Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

 

Ingen her som har skisko i størrelse 27 de vil gi bort mot porto? :icon_redface:

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
42 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Han er kjempesøt @Krilo:wub: Du skal se det går seg til etter hvert med både leppe og hofte. :)

 

Takk :) 

ja det gjør det heldigvis, vi er heldig sånn sett at begge deler kan fikses på, det kunne tross alt vært værre.. selvom det er litt voldsomt noen dager når en ikke helt klarer å fokusere på en av tingene av gangen men begynner å tenke på alt han skal igjennom det første året. Godt han er liten som @Absolute Entertainer Sier, for dette er værst for oss, han vil ikke merke noe før han operes han :) 

 

@Absolute Entertainer uff, så kjedelig at han må gjøre det nå. Det er så mye lettere om man får behandlet fra start.

Var nesten hoftene ikke ble oppdaget her, første barnelegen kjente det så vidt på den ene hofta, heldigvis ble han sjekket en ekstra gang før vi dro hjem.. her må vi jo vente uansett før det skjer noe da, men greit å vite det alt og ikke få den beskjeden når vi begynner å bli ferdig med de andre operasjonene..

Skrevet
59 minutter siden, Krilo skrev:

@Absolute Entertainer

vi har hoftebarn nå. Hoftene hans er helt ute av ledd så her vil ikle pute/skinne behandling virke før de har fått hoftene på plass igjen, så han her skal i strekk behandling (lenket til en seng i en uke hvor de legger på tyngre vekter for hver dag for å tøye hoftene) så skal de prøve å få de på plass i narkose ned uten operasjon, går ikke det må de åpne opp å gjøre det i stedet, så må han ha gips i noen mnd før han skal ha skinner i noen mnd. Så her vil denne prosessen ta minst 1 år. Og vi får ikke kommet i gang med det før han er rundt 6 mnd heller siden de ikke starter behandlingen før det. 

Men dette er sjelden feil, de fleste klarer seg med putebehandling fra start.

vi har ikke hoftefeil på noen sider av familien, det ble oppdaget at de kneppet på legesjekken før vi dro hjem fra barsel og fikk da time til ultralyd. Dere vil nok få time til ultralyd uansett etter sjekken siden dere har det i familien. 

Om de ikke skulle finne noe på ultralyden ville jeg nok uansett passet på å bært mye i sjal eller god bæresele, det er veldig bra for hoftene om man gjør det riktig, og veldig mange med putebarn tar av puta og bærer mye i stedet for at ungen ligger med pute i vogn osv :) og ikke løfte og dra i bena ved stell og klesskift. Og svømming er veldig bra for hoftene :) 

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Skrevet
16 minutter siden, Raksha skrev:

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Nei det er fælt, spesielt når de blir veldig utafor. :( 

Vi har ikke hatt sykdom omtrent i høst - har vært helt fantastisk! Hun har hangla litt et par helger, men thats it. Enda ikke hatt en fraværsdag i barnehagen pga sykdom. :o  Hun som var syk konstant første og andre året :lol: 

 

Skrevet
4 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Skrevet
3 timer siden, Krilo skrev:

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Guest Belgerpia
Skrevet
16 minutter siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Skrevet

@Krilo Kjempesøt gutt! Så flink til å holde opp hodet sitt også! :) Ikke rart du får mye kommentarer på håret, han har jo så mye! Babyen min er omtrent skalla, har til og med en lekker, bar flekk i bakhodet ;) Men puh, så mye dere må gjennom! :hug: 

@Martine, håper L er mye bedre i dag! 

@Absolute Entertainer Så kjipt at forsøket går dårlig :( Heier på dere! Det er kanskje ikke sånt som man egentlig skal si, men har dere vurdert å ta en prøvepause og bare pleie forholdet en periode? Det høres vanvittig slitsomt ut over lang tid. Dere kan jo plukke opp tråden igjen litt senere. Og så vil jeg trampe litt mer i salaten og spørre om ufølsomme ting, har dere tenkt noe på adopsjon hvis ivf ikke fører fram? Jeg har ei biologisk søster og to adoptivsøsken selv, og kan skrive under på at det ikke føles annerledes ut som søsken. Det er jo en helt annen prosess enn å gå gravid og det er helt legitimt å ønske seg egne barn, så jeg forstår godt om det ikke er noe alternativ ennå. Men kanskje er det noe å tenke på, hvis du kjører deg helt ned med ivf og hormonbehandling. Foreldrene mine var ganske unge da broren min kom til Norge, 27-28-ish, tror jeg :) 

