Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
11 timer siden, Martine skrev:

Skulle det ende med prematur baby, så mener jeg at en av de jeg jobbet med på riksen har begynt å jobbe der :) greit med litt bevis på at det er viktig å ta det med ro, ja :) 

Høres bra ut! Jeg har veldig tillit til sykehuset jeg, det har kanskje noe med at jeg har jobbet der selv, men jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt! 

10 timer siden, *Marianne* skrev:

Og skulle det ende med prematur baby så har de jo faktisk blitt veldig gode på det de siste årene:) De som fulgte opp oss og L etter fødselen (til hun var to) sa at de aller aller aller fleste, også de som blir født før uke 28, kommer fra det uten noen "negative virkninger" av det. De vet jo så mye om hvordan de kan gjøre det best mulig for dem nå:) sånn tenker jeg da. At det går bra, liksom. Det er bare en liten jobb før vi får komme hjem:) og kanskje noen hensyn å ta. Hvis det blir sånn. Men det er jo ikke sikkert...? vi satser på litt mer tid?

Ja, det er det jeg tenker også! At det kommer til å gå bra til slutt uansett liksom, det kan hende veien dit blir litt mer kronglete enn man skulle ønsket, men det eneste som betyr noe til syvende og sist er jo at det går bra! Vi satser på mer tid begge to ... :) Hvor langt er du kommet nå?

 

Og tusen takk til alle dere andre for gode tanker og ønsker og alt :hjerte: 

  • Like 2
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Aya skrev:

Høres bra ut! Jeg har veldig tillit til sykehuset jeg, det har kanskje noe med at jeg har jobbet der selv, men jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt! 

Ja, det er det jeg tenker også! At det kommer til å gå bra til slutt uansett liksom, det kan hende veien dit blir litt mer kronglete enn man skulle ønsket, men det eneste som betyr noe til syvende og sist er jo at det går bra! Vi satser på mer tid begge to ... :) Hvor langt er du kommet nå?

 

Og tusen takk til alle dere andre for gode tanker og ønsker og alt :hjerte: 

31+4, dvs lenger enn der jeg var når jeg ble lagt inn på obs-posten sist. Kommer jeg meg til over halv ett natt til fredag (?) er vi lenger enn der L ble født. Da er liksom første målet nådd. Sånn mentalt teller jeg bare ned da (for hver dag som går betyr på en måte en dag mindre på sykehus, sånn hvisomatte han kommer tidlig...)

  • Like 2
Skrevet

@Cloudberry næh synes det var helt greit jeg faktisk. Hun er ikke i nærheten av klar for bleieslutt, og det ser nok de og. Så var nok ment at vi ikke skulle stresse med det selv om mange barn slutter rundt 2år.  :)  

Skrevet

Bare sånn til litt trøst: Mine smokkebarn sluttet leeeeenge før de var konfirmanter. Selv om den ene brukte smokk til 4 og et halvt år, den andre et år kortere :aww: Og bleieslutt er mye enklere på sommeren, hvis de da ikke insisterer på å slutte selv.

Jeg brukte tommeltott da jeg var liten. Tror totteslutt gikk nokså naturlig av seg selv. Jeg må ha sluttet iallefall, for jeg totter ikke nå :D

  • Like 3
Skrevet

Her har egentlig det aller meste gått helt naturlig av seg selv, så da gidder jeg egentlig ikke stresse med verken bleier eller smokker :) Trengte bare å si høyt at jeg skulle nattavvenne dem liksom, så sov de hele natta uten at jeg gjorde noenting :P 

  • Like 4
Skrevet

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. Men så for meg det kom til å bli forferdelig vanskelig å lære henne å slutte på natten, virket som hun trengte den for å sovne. Hun var litt trist og sår, men det var en kveld eller to, så gikk det så fint. Man må bare stå i det, men så er det jo forskjell på hvor voldsomt de reagerer også. @Raksha , hva med å ha på en klokke med alarm? Prøve noen perioder hver dag uten. Når klokka ringer er det lov å ta smokken tilbake. Så kan du øke tiden etterhvert? 

