Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen på 10 uker har blitt redd for høye lyder etter nyttårsaften. Han var ikke redd før det. Vi tok det ganske rolig og var ute noen ganger på ettermiddagen, men når folk skjøt opp raketter løp han tilbake til inngangsdøra (og det skjønner jeg godt). Han var aldri panisk, sprellende da jeg løftet han ut eller inn, lagde ingen lyder. Når vi var inne og det smalt utenfor løp han og la seg på fanget mitt eller bak ryggen min (jeg sitter på puter på gulvet når vi leker). Dessverre driver folk i området og skyter opp litt i ny og ne, også i dag. Valpen har ikke veldig lyst til å gå ut, men jeg lokker ham med godbiter. Han vil bare gjøre sitt fornødne og løpe til døra igjen. Fortsatt ingen piping eller panikk. Når vi var ute i sted smalt det ikke, men han ville ikke være ute lenger enn han måtte, sikkert i frykt for at de høye lydene skal komme tilbake.

Han som var så glad i å snuse ute, grave i jorda og spise på busker og trær.

Han reagerer nå også når naboen i etasjen over går for hardt på gulvene. Han hopper opp i fanget mitt eller legger seg bak ryggen min.

Han ble også plutselig redd for støvsugeren som står i gangen, noe han ikke var før. Bjeffet litt til den og ville ikke nærme seg. Kanskje han husker at også denne lagde høye lyder? Dette har jeg delvis løst ved å legge godbiter nærmere og nærmere, og han virker ok rundt støvsugeren som bare står der.

Noen tips? Burde jeg fortsette å prøve å lokke ham til å være litt lenger ute? Jeg lurer mest fordi jeg ikke er sikker på at fyrverkeriet er over, og han kan bli bare mer skremt.

Skrevet

Jeg ville absolutt ikke prøvd å lokke han til noe som helst. Skjerm han fra rakettene, nå er jo skaden dessverre allerede skjedd, men jeg ville skjermet han så godt jeg kan, og ikke gjort en big deal ut av noe. Vær inne og gjør noe annet. Ignorer at han er redd støvsugeren, lat som ingenting. 

Skrevet

Jaja, vi var ikke ute klokken 12 altså, men f eks klokken 17, og da var det litt tilfeldig smelling. Hvordan kan man unngå slik skade da, bare være inne hele dagen eller? Han må jo ut og gjøre fra seg, og jeg har ikke kontroll på om noen idiotnaboer har lyst til å skyte opp noe andre nyttårsdag rett utenfor huset vi bor i. Han blir skremt når det smeller, både når vi er inne og ute, og akkurat dette har ikke jeg noen kontroll over. Jeg kan dessverre ikke isolere leiligheten mer, og jeg har ikke hytte så vi kan dra ut av byen. Selv later jeg som ingenting og roser fortsatt når han gjør fra seg ute, og ignorerer når det skjer inne, selv om han var stueren før nyttårsaften. Men nå har han altså begynt å gå litt inne igjen fordi han ikke vil ut.

Skrevet

Du skrev at du lokker han med godbiter for at han skal gå ut. Det ville jeg droppet. Lat som ingenting, vil han inn så la han få gå inn. 

Når det verste står på, kan det være smart å reise vekk, eventuelt dra og gå tur i skogen langt borte fra alle raketter. 

Skrevet

Ja, jeg har lokket ham når vi har gått ut og han vil inn igjen med en gang. Jeg lokker for at han skal være ute 10 sekund lenger og kanskje gjøre fra seg ute før vi går inn. Hvis jeg ikke lokker er det rett ut døra og rett inn igjen, uten at han har gjort noe. Og jeg tror ikke det hjelper på situasjonen, om han trekker seg tilbake igjen med en gang, kommer liksom ikke noe lenger med det. Om vi får økt med 5 sekund om gangen og det ikke er farlig tror jeg han vil tørre å være ute litt lenger også. Dette er altså nå når det ikke smeller også. Men etter litt lokking, uavhengig om han har gjort fra seg eller ikke, og han går til døra igjen, går vi selvsagt inn igjen. Noen ganger går han noen skritt og vil inn igjen, og det er greit. I kveld lokket jeg han de 10 skrittene det tar å gå til hagen, hvor han både tisset og bæsjet før han gikk til døra og vi gikk inn. Han fikk selvfølgelig masse ros og noen godbiter, for det var kjempebra! Var ute i ca 1 minutt vil jeg anslå :P

Det verste er heldigvis over, nå er det som sagt bare litt tilfeldig smelling i ny og ne. Har dessverre ikke mulighet til å reise vekk eller dra ut i skogen, da jeg bor alene uten bil og det går ikke noe særlig busser på nyttårsaften. Hadde håpet på å øve på å ta buss noen få stopp neste uke, hvis han har blitt litt tryggere på å gå ut. Ellers så får jeg vurdere å bære ham til bussen, han roer seg helt ned når jeg bærer ham helt inntil kroppen, kinn til kinn.

