksen... Min konklusjon er at det har nada å si når på året man er født, det kommer mer an på individ enn fødselsdato!

Skrevet
4 timer siden, rosinbolle skrev:

@Aslan Så skummelt! Og så fint at alt var bra likevel! :hug:

Ja, virkelig letta når jordmor med en gang fant fosterlyden, hørte leeenge og sa at den var jevn og fin og ingen grunn til å tro det var noe galt. Håh. St. Olav altså, fint sykehus å tilhøre, bare hyggelige folk der på en fredag kveld ihvertfall. Ble møtt i døra av hun jeg tilfeldigvis hadde snakket med på telefonen og "åh, det var du som ringte istad? Så bra du kom inn, du blir straks henta av noen andre"

48 minutter siden, Mud skrev:

 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

Sorry :teehe: Skylder på minien som skremte oss alle litt her. Men nå har jeg nettopp kjent masse tydelige, fine bevegelser fra ham, så håper jeg han gir seg med sånt for resten av svangerskapet :yes: 

 

_________________

 

Til dere andre graviduser så fant @Aya denne til meg og syns den var litt fin å lese og ha i bakhodet :) 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/lite-liv-i-svangerskapet

(jeg er nesten 27 uker på vei, og opplevde ingen bevegelser overhodet i en time etter inntak av sukkerholdig, kald drikke og sukkerholdig mat i går, så det var da jeg ringte)

Skrevet
17 minutter siden, Wachita skrev:

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

 

Ja selvfølgelig. Det jevner seg nok fort ut. Men jeg tenker at det evt er i sånne overganger man kan merke det; overgangen småbarnsavd/storbarn og barnehagen/1.kl...

Skrevet
44 minutter siden, Wednesday skrev:

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Ååh ekkelt :hug:

 

Ta en prat,  hun kan sikkert komme med noen eksempler på ekstremt men normalt så dere kan snakke om det. 

Skrevet

Lillegutt nekter å sove om kveldene... men ser heldigvis ut som jeg fant en løsning idag. Nemlig bære han litt i sjalet, da var det bare å ta han ned når han tydelig var iferd med å sovne (men ikke fant noe sted å ha hodet) og vipps sovnet han med en gang omtrent.

Får teste ut den teorien imorgen også, bare hoppe rett på bæring etter kveldstellet. Kan rett og slett virke som han trenger nærkontakt for å slå seg til ro, og da får han det :)

 

Ellers er han en liten luring, lært seg å krabbe opp i oppvaskmaskinen og derfra reise seg opp for å nå ting på kjøkkenbenken... morro å se utviklingen da ;)

  • Like 4
Skrevet

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

  • Like 6
Skrevet

Gratulerer med morsdagen, alle mødre og vordende mødre:flowers:

Jeg har fått den beste morsdagsgaven jeg kunne fått: fikk sove til 11 (!!) og så tok pappan med seg junior broren en tur, så nå er det heeeelt stille i huset, og jeg og bikkjene stikker en snartur på banen for å trene litt:D

  • Like 9
Skrevet

Jeg har også fått en bra morsdagsgave: Ingen krangling med L hittil i dag, felles frokost med sol inn vinduet, tur i sola med alle sammen UTEN sure miner og med godt humør, sliten hund (traff en annen golden på tur, og det er alltid luksus med to som "leker likt") og røde kinn på L betyr god samvittighet for meg. En veldig fin oppladning til en spesiell uke!

  • Like 2
Skrevet

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

  • Like 12
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...