Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

 

Ingen her som har skisko i størrelse 27 de vil gi bort mot porto? :icon_redface:

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
42 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Han er kjempesøt @Krilo:wub: Du skal se det går seg til etter hvert med både leppe og hofte. :)

 

Takk :) 

ja det gjør det heldigvis, vi er heldig sånn sett at begge deler kan fikses på, det kunne tross alt vært værre.. selvom det er litt voldsomt noen dager når en ikke helt klarer å fokusere på en av tingene av gangen men begynner å tenke på alt han skal igjennom det første året. Godt han er liten som @Absolute Entertainer Sier, for dette er værst for oss, han vil ikke merke noe før han operes han :) 

 

@Absolute Entertainer uff, så kjedelig at han må gjøre det nå. Det er så mye lettere om man får behandlet fra start.

Var nesten hoftene ikke ble oppdaget her, første barnelegen kjente det så vidt på den ene hofta, heldigvis ble han sjekket en ekstra gang før vi dro hjem.. her må vi jo vente uansett før det skjer noe da, men greit å vite det alt og ikke få den beskjeden når vi begynner å bli ferdig med de andre operasjonene..

Skrevet
59 minutter siden, Krilo skrev:

@Absolute Entertainer

vi har hoftebarn nå. Hoftene hans er helt ute av ledd så her vil ikle pute/skinne behandling virke før de har fått hoftene på plass igjen, så han her skal i strekk behandling (lenket til en seng i en uke hvor de legger på tyngre vekter for hver dag for å tøye hoftene) så skal de prøve å få de på plass i narkose ned uten operasjon, går ikke det må de åpne opp å gjøre det i stedet, så må han ha gips i noen mnd før han skal ha skinner i noen mnd. Så her vil denne prosessen ta minst 1 år. Og vi får ikke kommet i gang med det før han er rundt 6 mnd heller siden de ikke starter behandlingen før det. 

Men dette er sjelden feil, de fleste klarer seg med putebehandling fra start.

vi har ikke hoftefeil på noen sider av familien, det ble oppdaget at de kneppet på legesjekken før vi dro hjem fra barsel og fikk da time til ultralyd. Dere vil nok få time til ultralyd uansett etter sjekken siden dere har det i familien. 

Om de ikke skulle finne noe på ultralyden ville jeg nok uansett passet på å bært mye i sjal eller god bæresele, det er veldig bra for hoftene om man gjør det riktig, og veldig mange med putebarn tar av puta og bærer mye i stedet for at ungen ligger med pute i vogn osv :) og ikke løfte og dra i bena ved stell og klesskift. Og svømming er veldig bra for hoftene :) 

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Skrevet
16 minutter siden, Raksha skrev:

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Nei det er fælt, spesielt når de blir veldig utafor. :( 

Vi har ikke hatt sykdom omtrent i høst - har vært helt fantastisk! Hun har hangla litt et par helger, men thats it. Enda ikke hatt en fraværsdag i barnehagen pga sykdom. :o  Hun som var syk konstant første og andre året :lol: 

 

Skrevet
4 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Skrevet
3 timer siden, Krilo skrev:

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Guest Belgerpia
Skrevet
16 minutter siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Skrevet

@Krilo Kjempesøt gutt! Så flink til å holde opp hodet sitt også! :) Ikke rart du får mye kommentarer på håret, han har jo så mye! Babyen min er omtrent skalla, har til og med en lekker, bar flekk i bakhodet ;) Men puh, så mye dere må gjennom! :hug: 

@Martine, håper L er mye bedre i dag! 

