Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

På 26.12.2015, 17.39.51, 2ne skrev:

Så det er ikke tanken som teller, altså? Nå ble jeg overrasket :aww: 

Joda, det er faktisk tanken som teller. Men det må da være lov å bli litt oppgitt over folk som ikke lærer etter flere år med samme "feilen"? type ting man faktisk er allergiske for o.l

Som jeg skrev i min første post så føler jeg ikke at mine, og kjærestemannens, gamle slektninger og litt rare gaver er "dustete". De er jo ment vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok blitt glad for sjokolade også jeg da. JA selv om jeg ikke kan spise den, men da har jeg alltids noe å gi bort.

Ellers så varierer jo hva som er dust da. Ta en julepresang jeg husker fra barndommen. Det var fra farmor hjemmestrikka sokker og en liten marsipan gris. Da jeg fikk de presangene så ja dem var erke dust men de sokkene ble jeg mer og mer glad i som årene gikk og godt brukt ble dem også. Faktisk så ble dem helt utslit og jeg sliter sjeldent sokker. Så aller morsomst i ettertid er gaver som flytter på følelsene for den som tar i mot da

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Lene_S skrev:

Det kan godt være personlig for deg, men jeg er ikke deg ;) Jeg liker generelt veldig lite av det de har på Nille, jeg foretrekker ting som ikke er masseproduserte.

Åh herregud, det minner meg om de presangene jeg som 13-14-åring ga til mamma og stefatter'n. Jeg hadde funnet noen kopper med stjernetegna deres, den ene formet etter en pupp, den andre formet etter en snopp. Foreldra mine er veldig frisinna, men det var ikke mormor, så de falt ikke i helt god jord der i gården, gitt :icon_redface: :teehe:

Tanken teller så absolutt mest for meg, men det krever at det faktisk er en tanke til stede å sette pris på. Jeg har mange ganger blitt veldig glad for gaver som egentlig ikke er min stil, eller som jeg til og med rett og slett ikke liker, kun fordi jeg skjønner at giveren har lagt ned mye i presangen (ikke penger, altså). DET er det som jeg blir glad for, og som teller mest for meg. At noen rasker med seg den første pyntefiguren de finner på Europris, eller en eller annen tilfeldig parfyme, betyr faktisk bortimot ingenting for meg. Det ligger det nemlig ikke en eneste tanke bak. Alle som kjenner meg bare bittelitt vet at jeg verken liker nips eller bruker parfyme, og det sammen med en følelse av nødshopping gjør at jeg ikke klarer å se noen god mening bak det. Jeg hadde satt langt mer pris på et hjemmelaga kort, uansett hvor lite kunstnerisk det måtte være, hjemmelaga godteri eller en klem fra en som vanligvis ikke er en klemmeperson. Hvis det gjør meg til en dårlig person, so be it. Den presangen som har betydd og gledet meg aller mest i hele mitt liv var fra min da 15 år gamle bror (er 16 år eldre enn han), som hadde kjøpt en enkel rose som har hadde stelt og passet på i to dager, samt et skikkelig fantasiløst og enkelt hjemmelaget kort. Jeg ordentlig hulka uten å klare å stoppe i 20 minutter av den der.

Det gjør deg nok kanskje ikke til en dårlig person, men du som ikke liker ønskelister og vil at folk skal følge med på deg året rundt for å finne ut hva du ønsker deg, fremstår som litt i overkant sær og utakknemlig når du ikke liker gavene du får. 

43 minutter siden, Snøfrost skrev:

Joda, det er faktisk tanken som teller. Men det må da være lov å bli litt oppgitt over folk som ikke lærer etter flere år med samme "feilen"? type ting man faktisk er allergiske for o.l

Som jeg skrev i min første post så føler jeg ikke at mine, og kjærestemannens, gamle slektninger og litt rare gaver er "dustete". De er jo ment vel.

De fleste innleggene her handler ikke om å få noe man er allergisk mot o.l. Det handler om at man ikke har fått det man ønsket seg, eller fått noe man personlig ikke liker. Så nei, da er det ikke tanken som teller. 

