Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

5 minutter siden, soelvd skrev:

Haha, førstemann til baby, alle tre :D Her er det bare å løpe i trapper, spise kanel og stå på hodet til den store gullmedalje :P 

Hahahaaha særlig.. Pr definisjon er babyen enda prematur, så jeg satser på at det er modning og det hjelper å sove en dupp :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, soelvd skrev:

Jeg er nok litt preget av at jeg som barn selv syntes sånt var helt forferdelig. Og da mener jeg skikkelig. Kjenner fremdeles den fryktelige følelsen. Så sånn sett burde jeg jo være flinkere enn foreldrene mine til å sette henne vekk en natt i blant (vi var omtrent aldri borte på overnatting). Men det sitter skikkelig langt inne. Men, jeg har kjøpt kul joghurt, vannmelon, storesøsterpakke ligger klar i fødebagen. Pakkeliste og enhaug med punkter til de som skal passe henne om alt mulig - som om ikke de kjenner henne kjempegodt fra før av :lol: Jeg gruer meg virkelig uendelig mye mer til å reise fra henne enn til å føde, hun hater sånne forandringer for tiden. *Puste med magen* 

Du, jeg skjønner deg kjempegodt, jeg mente ikke å bagatellisere på noen måte. Men det kommer til å gå bra for Tuva mens du er på sykehuset. Hun får så mye trygghet og kjærlighet at en kald dråpe i den varme erfaringsbøtta dere har fylt til henne ikke kommer til å gjøre noe med henne. Og slutterfaringen kan være fin selv om øyeblikkene er leie for henne, om du skjønner? Og dette er noe jeg må minne meg selv på hele tiden; husk at brillene du ser henne gjennom er laget av dine erfaringer og følelser, selv om uttrykket kan minne om hverandre så kan opplevelsen til Tuva være annerledes. Det er lett å la seg lure av egne sårheter, de har farget brillene våre sånn sett, jeg har møtt meg selv i døra så mange ganger når det kommer til det. 

Herregud, det ble mer enn det skulle bli altså. Det var bare trist å lese at du gruer deg sånn til å reise fra henne, ville bare si noe om at det trenger ikke være så fælt for henne som det føles for deg. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hahahaaha særlig.. Pr definisjon er babyen enda prematur, så jeg satser på at det er modning og det hjelper å sove en dupp :P 

Pysa :P Neida, prematur trenger vi ikke håpe på! 

Akkurat nå, Mari skrev:

Du, jeg skjønner deg kjempegodt, jeg mente ikke å bagatellisere på noen måte. Men det kommer til å gå bra for Tuva mens du er på sykehuset. Hun får så mye trygghet og kjærlighet at en kald dråpe i den varme erfaringsbøtta dere har fylt til henne ikke kommer til å gjøre noe med henne. Og slutterfaringen kan være fin selv om øyeblikkene er leie for henne, om du skjønner? Og dette er noe jeg må minne meg selv på hele tiden; husk at brillene du ser henne gjennom er laget av dine erfaringer og følelser, selv om uttrykket kan minne om hverandre så kan opplevelsen til Tuva være annerledes. Det er lett å la seg lure av egne sårheter, de har farget brillene våre sånn sett, jeg har møtt meg selv i døra så mange ganger når det kommer til det. 

Herregud, det ble mer enn det skulle bli altså. Det var bare trist å lese at du gruer deg sånn til å reise fra henne, ville bare si noe om at det trenger ikke være så fælt for henne som det føles for deg. :heart: 

Takk Mari, det var sikkert minst så mange ord som jeg trengte <3 Og jeg burde bli flinkere til det, å tenke på at selv om jeg syntes dette var tøft så betyr ikke det at Tuva opplever det like dan. Og hun tåler det jo uansett, det gjorde jeg også, det er bare en så uutholdelig tanke der og da, liksom. Tror pappaen skal få levere i alle fall, hvis ikke kommer jeg til å reise og føde alene om hun så mye som sier "jeg vil heller være med deg mamma" :lol: :icon_cry: Takk igjen :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennande å følge med dokke som nærma seg fødsel. Lukke til når tida kjem!?Her er me i 35 og håpar ungen venta til han har snudd seg..!

