Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
Litt stusselig jul i år også, igjen barneløs. Men om få dager vil vi få svar på om vi hadde lykken med oss denne gangen og går gravid inn i 2017. Jeg håper, for neste sjanse til graviditet blir først i mars/april. 
Jeg håper på et julemirakel :Crying:

Krysser virkelig fingrene for deg!!


Dagen idag virket helt håpløs, brukte 3 timer på å klare å dusje og bare brakk meg. Så lenge ut til at jeg måtte bli hjemme. Men sta som jeg er kom jeg meg i besøk og var i ok form, fikk tilogmed spist pinnekjøtt :)

Merket også at jeg plutselig ble veldig gravid! Ja, en stund siden jeg har gått i klær, ligger stort sett i sengen [emoji23]

26cdcf1eec8f202a81e0b9841ec6e30c.jpg


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 10
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

God jul fra denne karen!

*poff sa bildet*

Hans første jul var innmari koselig :) Feiret hos min bror sammen med foreldra våre, så var to barn (kusina på 1,5 år også :) ). 

  • Like 10
Skrevet

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort [emoji14] Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå [emoji14]


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.
  • Like 13
Skrevet
2 minutter siden, Perfect Image skrev:


Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Det stemmer jo ikke at du er feit, men det var et herlig svar du klarte å komme med! :D  Og fin babymage :ahappy: 

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Perfect Image skrev:

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Du ser helt nydelig ut ;) Magen min kjentes kjempestor ut denne gangen. Heldigvis ikke fått noen kommentarer, eller jo, en i bhg tullet med at jeg må ha spist mye julemat idag, men det var 100% spøk.

Her har lillegutt gått over til voksenseng så nå er sprinkelsenga ledig ihvertfall :)

Har ikke gjort noe annet klart, men føder sikkert over termin så er ikke så stressa. Babystolen er lånt ut til svigerinne, men vi måtte bare si ifra når vi trengte det tilbake. Men tenkte jeg skulle drøye så lenge som mulig så de kan hoppe rett på setet de har klart (9-18kg sete) og slipper å skaffe et sete i mellomtiden.

  • Like 2
Skrevet

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

  • Like 3
Skrevet
6 minutter siden, Perfect Image skrev:

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Skrevet
Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake [emoji14] og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn [emoji23][emoji23] Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Skrevet
1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake emoji14.png og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn emoji23.pngemoji23.png Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Skrevet
17 minutter siden, Enits skrev:

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

grøss å gru! Håper virkelig jeg er heldigere enn det :/ 

Skrevet

Jeg setter veldig pris på å ha hatt et lett svangerskap. Jeg var kvalm i 2-3 uker helt i begynnelsen, har hatt litt problemer med bekkenet i perioder hvor jeg har tatt litt for lite hensyn(men det har som regel ikke vært verre enn at en varm dusj og søvn har hjulpet på) og ellers bare hatt litt halsbrann på kvelden når jeg har lagt meg ned i senga :P Sånn bortsett fra de greiene der, så har jeg faktisk ikke merket noe særlig annet enn at magen har vokst, eventuelt at klærne mine har krympet :aww:

  • Like 2
Skrevet
På 21.12.2016 at 0:58 AM, Kangerlussuaq skrev:

