Burde jeg få enda en hund?

[TheRoomPet]

Hei, jeg har en Hvit Gjeterhund som jeg sliter litt med.

Han klarer ikke å være hjemme alene som er et veldig stort problem etter som at jeg begynner på skole full tid til høst. Jeg hadde tenkt å bruke i mellomtiden til å trene med separasjonsangsten som han har. 

Problemet er da at, hvis han ikke blir noe bedre, så har jeg veldig få alternativer på hva jeg må gjøre, og en av dem gjelder desverre avliving, men før dere begynner med alt den derre "omplasser han" som vil mest sannsynelig ende opp som en kasteball eller bli avlivet hos neste eier.

 

Jeg vurderte kanskje å kjøpe enda en hund for han, tenkte en tispe, liten rase som kunne være med han i selskap når jeg er på skolen/ute å handler. Jeg har hørt at det hjelper og jeg har rå til det, men mange vil mest sannsynelighvis si at jeg ikke burder. Ville jo helst kjøpe en allerede voksen hund da. 

Burde jeg gjøre det? Eller har dere en bedre ide med hvordan jeg kan "kurere" separasjonsangsten hannes?

 

[xxx12345]

Jeg synes at dersom du skal skaffe deg en hund til så er det fordi du ønsker deg den hunden. Du kan både risikere at den du har ikke blir bedre, men også at den andre kan preges av den du har.

Hva har du prøvd for å hanskes med problemet så langt da?

[TheRoomPet]

Jeg har jo lyst på enda en hund, men har også vært redd for at hund nr.2 lærer av hund nr.1

 

Jeg har prøvd medikamenter, kjemisk kastrering, bur trening, gå lange turer, kong i fryser, triks og trening og gått så langt at jeg må ha munnkurv osv.. akuratt nå har jeg startet alt på nytt, der jeg prøver å gå til gangen og om han reagerer, så sitter jeg meg ned ijen, dette kan på gå lenge. Han stresser seg opp, begynner å bjeffe og springer rundt i leiligheten og jeg har ikke engang fått på meg jakke eller sko.

Han skader seg selv hjemme, klorer opp gulvet til han begynner å blø og skaper på vegger og dører. Destruktiv, ødeleger gjenstander og tisser/får diarre. 

Så langt klarer jeg å komme til gangen men det er alt, jeg fikk en plan av en konsulent med hvordan jeg skulle gjøre dette, men så langt har det ikke hjulpet. Har vurdert å kastrere han helt men vet ikke om det er noe vits om siste løsning i alt dette blir avliving, noe jeg IKKE har løst å gjøre, er alt for gla i han, men pga dette så får jeg ikke gått på skole siden jeg måtte ta tid til å trene han først for å se om det ville virke. 

[Siri]

Er han like ille om du har ham med i bil? 

[xxx12345]

Slik du beskriver ham så tror jeg neppe at en annen hund vil hjelpe stort dessverre. Jeg tror han ville hatt det best om han kunne bo hos noen som kan være sammen med ham hele tiden, for dette tror jeg beklageligvis ikke vil ende opp med en fungerende hund som kan være hjemme alene..

[TheRoomPet]

Han er helt grei i bil, men eier ikke bil desverre.

Jeg tror ikke på omplassering etter som ingen vil ta imot en hund me separasjonsangst, de kan ikke garantere på at de er hjemme 24/7 og kommer mest sannsynelighvis til å kaste han vidre til noen andre eller avlive han selv. 

Så jeg prøver heller å ha enda en hund enn å ikke prøve å ha en hund. 

[ida]

Dette er jo en hund med total panikkangst. Det er du nødt til å gripe fatt i. Ingen annen hund vil på magisk vis fungere som lynterapeut. Hvor i all verden har du fått det fra?

[Anemone]

Jeg vil dessverre tro at denne hunden (slik du beskriver den) ikke kan være alene hjemme, punktum.  En annen hund vil neppe hjelpe når problemet er så stort. 