Skrevet
10 minutter siden, soelvd skrev:

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. 

Det er der vi feilet. Det startet sånn tror jeg, og så hadde hun med seg smokken ut av senga, også gikk hun rundt med smokken helt til en dag jeg ikke skjønte hva hun sa lenger. Men nå er jeg bevisst på det, så nestemann ikke skal lide :P Men nå hadde førstemann et ekstremt sugebehov og den neste har ikke, så tror uansett det ikke blir så stort problem med han. 

Skrevet

A hadde også veldig begrenset tilgang på smokken. Det ble egentlig litt sånn fordi Mozza spiste alle smokker hun kom over, og etter det ble det naturlig at han bare hadde smokk når han sov eller satt i bil. 

Skrevet
42 minutter siden, soelvd skrev:

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. Men så for meg det kom til å bli forferdelig vanskelig å lære henne å slutte på natten, virket som hun trengte den for å sovne. Hun var litt trist og sår, men det var en kveld eller to, så gikk det så fint. Man må bare stå i det, men så er det jo forskjell på hvor voldsomt de reagerer også. @Raksha , hva med å ha på en klokke med alarm? Prøve noen perioder hver dag uten. Når klokka ringer er det lov å ta smokken tilbake. Så kan du øke tiden etterhvert? 

Jeg må gi det mer tid, for nå får hun fullstendig hetta bare jeg nevner å legge fra seg smokken. Men hun kan glemme den da, for hun tar den jo ut og kan plutselig være ganske lenge uten, men gjør jeg noe nummer utav det så er det full krise og jakt for å finne den igjen. Skjønner ikke helt hvordan de får henne til å være uten smokken i barnehagen. Ser jo at de ser veldig an humøret, i dag var hun lei seg og trøtt, så da fikk både smokken og kaninen være med inn på avdelingen, mens andre dager tar de smokken og kaninen og legger på hylla med en gang. Men likevel da, det er langt bedre enn det jeg har klart her hjemme foreløpig hvertfall. 

 

Skrevet

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

  • Like 8
Skrevet
4 timer siden, *Marianne* skrev:

31+4, dvs lenger enn der jeg var når jeg ble lagt inn på obs-posten sist. Kommer jeg meg til over halv ett natt til fredag (?) er vi lenger enn der L ble født. Da er liksom første målet nådd. Sånn mentalt teller jeg bare ned da (for hver dag som går betyr på en måte en dag mindre på sykehus, sånn hvisomatte han kommer tidlig...)

Krysser fingrene for at du går forbi fredag og vel så det - du skal ikke ha baby på ukesvis enda! Men jeg skjønner hvordan du tenker, jeg teller ned selv jeg! Hver uke som går!! 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

Sååå koselig!! Vi får håpe det endrer seg, at andre skal kjenne (særlig den kommende far) er et vidundermiddel for at hun skal roe seg med en gang. Jeg ser henne for meg, smyger seg sammen og ligger musestille! :teehe:Han har bare kjent spark tre ganger, stakkar. 

  • Like 1
Skrevet
54 minutter siden, Aslan skrev:

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

Litt enklere å kjenne her nå, men det var lenge sånn at bare jeg åpnet munnen for å si at "nå sparker det" så ble han stille som en mus... Tror pappan ble litt lei en stund der?

  • Like 1
Skrevet
52 minutter siden, Aya skrev:

 koselig!! Vi får håpe det endrer seg, at andre skal kjenne (særlig den kommende far) er et vidundermiddel for at hun skal roe seg med en gang. Jeg ser henne for meg, smyger seg sammen og ligger musestille! :teehe:Han har bare kjent spark tre ganger, stakkar. 

Haha, ja. De gjemmer seg sikkert så langt unna de kommer mens de fniser :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Litt enklere å kjenne her nå, men det var lenge sånn at bare jeg åpnet munnen for å si at "nå sparker det" så ble han stille som en mus... Tror pappan ble litt lei en stund der?