Tråder som denne får meg til å være letta over at gavelista mi er så kort som den er - jo ferre folk, jo mindre sjanse er det for å bomme og havne i en tråd som dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i alt kan jeg ikke påstå at jeg noen gang har vært skuffa over en gave. Ja, jeg har fått ting hvor jeg ikke har skjønt hva personen tenkte på (det er måte på hvor mange duftsett med stram bestemorlukt man trenger som tenåring f.eks), eller fått noe som jeg ikke likte eller trengte, men jeg har alltid satt pris på det. Personen har tenkt på meg og hatt lyst til å gi det bort til meg, selvom personen kanskje ikke har "skjønt meg" så syns jeg bare det er koselig. På en eller annen måte får man gjort noe med gaven. Heldigvis har jeg aldri fått særlig med gaver, så jeg har kanskje lært å sette pris på alt jeg får. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Det gjør deg nok kanskje ikke til en dårlig person, men du som ikke liker ønskelister og vil at folk skal følge med på deg året rundt for å finne ut hva du ønsker deg, fremstår som litt i overkant sær og utakknemlig når du ikke liker gavene du får. 

De fleste innleggene her handler ikke om å få noe man er allergisk mot o.l. Det handler om at man ikke har fått det man ønsket seg, eller fått noe man personlig ikke liker. Så nei, da er det ikke tanken som teller. 

Tråder som denne får meg til å være letta over at gavelista mi er så kort som den er - jo ferre folk, jo mindre sjanse er det for å bomme og havne i en tråd som dette. 

Mulig jeg er sær som liker at gavene jeg får er personlig valgt ut til meg, men jeg synes ikke jeg er utakknemlig. Kua jeg nevnte i første innlegget er den eneste julegaven (eller gave generelt) som jeg har klaget på etterpå som totalt unødvendig. Kan nevne at fem andre i familien, alle med forskjellig smak, fikk akkurat maken ku av samme kusine. Denne kusinen hadde for vane å finne en ting hun personlig likte, og ga den til alle, uansett kjønn og alder. Da er det ikke en eneste tanke bak som jeg kan sette pris på, selv om jeg andre år har hatt bruk for de presangene jeg har fått fra nevnte kusine, og dermed i hvert fall vært takknemlig for det. At jeg ikke liker enkelte julegaver, går på smak, og det må være lov å si at noe ikke helt er ens egen stil. Ikke alle treffer like godt hver gang, men det gjør meg ingenting. Som jeg sa, så lenge det ligger noe bak, et snev av tankevirksomhet, så er jeg fornøyd, og veldig takknemlig. At gaven ikke faller innenfor min smak, altså at jeg ikke liker tingen jeg får smaksmessig, betyr ikke at jeg likevel ikke blir takknemlig for at folk har brukt tid på å tenke seg frem til noe de trodde jeg likte, selv om det viser seg å være feil. 

Synes det er litt merkelig å bli kalt utakknemlig når jeg heller vil ha en gratis, men personlig klem enn en masseprodusert gipsfigur til 29,50 fra Nille, kjøpt fordi man har liten tid og er desperat. Jeg foretrekker da heller å ikke få gave, eller at folk gir til f.eks. DB som en symbolsk gave, fordi at for meg så skal man gi gaver fordi man har lyst til å glede noen, ikke av plikt. Jeg klarer ikke helt å se at jeg skal måtte være takknemlig for at folk føler seg forpliktet til å gi meg noe, samme hva for slags rask de klarer snappe med seg i hysteriehandelen siste helg før jul. Gjerne ting de resten av året er fullstendig klar over at jeg aldri vil like. Har opplevd et par ganger at giveren har vært nesten like overrasket som meg over innholdet i gaven de ga meg. Så forklar meg gjerne hva jeg da skal være takknemlig for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg er sær som liker at gavene jeg får er personlig valgt ut til meg, men jeg synes ikke jeg er utakknemlig. Kua jeg nevnte i første innlegget er den eneste julegaven (eller gave generelt) som jeg har klaget på etterpå som totalt unødvendig. Kan nevne at fem andre i familien, alle med forskjellig smak, fikk akkurat maken ku av samme kusine. Denne kusinen hadde for vane å finne en ting hun personlig likte, og ga den til alle, uansett kjønn og alder. Da er det ikke en eneste tanke bak som jeg kan sette pris på, selv om jeg andre år har hatt bruk for de presangene jeg har fått fra nevnte kusine, og dermed i hvert fall vært takknemlig for det. At jeg ikke liker enkelte julegaver, går på smak, og det må være lov å si at noe ikke helt er ens egen stil. Ikke alle treffer like godt hver gang, men det gjør meg ingenting. Som jeg sa, så lenge det ligger noe bak, et snev av tankevirksomhet, så er jeg fornøyd, og veldig takknemlig. At gaven ikke faller innenfor min smak, altså at jeg ikke liker tingen jeg får smaksmessig, betyr ikke at jeg likevel ikke blir takknemlig for at folk har brukt tid på å tenke seg frem til noe de trodde jeg likte, selv om det viser seg å være feil. 