Jeg vet det er vanskelig med hunder som har problem med å være alene (jeg har en slik selv). Men slik du beskriver hunden virker det rett og slett ikke forsvarlig å la den være alene. Du kan ikke skaffe deg en bil? Eller finne en hundepasser? 

[Snøfrost]

Hvis mulig hadde nok jeg prøvd å få til et system hvor han kan ha en eller noen få faste hundepassere.  Synes ikke det høres så lovende ut med tanke på å la ham være hjemme aleine.

[Djervekvinnen]

Du kan risikere at ny hund blir preget av den første. Jeg ville ha prøvd å gjort hva jeg kunne for å bedre situasjonen for hund 1, før skolen begynte. Mulig du må finne hundepass eller noe slikt. Tenk på for et stress det er for hunden over mange dager, ikke bra. I noen tilfeller er det så ille at hunden i beste fall må slippe. Det er dog forskjell på å bjeffe litt og være litt urolig i starten når man drar, til å være veldig stresset og engstelig med lyd hele dagen. Regner med du har prøvd litt ulike metoder, som det å avgrense området mer, ha på radio, prøvd feromoner, gradvis tilvenning osv.

Vet det er et vanskelig problem. Lykke til. Men anbefaler å legge valpeplanen på hylla en stund til.

[Frida og fuglehundene]

Min forrige hund hadde seperasjonsangst, stresset, siklet, bjeffet i flere timer etter jeg reiste.Så fikk jeg en hund til, og etter noen få dager ble han helt rolig og avslappet når jeg var borte. Så det kaaan hende det hjelper med en hund til, men da ville jeg lånt en voksen hund som er trygg og prøvd med den først. Den andre hunden jeg fikk var forresten en voksen som var vant til å være alene hjemme. Min fikk seperasjonsangst etter kastrering (måtte gjøre det pga prostataproblemer).

[simira]

OM det skal være aktuelt å prøve med en hund til så bør det være en voksen hund som allerede er trygg både på alenetid og på verden generelt. En valp er en for stor risiko ift påvirkning og usikkerhet generelt. Og da må denne hunden såklart komme inn i hjemmet og ha god tid på å bli vant til nye omgivelser og hundene til hverandre før du begynner alenetreningen med de to sammen.

 

[Malamuten]

Enkleste ting å gjøre er vell å passe en hund noen dager også ser du hva som skjer da. Blir det bedre så er det jo antagelig verdt forsøket. Utover det tror jeg ikke kastrering eller noe annet sånt vil hjelpe på en hund med såpass separasjonsangst, det har jo ingen sammenheng med at hunden er inntakt.Antagelig, om det er så ille jeg får inntrykk av når jeg leser her så er det nok lite håp for trening osv også, men selskap av annen hund kan jo hjelpe.

 Ellers så er det ikke sikkert at det er et stort problem å finne ny eier til han. Ihvertfall ikke når han er ok å ha med i bil. Det finnes mange som er hjemmeværende, som har bil og/ eller folk rundt seg som kan passe hund når det trengs. Eller så har man jo i dag ofte god tilgang på folk som jobber med hundepass. Men jeg skjønner at duver skeptisk, det er ikke gøy å gi fra seg ansvar for hunder med problemer til folk man ikke kjenner.. håper det ordner seg på det ene eller andre viset. ?

[Titovn]

Omplassering er ikke nødvendigvis en negativ ting; hva me då i det minste prøve? Finner du ingen som du ikke føler passer så er jo det bare å droppe omplassering. Finner du noen er jo det bra, og evt. ha en avtale på å få han tilbake hvis de ikke lenger ønsker han liksom - altså ha en god dialog med dem. Jeg tenke rjo at det er verdt forsøket da, fremfor å avlive ut i fra situasjonen som jeg forstår den.

Skal du prøve en hund nr. 2 (som kan gå begge veier) ville jeg overhodet ikke gått for valp ihvertfall. Da burde du gå for en eldre, rolig og voksen hund som klarer fint å være hjemme alene. Lykke til ihvertfall, ikke noe ett situasjon uansett!