Skrevet

Ikke gå inn med en gang, med mindre det er grunn til det. Smeller det eller blinker når dere er i hagen, så går dere inn. Smeller det ikke men han vil inn likevel, så blir dere der til han er ferdig. Jeg ville nok bært han et stykke ut sånn at han måtte gå litt for å i det hele tatt nå inngangsdøra. Har selv hatt valper som ikke har trivdes ute i starten helt uten at fyrverkeri var involvert, og da sto jeg bare på et sted og holdt båndet så fikk de svinse rundt meg til de gjorde sakene sine. La også til en "tisse" kommando mens de tisset som fremdeles er super å ha på en voksen hund.

Skrevet
28 minutter siden, Eloise skrev:

Ikke gå inn med en gang, med mindre det er grunn til det. Smeller det eller blinker når dere er i hagen, så går dere inn. Smeller det ikke men han vil inn likevel, så blir dere der til han er ferdig. Jeg ville nok bært han et stykke ut sånn at han måtte gå litt for å i det hele tatt nå inngangsdøra. Har selv hatt valper som ikke har trivdes ute i starten helt uten at fyrverkeri var involvert, og da sto jeg bare på et sted og holdt båndet så fikk de svinse rundt meg til de gjorde sakene sine. La også til en "tisse" kommando mens de tisset som fremdeles er super å ha på en voksen hund.

Så du har skrevet to innlegg, eller har redigert innlegget ditt, men jeg svarer like gjerne på alt du nevnte.

Det er det jeg har prøvd på, og merket bedring når vi var ut i sted og han gikk til plena og gjorde fra seg på eget initiativ :) han løp rett til døra igjen etterpå da, men det er greit! Han fikk selvfølgelig ros når han gjorde fra seg, og godbit og lek når vi kom inn.

Det er selvfølgelig greit å gjøre fra seg inne på dette tidspunktet (både pga alderen hans og situasjonen), men hadde han fått valgt selv nå hadde han sikkert aldri gått ut igjen, så derfor fortsetter jeg å prøve på miniturer ut (30 sekund) så han ikke utelukkende gjør fra seg inne.

Jeg har prøvd å bære ham til plena, men da løper han bare til døra igjen, så da prøvde jeg godbiter i stedet, som akkurat nå ser ut til å ha fungert litt. Har tissekommando, men han bruker gjerne 10 sekund på å finne riktig plass å tisse, og han har til nå ikke villet være ute så lenge at han har fått tisset før han står ved døra igjen, hvis han i det hele tatt har tatt noen skritt bort fra døra.

Syntes bare det var så rart at han ikke har vært redd for støvsugeren før nå (altså når den bare står avskrudd i gangen), men det er sikkert som du sier, det er lett for en så liten valp å glemme og plutselig så er den skummel!

Kos og nærhet har vi masse av, som sagt sitter jeg stort sett på puter på gulvet med ham, ettersom jeg bruker å rømme til sofaen om han blir krakilsk og vil bite alt, meg inkludert :P Ellers så driver jeg minimum et par ganger om dagen og bærer ham inntil kroppen min, kinn til kinn og bare koser uten andre distraksjoner (som leker på gulvet), og da sovner han ofte i armene mine. Godklumpen! Vi driver også med burtilvenning, så hver gang han skal sove sitter jeg ved buret og bare gjør andre ting, så jeg er sikker på at han føler seg trygg der. Avvenning på det får vi ta etterhvert.

Valpen lagde sin egen rutine ganske fort. I løpet av dagen har vi kosetid, leketid (med meg og alene), tyggetid, løpe litt rundt i huset-tid, trene og få godbiter-tid, lufte-tid og sovetid. Dette går på repeat hele dagen. Jeg elsker det, og det virker det som han gjør også :) Han er en veldig glad og kosete og lekete gutt innendørs, håper det kommer seg utendørs også (han var også lekete utendørs frem til han ble skremt av fyrverkeri klokka 17 på ettermiddagen). Så når han løper til meg når han har blitt skremt av smelling utenfra, har han hoppet opp i fanget og jeg har hold lett rundt han og strøket lett over ryggen mens jeg sier "rolig" veldig mykt og lavt. Da roet han seg fort ned igjen. Jeg er veldig glad for at han føler seg så trygg hos meg.

Akkurat nå er jeg bare glad for at vi har fått til en vellykket tur i hagen, det er jo kjempebra! Han er en liten tøffing med god selvtillit, så dette tror jeg vi klarer.