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Sirius skrev:

Spennande å følge med dokke som nærma seg fødsel. Lukke til når tida kjem!?Her er me i 35 og håpar ungen venta til han har snudd seg..!

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lykke til med siste innspurt. Jeg stresset sånn med det der sist, hun lå i seteleie. Snudde seg til slutt i uke 39! 

 

Føden neste for sjekk, sånn for sikkerhets skyld :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sirius skrev:

Spennande å følge med dokke som nærma seg fødsel. Lukke til når tida kjem!?Her er me i 35 og håpar ungen venta til han har snudd seg..!

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Oi, har du en luring i seteleie? Skal vel snart på vurdering av bekken og sånn du da? Lykke til med det ihvertfall, håper han ender med hodet ned snart :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok ein luring i seteleie ja. Går berre å håper kvar dag på at han skal ombestemme seg! Skal til jordmor på fredag. Hun sender meg evt videre om ingenting har forandra seg. Så går jo å krysser fingrene kvar gong der er bevegelse omtrent! Veit jo veldig lite om seteleie då jordmor meinte det var fin sjanse for snuing ennå. Men leste på nettet noko om måling av bekken ja.. ?

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Sirius skrev:

Er nok ein luring i seteleie ja. Går berre å håper kvar dag på at han skal ombestemme seg! Skal til jordmor på fredag. Hun sender meg evt videre om ingenting har forandra seg. Så går jo å krysser fingrene kvar gong der er bevegelse omtrent! Veit jo veldig lite om seteleie då jordmor meinte det var fin sjanse for snuing ennå. Men leste på nettet noko om måling av bekken ja.. ?

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Flere i termingruppa mi hadde det og har skrevet endel om det, det var lærerikt for meg. For det første så går det jo for mange fint å føde i seteleie, er du førstegangs så sjekker de det med røntgen og måling av bekkenet pluss måling av minien. Hvis du ønsker det (og du ikke har morkaka foran) kan de prøve ytre vending, dvs at en lege og jordmor forsøker å snu babyen ved å dra og snu i ham utenpå magen din og prøver å lirke babyen rundt. Også var det visst ting man kunne prøve sjøl da, stå på fire med rumpa og beina oppi sofaen og slik, men det er jo sånn sett bare kjerringråd, så aner jo ikke om det har noe for seg. Også blir det jo vurdering om hvorvidt keisersnitt er det beste da, om du heller vil det. De i termingruppa mi fikk ihvertfall bli hørt mye på sin mening, unntatt hun som egentlig ville føde i sete, men hadde for smalt bekken og stor baby til at sykehuset tillot det. Krysser fingrene for snuing ihvertfall :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes bare tanken på seteleiefødsel er skummel. Men tror det har mest med at eg ikkje anar kva som skal skje, og kva eg går til. Trur eg må snakke med jordmor om det Ein del fredag. Å søke på nettet gir så mange rare svar og skremselspropaganda. Så får eg prøve alle kjerringråd, sånn i tilfelle ?

Sent fra min D5803 via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten oppdatering fra denne kanten..

i dag har vi vært på lang og grundig undersøkelse på rikshospitalet på fostermedisin, og med fostervannsprøve.

forrige torsdag var jeg på tidlig ul fordi jeg kjente meg urolig, der ble det oppdaget avvik, muligens gane/leppespalte, muligens hjertefeil, liten magesekk og blære.

i dag var det da undersøkelse på riksen, og med nervene på utsiden av kroppen i flere dager og ikke så mue possitive tanker møtte vi opp med hjerte i halsen.

konklusjon fra dagen i dag er at hjerte ser helt fint ut, men det er fortsatt tidlig så de ser jo ikke helt 100% tydelig men de sjekket veldigveldig nøye. 

Det er en ganske stor leppespalte, de klarte ikke å se hvor mye og om den også går i kjeven siden lille gutt i magen ikke lå spsielt samarbeidsvillig til, men det så ikke ut som det var "snabel" som han forrige trodde han så. Magesekken og blæra har fortsatt litt lite veske i seg, men de holder en knapp på at det er pga spalten og at han derfor drikker litt lite. 

Alle andre vekstmål er fine, armer, hender, ben og føtter, lengde og hodeomkrets. 