  • Like 2
Skrevet
29 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Nei, jeg har da ikke sagt det? Jeg hadde jo gjort det mot mine barn jeg også hvis de var nødt.. og det var da absolutt ikke noe mer bak det enn nysgjerrighet på hvordan barn taklet sånt, for jeg hadde ikke sett for meg at det var en helt enkel greie.. 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Skrevet

@Krilo Ja, selvfølgelig best når ting oppdages tidlig. Har egentlig ikke så mye imot pute første 3-5 månedene om det hjelper på hoftene :) Bedre det enn at h*n ender opp som faren sin. 

@rosinbolle Ingen spørsmål for dumme :) Men akkurat nå føler jeg/vi ikke for å ta pause med det første. Eller det vil si - vi har jo påtvungne pauser annenhver syklus. Og kommer det ikke noen egg på frys nå og dette går dårlig blir det nok ikke nytt ferskforsøk før uti mars grunnet eksamen, bacheloroppgave og jobb. Men vi får se. Adopsjon har vi åpen diskusjon om, men vi er ikke der helt ennå. Kanskje i fremtiden. 

For meg er det nesten verre å ikke være i forsøk psykisk. Nå er jeg liksom inne i det. Men har tatt en del tak når det gjelder forholdet (bedre kommunikasjon, kjæresteturer, null mas rundt prøving og sex) og føler den biten går veldig fint etter at vi ble mer observante på det :) 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

Takk :) 

og god bedring! 

Har begynt ny runde med omgansyke i bhg her, så holder pusten og håper vi kommer unna den, vi ble alle slått ut av det i høst.. 

@rosinbolle takk :) ja han er veldig sterk i kroppen sin, har holdt hodet selv nesten fra dag 1 :) veldig bra han er såpass sterk alt nå i kroppen med tanke på at han etterhvert skal drasse rundt på gips rundt hoftene ;) 

@Absolute Entertainer helt enig, heller pute litt ekstra enn masse annet senere. Skulle så ønske det hadde holdt med pute her også :( 

er med i en putebarn gruppe på fb, pg der var det noen som skrev at de heller ville droppet pute behandlinga og heller operert når barnet var eldre for den puta var så teit :o 

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

Takk :D har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 

ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn :P 

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Nei, jeg skjønner det altså og det var ikke noe med at dere ikke skulle gjøre det.. Jeg bare lurte på om hvor greit dette gikk eller ikke :)

Skrevet
Takk [emoji3] har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 
ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn [emoji14] 

Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
12 minutter siden, Enits skrev:


Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ikke noe fare :) 

leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.

Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.

fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Skrevet
Ikke noe fare [emoji4] 
leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.
Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.
fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis [emoji26]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
3 minutter siden, Enits skrev:


Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis emoji26.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også :) bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.

skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten :) de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.

kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 

 

Skrevet
Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også [emoji4] bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.
skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten [emoji4] de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.
kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 
 

Dere er tøffe, rett og slett! [emoji171]

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
4 minutter siden, Enits skrev:


Dere er tøffe, rett og slett! emoji171.png

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 

 

Skrevet
:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 
 

Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? [emoji40]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
26 minutter siden, Enits skrev:


Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? emoji40.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Begge de er trygg, så prøv å slappe av :hug: og ikke vanlig å gå kvalm så lenge :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo en superaktiv rase, men har dere prøvd mindre aktivitet? Starter adferden med én gang dere kommer hjem, eller etter den lengste turen? Er han lik med alle i familien? Har dere jobbet noe spesifikt med ro, og lære å slappe av? Søk skal i teorien både slite ut hunden mentalt og roe, men min hund ble bare mer stresset av det. Jeg ville prøvd å endre litt på aktivitetene. Prøv å kutte kraftig ned på søk en stund, bruk heller maten til shaping og trikseøvelser.  Jobb bevisst og aktivt med ro-øvelser. Hvordan er han i aktivitet og lek med andre hunder? Får han noen lengre turer innimellom? 
    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...