Synes det er litt merkelig å bli kalt utakknemlig når jeg heller vil ha en gratis, men personlig klem enn en masseprodusert gipsfigur til 29,50 fra Nille, kjøpt fordi man har liten tid og er desperat. Jeg foretrekker da heller å ikke få gave, eller at folk gir til f.eks. DB som en symbolsk gave, fordi at for meg så skal man gi gaver fordi man har lyst til å glede noen, ikke av plikt. Jeg klarer ikke helt å se at jeg skal måtte være takknemlig for at folk føler seg forpliktet til å gi meg noe, samme hva for slags rask de klarer snappe med seg i hysteriehandelen siste helg før jul. Gjerne ting de resten av året er fullstendig klar over at jeg aldri vil like. Har opplevd et par ganger at giveren har vært nesten like overrasket som meg over innholdet i gaven de ga meg. Så forklar meg gjerne hva jeg da skal være takknemlig for?

Vi vil alle ha gaver som er personlig valgt ut til oss, men det forutsetter jo at folk veit hva du ønsker deg? Du ville jo ikke skrive ønskelister engang. Hvordan forventer du egentlig at folk skal vite hva du ønsker deg da? Får du bare gaver av folk du har ett tett forhold til? I så fall, så stiller jo saken seg annerledes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Stine skrev:

Jeg er så "rar" at jeg synes pynteting fra Nille/Europris er fint jeg :D

Jeg også :D. Jeg tror det meste av julepynten jeg har nå er fra Nille faktisk... sånn ca :)

Jeg synes forøvrig også at man høres veldig utakknemlig ut når man faktisk setter igjen gaver man får og nærmest idioterklærer giverne bare fordi gaven åpenbart ikke er "omtenksom" nok... Sorry, men det høres bare egoistisk ut for meg. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Stine skrev:

Jeg er så "rar" at jeg synes pynteting fra Nille/Europris er fint jeg :D

Jeg og :lol: 

Jeg ser poenget til Lene_s og sånn har jeg det med gode venner, der opererer vi ikke med ønskelister, vi finner ting som treffer, gjerne i god tid før jul som blir liggende og kanskje sendt en jul eller to forsent men likevel treffer. 

Men sånn som meg da som møter familien min to ganger i året ca og ikke snakker med dem ukentlig engang, og gjerne får litt dyre gaver som er ment til å være "hjelp" så må ønskeliste til. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Jeg ser poenget til Lene_s og sånn har jeg det med gode venner, der opererer vi ikke med ønskelister, vi finner ting som treffer, gjerne i god tid før jul som blir liggende og kanskje sendt en jul eller to forsent men likevel treffer. 

Men sånn som meg da som møter familien min to ganger i året ca og ikke snakker med dem ukentlig engang, og gjerne får litt dyre gaver som er ment til å være "hjelp" så må ønskeliste til. 

Jeg ser det ikke. Jeg er ikke synsk, så jeg vet ikke om folk rundt meg har kjøpt seg ting sjøl eller fortsatt ønsker seg noe de nevnte at hadde vært kjekt å ha i mai. Ikke tror jeg at folk rundt meg er så interessert i litteratur jeg leser (for jeg er den eneste i min julegave-krets som leser fantasy) at de veit hvilken bok jeg trenger i serie X heller. 