[Sheltienkenai]

Veldig trist å lese - og jeg håper virkelig du finner en god løsning på dette. Må være vanskelig og vondt for deg. 

Omplassering er nødvendigvis ikke noe negativt og det trenger heller ikke være en kort prosess. Du kan jo i første omgang annonsere det på forskjellige steder, også når du får kontakt med folk, så bruk tiden på å få en god dialog, finn like verdier og tankegang om ting osv. For det er jo altfor mange som omplasserer til hjem de ikke aner særlig om eller ikke har videre kontakt med folket. Det beste er jo om du finner noen som du har god kontakt med og som du ikke får noen negative tanker ved selv om hunden er omplassert, altså at du merker at dette er riktig og ikke sitter igjen med angst for valget. Sett også kriterier og fortell problemet, da er det større sjanse for og lykkes. Beste er om du forteller alt om hunden, så de som faktisk da kontakter deg er seriøse ovenfor problemene. 

Har du prøvd å høre med noen kjente med en trygg hund som kan prøve å være hos deg noen dager for å se om en annen trygg hund hjelper hunden din? Det kan også være verdt et forsøk eller to. 

Du har kanskje dårlig tid, men du må kanskje begynne rett og slett helt på nytt med all hjemme alene - trening. Bare fra at du går i et annet rom med døra bare inntil karmen, så hunden KAN gå inn om den vil. Etter hvert øke til ut inngangsdøren osv osv. Det tar himla lang tid, men kanskje er det verdt det? Vet ei venninne som slet med en husky med seprasjonsangst og med tiden så gikk det seg jo til, med bevisst trening og god tid. 

Håper det går bra - føler virkelig med deg! Får vondt av det, for hadde vært helt fortvilet seg om det var min hund. 

[TheRoomPet]

Takk Frida og dere andre  Jeg har kontaktet flere steder om å være fosterhjem eller forvert for å se hvordan det vil gå, jeg vet selv at det kan hende det ikke vil hjelpe, men han er så mye bedre med andre hunder til det punktet at han driter i meg av og til, og det sier mye etter som at han ikke kan gå noen meter bort fra meg uten å snu seg og se om jeg fortsatt er der. 

Jeg har aldri sakt at jeg skulle få en valp, om det hender seg at han er ok hjemme med en annen hund, så blir det en voksen hund som ikke har noe problem med å være alene hjemme. 

Jeg tenkte om det blir omplassering, og om det viser seg at de som får han ikke tålerere han, så må jeg gjøre det slik at de må gi han meg tilbake, som sakt, ingen andre får kaste han videre eller avlive han. Jeg har jo ikke lyst, men når det går ut over helsen min og hans så vet man jo ikke hva man skal gjøre. 

Jeg elsker han jo av hele mitt hjerte :'( 

[Sofie & Aska]

Finnes det noen hundebarnehager i nærheten av deg?

[Sprettballen]

Jeg ville forsøkt å låne en voksen, trygg hund som kan være alene hjemme. Jeg vet det har fungert for andre. Det er jo verdt et forsøk. Hvis det går bra, kan du jo skaffe deg en hund til.

Jeg har en unghund som ikke er fan av å være alene(ikke i nærheten av din så klart), hun fungerer bare om hun får gå helt løs i leiligheten(ikke i bur o.l) sammen med min voksne eller om hun er i bilen. 

Hvis du har råd og mulighet, så kan jo også kanskje bil være et alternativ, om han er rolig der. Eventuelt en fast "dagmamma" eller hundebarnehage(det er ganske dyrt da). Ellers tenker jeg også at en ærlig omplasseringsannonse er verdt et forsøk hvis overnevnte ting går skeis. Og i verste fall avliving om ikke noe annet fungerer.

Jeg skjønner veldig godt at du er glad i hunden din, men det er grenser for hvor mye "bry" en hund skal være.