@Absolute Entertainer Så kjipt at forsøket går dårlig :( Heier på dere! Det er kanskje ikke sånt som man egentlig skal si, men har dere vurdert å ta en prøvepause og bare pleie forholdet en periode? Det høres vanvittig slitsomt ut over lang tid. Dere kan jo plukke opp tråden igjen litt senere. Og så vil jeg trampe litt mer i salaten og spørre om ufølsomme ting, har dere tenkt noe på adopsjon hvis ivf ikke fører fram? Jeg har ei biologisk søster og to adoptivsøsken selv, og kan skrive under på at det ikke føles annerledes ut som søsken. Det er jo en helt annen prosess enn å gå gravid og det er helt legitimt å ønske seg egne barn, så jeg forstår godt om det ikke er noe alternativ ennå. Men kanskje er det noe å tenke på, hvis du kjører deg helt ned med ivf og hormonbehandling. Foreldrene mine var ganske unge da broren min kom til Norge, 27-28-ish, tror jeg :) 

  • Like 2
Skrevet
29 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Nei, jeg har da ikke sagt det? Jeg hadde jo gjort det mot mine barn jeg også hvis de var nødt.. og det var da absolutt ikke noe mer bak det enn nysgjerrighet på hvordan barn taklet sånt, for jeg hadde ikke sett for meg at det var en helt enkel greie.. 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Skrevet

@Krilo Ja, selvfølgelig best når ting oppdages tidlig. Har egentlig ikke så mye imot pute første 3-5 månedene om det hjelper på hoftene :) Bedre det enn at h*n ender opp som faren sin. 

@rosinbolle Ingen spørsmål for dumme :) Men akkurat nå føler jeg/vi ikke for å ta pause med det første. Eller det vil si - vi har jo påtvungne pauser annenhver syklus. Og kommer det ikke noen egg på frys nå og dette går dårlig blir det nok ikke nytt ferskforsøk før uti mars grunnet eksamen, bacheloroppgave og jobb. Men vi får se. Adopsjon har vi åpen diskusjon om, men vi er ikke der helt ennå. Kanskje i fremtiden. 

For meg er det nesten verre å ikke være i forsøk psykisk. Nå er jeg liksom inne i det. Men har tatt en del tak når det gjelder forholdet (bedre kommunikasjon, kjæresteturer, null mas rundt prøving og sex) og føler den biten går veldig fint etter at vi ble mer observante på det :) 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

Takk :) 

og god bedring! 

Har begynt ny runde med omgansyke i bhg her, så holder pusten og håper vi kommer unna den, vi ble alle slått ut av det i høst.. 

@rosinbolle takk :) ja han er veldig sterk i kroppen sin, har holdt hodet selv nesten fra dag 1 :) veldig bra han er såpass sterk alt nå i kroppen med tanke på at han etterhvert skal drasse rundt på gips rundt hoftene ;) 

@Absolute Entertainer helt enig, heller pute litt ekstra enn masse annet senere. Skulle så ønske det hadde holdt med pute her også :( 

er med i en putebarn gruppe på fb, pg der var det noen som skrev at de heller ville droppet pute behandlinga og heller operert når barnet var eldre for den puta var så teit :o 

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

Takk :D har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 

ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn :P 

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Nei, jeg skjønner det altså og det var ikke noe med at dere ikke skulle gjøre det.. Jeg bare lurte på om hvor greit dette gikk eller ikke :)

Skrevet
Takk [emoji3] har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 
ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn [emoji14] 

Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
12 minutter siden, Enits skrev:


Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ikke noe fare :) 

leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.

Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.

fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Skrevet
Ikke noe fare [emoji4] 
leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.
Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.
fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis [emoji26]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
3 minutter siden, Enits skrev:


Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis emoji26.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også :) bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.

skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten :) de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.

kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 

 

Skrevet
Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også [emoji4] bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.
skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten [emoji4] de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.
kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 
 

Dere er tøffe, rett og slett! [emoji171]

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
4 minutter siden, Enits skrev:


Dere er tøffe, rett og slett! emoji171.png

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 

 

Skrevet
:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 
 

Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? [emoji40]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
26 minutter siden, Enits skrev:


Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? emoji40.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Begge de er trygg, så prøv å slappe av :hug: og ikke vanlig å gå kvalm så lenge :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...