Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
57 minutter siden, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

:huh: Faktisk.... 

 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

:huh: Faktisk.... 

 

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Skrevet
Akkurat nå, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Ikke sant, mer enn nok voksne som sliter i mr-maskiner. Trodde dop var standard til unger :o 

 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Jepp... hvis man ikke har erfaring med barn så vet man kanskje ikke at unger i den alderen ikke er i fysisk stand til å ligge våkne helt i ro over så lang tid , men at det neppe er helt heldig å tvinge en våken unge til å ligge i ro inni en sånn maskin burde man klare å tenke seg til. Oppskrift på klaustrofobi liksom :P

 

Altså, man trenger ikke ha erfaring med unger for å skjønne det en gang:blink: Selv en god del voksne sliter jo med det, så en våken 6-åring er hakket over optimistisk vil jeg påstå. Men etter et liv som klippekortpasient har jeg jo skjønt at det er ikke alle som er like gode til å tenke logisk eller flinke på human adferd som de er på den kliniske biten:aww:

  • Like 1
Skrevet

Hvis det er en MR av hjernen, så kan det jo hende at de tenkte at det var greit at hjernen var våken? 

Skrevet
12 minutter siden, 2ne skrev:

Hvis det er en MR av hjernen, så kan det jo hende at de tenkte at det var greit at hjernen var våken? 

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Skrevet
2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

 

2 minutter siden, Marie skrev:

Oi da Mud. :hug:

Krysser alt, og lykke til med undersøkelsen! :heart:

Igjen , han har sannsynligvis ikke noe alvorlig. De må bare utelukke det først før man eventuelt prøver ut migrenemedisiner eller noe. De har tatt masse rare tester av finmotorikken hans og prøvd hardt å få han til å se dobbelt etc. Men det er greit å være sikker.  

Men takk for lykkeønskninger :)

  • Like 1
Skrevet

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke

Akkurat nå, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

til @Mud

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

De skal avkrefte svulst. 

Jeg tror helt ærlig at det er legen som i sin iver etter å finne ut av dette rent glemte at Unilab ikke gir beroligende.  De har kortere ventetid,  men det hjelper fint lite når ungen ikke kommer til å ligge i ro. Legen var jo helt klar på at han må dopes.  

Eventuelt kan vi visst dope han ned selv iflg Unilab, men siden han ikke har noen diagnose og utredes for alt fra epilepsi til svulst er det totalt uaktuelt å gjøre det uten fagfolk til stede. Han HAR sannsynligvis ingen av delene altså. Men vi VET jo ikke. 

Okay, det var bare en tanke jeg fikk. Krysser fingrene for at det går bra å få tatt MR, og at dere ikke finner noe alvorlig! 

Skrevet
50 minutter siden, Krelise skrev:

MR er rutine ved utredning/diagnose av migrene så vist jeg har forstått. Var i hvert fall det de sa til meg da jeg ble sendt på MR før jeg fikk migrenemedisin. 

Lykke til @Mud !

 

43 minutter siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

43 minutter siden, Mud skrev:

Herregud,  siteringen på sonen er rar for tiden! 

Takk! 

Jepp , Det er litt kjipt å avskrive det som migrene hvis det er noe alvorlig.  Han har jo litt atypiske anfall i tilegg siden de er hyppige og kortvarige.  Men det er langt større odds for migrene enn noe farlig. Han har jo hatt to relativt kraftige hodetraumer i sitt korte liv , så migrene er ikke veldig usannsynlig.  

 

Migrene er shit nok, det, selv om det ikke er farlig. Vårt migrenebarn har heldigvis vokst det av seg. Sannsynligvis har han hatt migrene siden fødsel. Han hadde i tillegg spenningshodepine. Ting kan tyde på at han har hatt hodepine konstant, vi tror han var så vant med å ha det sånn at han trodde det var normalt. For hver virusinfeksjon han fikk, så kom migreneanfallene som en ekstrabyrde. Heldigvis så er han kvitt begge deler.

Så mye A bruker hjernen sin på grubling og utforsking, så er han vel egentlig en sterk kandidat til både spenningshodepine og migrene. Håper inderlig at han kan bli medisinert så anfallene i det minste blir mildere. Håper også at det er noe han vil vokse av seg.

Krysser fingrene for dere.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

Ville bedt om MR. I følge min lege på ullevål skal det være standard ved migrene nå, og legen var rimelig oppgitt over at ikke alle fulgte dette. Jeg fikk time ganske raskt da det ble oppdaget at jeg ikke hadde tatt det, enda jeg hadde hatt diagnosen og brukt medisin lenge.