De ga oss likevel tilbyd om fostervannsprøve siden det er flere småting, den takket vi ja til.

oppå det igjen har jeg testet positivt på parvovirus (5 barnesykdommen) så de tok ny blodprøve av det, og jeg skal ta en ny til uka, og tilbake på riksen om 2 uker for å skekke mer på funnene og evt da parvoviruset.

 

også har jeg ei hofte som virkelig ikke er god om dagen så kommer meg ikke så mye rundt så her går det i sykemeldinger :P 

 

så ja, kan konkludere med at graviditet nr 2 er stikk motsatt fra nr 2...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, @Krilo, dette var kjipt å lese. Så utrolig urettferdig at dere må gjennom dette, man vil bare høre at alt er perfekt. :hug:  Hvor langt er du på vei nå? Kan det bli bedre før han kommer ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Krilo skrev:

En liten oppdatering fra denne kanten..

i dag har vi vært på lang og grundig undersøkelse på rikshospitalet på fostermedisin, og med fostervannsprøve.

forrige torsdag var jeg på tidlig ul fordi jeg kjente meg urolig, der ble det oppdaget avvik, muligens gane/leppespalte, muligens hjertefeil, liten magesekk og blære.

i dag var det da undersøkelse på riksen, og med nervene på utsiden av kroppen i flere dager og ikke så mue possitive tanker møtte vi opp med hjerte i halsen.

konklusjon fra dagen i dag er at hjerte ser helt fint ut, men det er fortsatt tidlig så de ser jo ikke helt 100% tydelig men de sjekket veldigveldig nøye. 

Det er en ganske stor leppespalte, de klarte ikke å se hvor mye og om den også går i kjeven siden lille gutt i magen ikke lå spsielt samarbeidsvillig til, men det så ikke ut som det var "snabel" som han forrige trodde han så. Magesekken og blæra har fortsatt litt lite veske i seg, men de holder en knapp på at det er pga spalten og at han derfor drikker litt lite. 

Alle andre vekstmål er fine, armer, hender, ben og føtter, lengde og hodeomkrets. 

De ga oss likevel tilbyd om fostervannsprøve siden det er flere småting, den takket vi ja til.

oppå det igjen har jeg testet positivt på parvovirus (5 barnesykdommen) så de tok ny blodprøve av det, og jeg skal ta en ny til uka, og tilbake på riksen om 2 uker for å skekke mer på funnene og evt da parvoviruset.

 

også har jeg ei hofte som virkelig ikke er god om dagen så kommer meg ikke så mye rundt så her går det i sykemeldinger :P 

 

så ja, kan konkludere med at graviditet nr 2 er stikk motsatt fra nr 2...

:hug: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker alle med nærstående fødsler lykke til. Reiser på ferie nå så får nok ikke sjekket så ofte her inne. 

Fine ord du skrev Mari. Er noe å tenke på for oss alle. 

Her har vi tisset på potta hver kveld. Imponert. Føler meg litt uforberedt men vi tar det som det kommer. No stress. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

Herregud, @Krilo, dette var kjipt å lese. Så utrolig urettferdig at dere må gjennom dette, man vil bare høre at alt er perfekt. :hug:  Hvor langt er du på vei nå? Kan det bli bedre før han kommer ut?

Er 17-ish uker på vei nå. Blir nok ikke det, men er det "bare" spalten så er det "lett" å fikse på, blir bare en litt tøff start for minsten :) 

nei, var ikke helt de nyhetene jeg ville hatt forrige torsdag, men kjenner meg litt lettere eter dagen i dag siden hjertet er fint og alle lemmer, og andre mål er riktig ig han har vokst akkurat som han skal. 

Gruer meg riktig nok til å få tlf om de finner noe på fostervannsprøven, og på om parvivirusen går over på minsten, da trenger han nemlig blodoverføring også. Men nå følger de nøye med på oss i hvertfall :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Krilo De minste skal jo ikke ha tøffe starter, bare gode, varme og nære. Men steike, de er jammen meg mer robuste enn det som er lett å tro når man ser på de. Tøffe mikrogamlinger som tåler så mye. Det er godt det er "lett" fikse iallfall. Og så tenker jeg at en tøff start for en liten en betyr en tøff start for foreldrene, så husk å ta godt vare på dere selv og hverandre både før og etter fødsel. :heart:

To uker er lenge å vente på en slik time. Håper tiden går fort for dere og at fostervann og parvo ikke gir dere flere utfordringer. Veldig fint å høre at dere blir tett fulgt opp. :hug: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Mari skrev:

@Krilo De minste skal jo ikke ha tøffe starter, bare gode, varme og nære. Men steike, de er jammen meg mer robuste enn det som er lett å tro når man ser på de. Tøffe mikrogamlinger som tåler så mye. Det er godt det er "lett" fikse iallfall. Og så tenker jeg at en tøff start for en liten en betyr en tøff start for foreldrene, så husk å ta godt vare på dere selv og hverandre både før og etter fødsel. :heart:

To uker er lenge å vente på en slik time. Håper tiden går fort for dere og at fostervann og parvo ikke gir dere flere utfordringer. Veldig fint å høre at dere blir tett fulgt opp. :hug: 

Prøvde å få time neste uke, men de ville vente så han har vokst enda litt til og da vil det være lettere å se det de skal. Men blir noen lange uker ja. Men tror den helgen som var nå var lengst og værst :o 

ja håper virkelig de prøvene er fine nå ?

Blir nok en tøff start for oss alle ja, men det skal vi klare. Har godt nettverk rundt oss som stiller opp når vi trenger det heldigvis så vi blir ikke helt alene oppi dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Prøvde å få time neste uke, men de ville vente så han har vokst enda litt til og da vil det være lettere å se det de skal. Men blir noen lange uker ja. Men tror den helgen som var nå var lengst og værst :o 

ja håper virkelig de prøvene er fine nå ?

Blir nok en tøff start for oss alle ja, men det skal vi klare. Har godt nettverk rundt oss som stiller opp når vi trenger det heldigvis så vi blir ikke helt alene oppi dette.

Kjedelig å høre, men de har jo kommet kjempe langt med både fostermedisin og hva de klarer å fikse på nyfødte, så du er nok i trygge hender skal du se :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Krilo skrev:

En liten oppdatering fra denne kanten..

i dag har vi vært på lang og grundig undersøkelse på rikshospitalet på fostermedisin, og med fostervannsprøve.

forrige torsdag var jeg på tidlig ul fordi jeg kjente meg urolig, der ble det oppdaget avvik, muligens gane/leppespalte, muligens hjertefeil, liten magesekk og blære.

i dag var det da undersøkelse på riksen, og med nervene på utsiden av kroppen i flere dager og ikke så mue possitive tanker møtte vi opp med hjerte i halsen.

konklusjon fra dagen i dag er at hjerte ser helt fint ut, men det er fortsatt tidlig så de ser jo ikke helt 100% tydelig men de sjekket veldigveldig nøye. 

Det er en ganske stor leppespalte, de klarte ikke å se hvor mye og om den også går i kjeven siden lille gutt i magen ikke lå spsielt samarbeidsvillig til, men det så ikke ut som det var "snabel" som han forrige trodde han så. Magesekken og blæra har fortsatt litt lite veske i seg, men de holder en knapp på at det er pga spalten og at han derfor drikker litt lite. 

Alle andre vekstmål er fine, armer, hender, ben og føtter, lengde og hodeomkrets. 

De ga oss likevel tilbyd om fostervannsprøve siden det er flere småting, den takket vi ja til.

oppå det igjen har jeg testet positivt på parvovirus (5 barnesykdommen) så de tok ny blodprøve av det, og jeg skal ta en ny til uka, og tilbake på riksen om 2 uker for å skekke mer på funnene og evt da parvoviruset.

 

også har jeg ei hofte som virkelig ikke er god om dagen så kommer meg ikke så mye rundt så her går det i sykemeldinger :P 

 

så ja, kan konkludere med at graviditet nr 2 er stikk motsatt fra nr 2...

Uff, så leit å lese Krilo. Så mye! Det er jo ikke sånn det skal være i det hele tatt. Godt å høre at hjertet så fint ut i dag, ganespalt er jo som du sier "bare" en tøff start. Håper at alle andre prøver er fine og at minsten har det bra ellers. Klem til dere! 

 

Her er konklusjonen veldig moden, 2-3 cm. Det er jo ikke stort, men det er mer enn jeg hadde etter syv timer rier sist. Så alt kan skje og ingenting kan skje, må bare se om det tar seg opp (foreløpig tar det seg litt opp også roer det seg igjen). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...