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? :P 

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Sikkert ikke høysensitiv, men liker/trenger en del alenetid. Alltid gjort, og i det meste av mitt voksne liv har jeg slitt med en del annet i tillegg som går hardt utover mitt energinivå/funksjonsevne. Ganske utmattet rett og slett, noe som gjør at jeg har enda større behov for pause innimellom da jeg blir fryktelig sliten bare av å måtte forholde meg til andre. Har jo bla vært sykemeldt(over på aap nå da) fra jobb 100% i snart 4 år. I tillegg så er jeg nå alene, har et barn som ihvertfall i perioder er mer enn en håndfull pga mageplager bla, men det går altså overraskende bra. Det er selvsagt slitsomt, og det blir litt å ta en dag i gangen å bare komme seg gjennom det på en måte, men det går bra og jeg synes fortsatt det er mye kos og "verdt det" på en måte, eller hvordan jeg skal forklare det. Det blir ikke sånn at det negative overskygger det positive liksom.. Nå skal det sies at mini stort sett sover godt om natten (må opp en til to ganger), og legger seg mellom 6 og 8 som regel så jeg får litt tid på kvelden til å bare være meg. Det jeg opplever er at man nesten begynner å fungere litt annerledes, jeg merker at jeg setter mye mer pris på og "nyttegjør" meg mye bedre av selv bare korte opphold enn før, kanskje fordi perspektiv og forventninger endrer seg? En halvtime/time ut på tur uten baby er helt fantastisk og da er jeg klar for nye utfordringer igjen. Det finnes helt sikkert ikke noen fasit, men jeg tror at man som regel greier mer enn man tror og at vi er ganske tilpasningsdyktige og når livssituasjonen endrer seg så endrer ting seg ellers også, litt automatisk. Og det i kombinasjon med hormoner osv gjør nok at de fleste greier seg veldig bra med barn.

Jeg er over hodet ikke noe sånn hodestups forelsket i barnet mitt, om jeg kan si det.. Altså synes han er fantastisk, er veldig glad i han og føler absolutt ansvar ovenfor han, og koser gjerne mye, har han på fanget osv. Det er kos det og. Men samtidig så har jeg helt siden starten hatt behov for å komme meg litt ut alene, synes det er kjempegodt, synes det er mer enn greit at andre vil holde når vi har besøk e.l. Har nok ikke helt den der voldsomme morsfølelsen eller hva jeg skal kalle det som mange har, sånn som nevnt utover at jeg er glad i han og føler ansvar for han. Men det er likevel barnet mitt og jeg har ingen problem med at han er "klengete" sånn jeg ville hatt med andre mennesker. Det blir en helt annen setting, for meg ihvertfall.   

Dog ville jeg nok prøvd å bygd opp et lite nettverk av mennesker som man kan bruke til å få litt avlastning om det faktisk er nødvendig. For det hender nok for de fleste. Men det trenger jo ikke å være familie :)

På 21.12.2016 at 4:35 PM, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

Ler av damen som tenkte at vei spilte noen rolle :lol: håper det ikke er noe alvorlig, at undersøkelsen går bra og at de finner noe som hjelper på anfallene til A :) 

7 timer siden, Perfect Image skrev:


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Sorry, men :lol::lol: Elsker svaret :lol: 

Skrevet

Vi har tatt med storesøster på kino for første gang! Anbefaler hakkebakkeskogen! Den var utrolig koselig og fin! Jeg gleder meg til hun får dren i ørene så hun får hørselen tilbake. Denne historien kan hun jo inn og ut og slapp og spørre hele tiden om hva de sa og hva som skjedde :)

  • Like 5
Skrevet
2 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

2 års prøving når vi ved neste forsøk :( Hadde jeg hatt en normal kropp kunne vi jo nesten hatt en 1-åring allerede.. :icon_cry:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Skrevet
2 timer siden, Pringlen skrev:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Ja, og jeg vet at det vil skje en dag.. Men vi har ingen sjanse uten medisiner (jeg har ikke eggløsning, rett og slett), så sjansen er liksom ikke der uansett hvor lite jeg stresser og hvor fokuset blir flyttet hen. 

Men ja.. Får se hva klinikken sier. Antar neste uttak ikke blir før slutten av mars, og med bachelorinnlevering midten av mai og eksamen 29/5 (pluss da 10/2 og 3/3) blir det interessant å balansere alt. Heldigvis stor forståelse på jobb om jeg plutselig er borte noen uker.

Kjenner jeg bare er så lei av å være den som må trøstes, vil være hun som kan glede seg over at det endelig kom en opptur.. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...