 

Jeg følte jeg lå helt stille sist jeg tok MR, helt til jeg hørte i hodetelefonene "kan du prøve å ligge helt stille?". :lol: Latterlig at det forventes at et barn skal klare det... Lykke til @Mud . Synd han må slite med migrene som barn. Samboeren min hadde det veldig mye som barn, men vokste det av seg i puperteten. (Klusterhodepine kan vel også være en mulighet om anfallene er kortvarige?)

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

:o jeg ble ikke sendt på mr... Bare tatt eeg jeg. 

 

 

57 minutter siden, Tricolor skrev:

 

Sønnen vår fikk migrenediagnose uten å ha tatt MR. EEG ble tatt mye senere, men det var i forbindelse med utredning for  autismespekterforstyrrelse.

 

Hm, mulig jeg misforsto da. Eller kanskje de har endret noe før eller siden, eller har ulik praksis ulike steder. Uansett greit å ha gjort det.

Forresten, @Mud, om han skal ha kontrastvæske kan det være greit å være forberedt på at den kommer (i hvert fall til meg) i en diger sprøyte. Sånn med tanke på evt sprøyteskrekk, syns å huske du nevnte noe om det. Men om han dopes først er det jo ikke noe problem da. Jeg liker ikke sprøyter og fikk litt noia av den der :P

  • Like 2
Skrevet
15 timer siden, Mari skrev:

@Kangerlussuaq

Vel, de eter deg jo opp. Men det er lett å gi dem. Selv om det er utakknemlig og selv om man sjeldent kan kreve, men heller får tilbake i form av den kjærligheten man føler og nettopp det å kunne gi barnet det de har behov for. Det er jo veldig berikende. Barn har stort behov for nærhet, og det skal man gi dem. Fanget er alltid åpent, en kos, klem og kyss kan man forsyne seg med når enn man måtte ønske det, avvisninger bør være unntaksvise i forhold. Det er da de tåler å bli avvist, men de har også et behov for å bli avvist innimellom slik at man ruster dem til livet. Man er tidvis punchingbag for sinne og frustrasjon fordi du er den som barnet er tryggest på, og det må man tåle og ikke holde imot de. Og spy og bæsj og alt det der. Vi fikk baksetet spydd ned senest på søndag, j*** upraktisk. Å trekke seg tilbake når man har ansvaret for et barn framstår for meg som ganske vanskelig, tilstedeværelsen er nettopp noe av det aller viktigste. Men man får til halvveisløsninger hvor man kanskje ser en film sammen, eller ungen får en halvtime på iPad. Sånt går ikke når de er bittesmå da, men kanskje fra to års alder eller deromkring? Fra han var 5-6 ble det også vanlig at han ble med andre barn hjem, eller at han selv har med kompiser. Så det er ikke bare ditt eget barn du må åpne døra di for heller etterhvert.

Det er ikke noe vanskelig å gi barnet mitt alt det der. Det blir en del av livet og hverdagen, ikke en chore eller en kamp. Men jeg synes også at det er viktig å anerkjenne at det faller ikke like lett for alle, vi er innmari forskjellige. Å innse sine egne begrensinger kan være noe av et vanskeligste, for kjærligheten til barnet er så stor og man vil så gjerne være god nok på alle områder. Å være forelder kan være helt sinnsykt utmattende, og det er mange sterke følelser i sving. Om det er noe du fikser og kan trives med er det kun du som vet best. Samtidig så vet man ikke før man står der.

Personlig ville jeg vært skeptisk til å få barn om jeg var så mye alene. Ikke fordi at jeg ikke hadde taklet å være alene, men fordi jeg hadde tenkt på mye på hvor mye det gikk utover relasjonen mellom barnet og den andre forelderen som jeg synes er veldig viktig. Jeg hadde selv en pappa som var veldig mye borte på jobb og jeg gikk ikke upåvirket fra det. Så det er kanskje mine egne greier like mye som noe annet, men det er ikke noe jeg hadde valgt for barnet mitt. Uten at jeg tenker noe mindre om folk som gjør det av den grunn.

Jeg er ikke så glad i kvasidiagnoser som høysensitiv og sånt, men jeg tenker at det begynner å bli tydelig at du ønsker deg barn, Kanger. Det er helt ok å ønske seg og få barn. Du trenger ikke analysere eller rasjonalisere deg fram til noe riktig/feil, for det tror jeg ikke du får til. Jeg tror ikke engang det finnes. Du kommer til å gjøre masse feil og du kommer til å gjøre masse rett, bare forsøk å være åpen for begge deler. Når det butter og du kjenner på dine egne grenser, tenk at this too shall pass, bit tenna sammen og stå i det. Og når du kjenner at hjertet ditt brister av stolthet og kjærlighet, tenk at this too shall pass og nyt hver eneste sekund. Og vær åpen. Alltid. :heart:

 

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Skrevet
8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Takk, dette er gode og interessante ord!