Haha, ja er sånn det føltes her og i går :lol: "nå kanskje!", så ble han stille, også begynte turninga igjen, men når jeg sa ifra ble det stille :teehe: Dog fikk mannen stetoskopet han hadde bestilt i går, og han som er vant med å høre på mager syns det var forskjell på å høre på livmora nå, så godt mulig han fikk høre på'n :) 

  • Like 1
Skrevet

Nå sover junior på verandaen for første gang :) På andre forsøk, første gang måtte jeg gi opp for han lå bare og lo :blink: Rare barnet :wub:

Egentlig en alt for sen lur, men dagsovingen ble avbrutt av at vi skulle på 6 - mnd kontroll. Deverre måtte HS løpe hjem til sykt barn akkurat når vi kom så det ble bare legeundersøkelse på oss i dag. Fikk ny time på fredag. Men alt var bra med hjerte, lunger, hørsel og hofter i hvert fall :) M fikk til og med vist fram at han står på alle fire og gynger! Legen var litt skummel da, men ikke verre enn at leketelefonen var spennende likevel :ahappy: og ingen furteleppe, bare litt usikker når hun undersøkte hoftene hans.

  • Like 4
Skrevet
9 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, ja er sånn det føltes her og i går :lol: "nå kanskje!", så ble han stille, også begynte turninga igjen, men når jeg sa ifra ble det stille :teehe: Dog fikk mannen stetoskopet han hadde bestilt i går, og han som er vant med å høre på mager syns det var forskjell på å høre på livmora nå, så godt mulig han fikk høre på'n :) 

Å! Jeg ønsket meg SÅNN et stetoskop da jeg var gravid!

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krelise skrev:

Å! Jeg ønsket meg SÅNN et stetoskop da jeg var gravid!

Ja, han trenger det i studier og jobb da, men han kan gjerne glemme det hjemme fremover :rofl: 

Skrevet

Jeg trodde at babyen i denne perioden skulle sparker overalt fordi hun har god plass, uke 19. Men det sparker altså BARE ned i blæra. Gjort det i en uke. Så pappaen kjenner ingenting og jeg kjenner veldig mye. :P

  • Like 2
Skrevet

For at samboer skulle få kjenne på spark trengte han bare å synge så boksa hun til i den retningen han var :lol: 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

For at samboer skulle få kjenne på spark trengte han bare å synge så boksa hun til i den retningen han var :lol: 

Høres ut som noe som kan funke her med den stemmen han har :P

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, soelvd skrev:

Høres ut som noe som kan funke her med den stemmen han har :P

 

Han har ikke sunget for hun noe særlig etter hun ble født :P 

Skrevet
2 timer siden, Krilo skrev:

For at samboer skulle få kjenne på spark trengte han bare å synge så boksa hun til i den retningen han var :lol: 

Haha, det får vi prøve her og :lol: 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

 

Han har ikke sunget for hun noe særlig etter hun ble født :P 

 

Trond Ivar sa til Tuva en dag at han snart skulle gå og rydde (de holdt på med legging og hun roet seg ikke når han var der). Hun sa det var greit men lurte på om han kunne synge en sang. Halvveis i sangen avbrøt hun han med "du kan bare gå og rydde du, pappa" :D

  • Like 10
Skrevet
14 minutter siden, soelvd skrev:

 

Trond Ivar sa til Tuva en dag at han snart skulle gå og rydde (de holdt på med legging og hun roet seg ikke når han var der). Hun sa det var greit men lurte på om han kunne synge en sang. Halvveis i sangen avbrøt hun han med "du kan bare gå og rydde du, pappa" :D

Hoho :lol::lol: 

Skrevet

Mi slår om jeg synger sangene på disneychannel når hun ser på :o:lol: "Nei, ikke synge!" *klask*  (Ja vi snakker stadig om at det ikke er lov å slå :lol:

Men vi må ha ørten nattasanger somregel da, da maser hun på meg men aldri på pappaen. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...