Det eneste jeg er redd for nå, er om han vil ut og gjøre fra seg i morgen, så er det noen som skyter opp en rakett slik at han blir skremt igjen.. Bør kanskje ta så få tisseturer om mulig denne helga, bare sånn i tilfelle. Jeg vil ikke få ham skremt igjen!

Skrevet

Oi, var ikke meningen å fjerne første del, skulle bare legge til og fikse litt!

Jeg synes det høres ut som du har en fin og god valp, så prøv å bare senke skuldrene og gjør som du har gjort til nå. Fyrverkeri er noe dritt, men jeg kan garantere at han kommer til å trives ute igjen snart. Mange av oss blir litt hønemor med valper. Man vil jo gi dem en god, trygg start på livet, og når ting ikke er helt som det bør så vil man så gjerne fikse og hjelpe. Problemet er at ofte så er det bare tid og tålmodighet som skal til. For hver gang dere går ut og har det fint uten bråkete fyrverkeri, så kommer valpen til å bli tryggere.

Skrevet

Jeg ville prøvd å gjøre morsomme ting ute for å skape positive assosiasjoner, som å leke og strø godbiter utover som han kan snuse seg frem til. For eksempel kan den morsomste leken eller de beste godbitene være forbeholdt uteaktiviteter. Prøv å bære ham ut og ha på bånd, så han ikke kan løpe tilbake og du slipper å lokke. Lykke til :)

Skrevet

Frøkna mi ble traumatisert av fyrverkeri for to år siden, og var livredd for å være ute. Jeg måtte rett og slett kjøre henne ut til et øde sted for å gå på do, i nabolaget klarte hun ikke å slappe av på lang lang tid.

Skrevet

Valpen er jo som du sier ikke livredd og ut må den. Jeg hadde tatt på bånd også hadde vi ruslet oss en liten tur. Ikke lat den få løpe inn, ikke bare stå på plena, ikke lokke, bare gå. Stopper den å nekter å gå eller forsøker å løpe tilbake så legger man litt press på båndet forholder seg rolig og gir etter på presset med en gang valpen gjør det samme også fortsetter man slik til det går seg til ? at han ikke var sånn for littsiden er jo inne så rart, ikke hadde han opplevd disse voldsomme smellene og han var mye yngre. Med alder kommer også bevissthet og "fornuft " noe som kan føre med seg problemer som ikke har vært til stede før.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar alle sammen! Nå har jeg hatt mamma på besøk et døgn, for at jeg skulle få sove litt om natten. Og det viste seg at valpen ikke hadde dette problemet med henne! Så det var altså jeg, eller jeg og han i kombinasjon som utløste denne frykten, kanskje fordi det var jeg som var med han ut når han ble skremt. Vi begynte å gå ut sammen alle tre, og da var det helt topp igjen! Vi har også øvd på nødkommando inne (med pølse og ordet "eureka!") uten at han trengte å gjøre noe mer enn at jeg sa ordet, og så fikk han noen pølsebiter. Jeg gjorde dette et par ganger mens mamma var med ut, og det syntes han var helt fantastisk! Så dro mamma hjem igjen, og jeg tok han med ut som vanlig og øvde på denne kommandoen. Funka helt supert, nå er han gira på å gå ut igjen! Faktisk så er han som sitt vanlige jeg, og vil helst gå og snuse så masse at jeg må ta han med inn igjen når jeg synes vi har vært ute litt for lenge. Jeg er så glad for at det var en så enkel løsning på problemet! Først ble jeg lei meg for at det var jeg som var problemet, men heldigvis var det en enkel løsning!

Skrevet

En nødkommando er en, tja, nødkommando, som man kan bruke om hunden ikke kommer på vanlig "kom" (er veldig distrahert). Jeg fant ut at pølse var veldig stas, og bruker dette utelukkende til denne kommandoen, ettersom den er av veldig høy verdi for han. Jeg sier bare ordet, og så får han noen biter. Vi øvde på dette flere ganger inne per dag. Han trenger ikke gjøre noe, jeg bare sier ordet når jeg er ved han og så får han godbiter. Så testet jeg den inne i leiligheten, og han kom flyvende gjennom luften for å få pølse! Deretter testet jeg den ute, og han kom flyvende da også. Han kommer vanligvis på vanlig "kom", men jeg tenker at denne kan være grei å ha i bakhånd om han er veldig distrahert. Så denne skal ikke brukes med mindre det er helt nødvendig, bare friskes opp kanskje en gang i uka. Jeg bruker et ord jeg vanligvis ikke bruker, men som er lett å huske.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...