Og det er litt interessant du føler jeg har lyst på barn, jeg er nemlig ikke helt sikker selv :lol: Eller. Kanskje jeg er? Eller kanskje ikke. Eh :lol: Det er så rart, for før i mitt liv så var jeg helt akutt, soleklar, på at BARN... nei fy f***. Men så fikk jeg den fineste mannen jeg noen sinne har hatt i mitt liv inn i - ja - livet  :P Og brått så ser jeg for meg barn og framtid og hele pakka... Det bare kom. Litt sånn ut av det blå. Lage familie. Det føles liksom som en del av det som skjer. Har aldri følt det før. Men så får jeg jo den der identitetskrisa av å ha nesten hatet barn, ikke ha noe forhold til barn, sett for meg jeg skulle være crazy dog lady. Men nå så dilledaller jeg med tanken så ofte... Hjernen gjør krumspring hit og dit stadig vekk :D 

Sitter med mange av de samme tankene som deg jeg også for tida. Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn, ikke engang de første årene sammen med samboer. Nå er tanken innom titt og ofte, men jeg er ekstremt usikker. Samboer jobber mye og ofte kveld og lange dager, og vi har ingen familie i nærheten. Han ønsker å finne jobb med mer normal arb.tid, men det er ikke så lett i hans bransje. 

Så enn så lenge er det lagt på is. Jeg vet at jeg ikke ønsker en hverdag hvor jeg får nesten alt ansvaret, spesielt ikke uten familie eller venner i nærheten jeg kan støtte meg litt på. Om jeg nå plutselig hadde fått mulighet til en jobb i Trheim så hadde nok ting sett annerledes ut. Det er litt rart å tenke på, at jobben min betyr så mye for meg at jeg er villig til å ofre det, og jeg tror jeg kommer til å angre uansett hva jeg velger :P Bo i Trheim og ha annen jobb enn det jeg er utdannet til, men ha venner og familie rundt meg. Eller bo langt unna dem, men få jobbe med det jeg aller helst vil. Livet ass...

Skrevet

Takk for alle lykkeønskninger. A sin hodepine er som sagt litt atypisk,  så her utreder de heldigvis alt. Han har tatt urinprøve, synstest og omtrent blitt tappet for blod og så gjenstår bare mr  ( og svar på blodprøvene selvfølgelig ) før vi eventuelt slår oss til ro med migrene.  

Han har vært bedre de siste dagene,  eventuelt er han så redd for nye blodprøver at han ikke forteller noe. Anfallene går så fort over at de er vanskelig å få med seg for oss andre  hvis man ikke følger med . 

Skrevet

Tror sånne tanker kommer litt sånn plutselig for mange. For meg var ikke barn kjempeviktig før om en stund, og det var ikke noe noen av oss tenkte på, men plutselig rundt 2 år siden føltes det veldig riktig og vi ble enige om å kutte prevensjonen om et halvår og se hva som skjedde.

Rakk ikke se det an så lenge, ble gravid rett etter pilleslutt :lol: 

 

@Mud lykke til :hug: 

  • Like 3
Skrevet

Det blir mr uten dop . Det tar visst for lang tid å vente på time på sykehus. Det kan hende vi får time tidligere også , hvis det blir avbestilling eller noe. 

Tror vi må kjøpe lydbok gitt :blink:

Dette kan bli en interessant opplevelse.  

Skrevet
På 12/20/2016 at 4:13 PM, Raksha skrev:

Fikk ikke jeg heller :lol: Dvs heller aversjon mot det meste av mat, og spiste stort sett kun ting som var "greit" å kaste opp igjen :aww: 

Jeg blir fremdeles kvalm av lukten av nyvaska tøy som er vaska med noe annet enn blenda sensitiv... Ungen er 3 år :lol: 

 

Jeg sleit i mange år med pinnekjøtt, generelt lukta av sau (fårikål, fenalår osv.). Det gikk over etter 7-8 år :P 

  • Like 1
Skrevet

I dag er lillebror hele 2 mnd gammel :D

og i fjor var det frøknas første jul, og i år er det lillebror skn første jul. Hadde ikke sett for meg at det skulle være sånn om ett år i fjor, men sånn kan det altså gå :P:ahappy: 

 

  • Like 22
Skrevet

Litt stusselig jul i år også, igjen barneløs. Men om få dager vil vi få svar på om vi hadde lykken med oss denne gangen og går gravid inn i 2017. Jeg håper, for neste sjanse til graviditet blir først i mars/april. 

Jeg håper på et julemirakel :Crying:

  • Like 13
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...