Men det er kanskje bare meg som er utrolig sløv i mine mellommenneskelige forhold, som ikke veit helt av meg sjøl hva folk som stort sett har penger til å kjøpe seg det de ønsker, om de har kjøpt det eller ikke? Og heller ikke forventer at min omgangskrets veit det om meg. Jeg syns ønskelister er helt fantastisk. Da får folk det de ønsker seg, ikke noe jeg gjetter på at de kanskje syns er fint - for det ser vi jo i tråden her at ikke nødvendigvis blir en suksess. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg ser det ikke. Jeg er ikke synsk, så jeg vet ikke om folk rundt meg har kjøpt seg ting sjøl eller fortsatt ønsker seg noe de nevnte at hadde vært kjekt å ha i mai. Ikke tror jeg at folk rundt meg er så interessert i litteratur jeg leser (for jeg er den eneste i min julegave-krets som leser fantasy) at de veit hvilken bok jeg trenger i serie X heller. 

Men det er kanskje bare meg som er utrolig sløv i mine mellommenneskelige forhold, som ikke veit helt av meg sjøl hva folk som stort sett har penger til å kjøpe seg det de ønsker, om de har kjøpt det eller ikke? Og heller ikke forventer at min omgangskrets veit det om meg. Jeg syns ønskelister er helt fantastisk. Da får folk det de ønsker seg, ikke noe jeg gjetter på at de kanskje syns er fint - for det ser vi jo i tråden her at ikke nødvendigvis blir en suksess. 

Nei, jeg tenker ikke på ting man ønsker seg at folk skal være "synske" eller noe sånt, eller for den del huske hva jeg nevnte en gang i januar at jeg ønsker meg nestejul. Men  mer typ finner en magnet med en tekst som er utrolig passende til akkurat "deg" fordi de kjenner deg godt og vet hvordan humor du har. Slike enkle ting. 

Alt annet (og det der) har man ønskelister for. Jeg er kjip nok til å si til familie, inkludet gubben, at kommer de ikke med ønskeliste så får de ingenting,for jeg er blank. Kom aldri noen ønskeliste fra familie, så da får de bilder av lillemor og noe jeg tror de kan bli glade for. Sure miner da kan de ha for seg selv :aww: Gubben kom med ett ønske, det ble oppfyllt. 

 

Jeg har som tidligere nevnt ikke fått noe helbom, jeg bare ser ikke helt sjarmen i random blomstrete servietter. :lol: 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på at jeg får gave, selv om noen av de er litt merkelige :P De merkelige gavene har vel uten unntak kommet fra en tante som stort sett bommer litt med innkjøpene sine. Som i år, jeg fikk to små håndklær som ikke matcher og et kakefat. Jeg er snart 45 år, har bodd for meg selv mer enn halve livet, så det er ikke slikt man normalt har behov for da. Likevel er det hyggelig at hun tenker på meg :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Vi vil alle ha gaver som er personlig valgt ut til oss, men det forutsetter jo at folk veit hva du ønsker deg? Du ville jo ikke skrive ønskelister engang. Hvordan forventer du egentlig at folk skal vite hva du ønsker deg da? Får du bare gaver av folk du har ett tett forhold til? I så fall, så stiller jo saken seg annerledes. 

Greia er den at jeg sjelden ønsker meg ting jeg kan kjøpe eller villa ha kjøpt selv. Og bare for å poengtere det: Jeg ber heller ikke om ønskelister fra andre, så dette går begge veier. Jeg er ikke så glad i verken å få eller å gi bort sånne nyttige og, etter min mening, kjedelige presanger, i hvert fall ikke om det er i en prisklasse man kan kjøpe selv. Har noen ganger stått bak sammenslåing av presanger for å kunne gi bort en dyrere ting noen ikke har råd til selv, av den nyttige sorten, men da er jo en del av gaven sparing av tid for vedkommende, eller at jeg bygger sammen noe, f.eks. en PC. Noen ganger kan dog nyttige presanger være koselige. Som da en kompis ga meg en kakespade, fordi han hadde observert ørten ganger at jeg hver gang jeg skulle skjære en kake klaget over at jeg atter en gang hadde glemt å kjøpe kakespade. 

Ellers stemmer det at jeg stort sett får gaver av mine nærmeste, mine foreldre, den ene søstera mi og mannen hennes, som vi er nære venner med, og kona (og noen av dyra :P). Noen ganger får jeg av bekjente, men der har jeg langt lavere "krav". Som jeg skrev om i julegavetråden, så lager jeg og gir bort juleposer med hjemmelaget godt og julepynt hvert år. En eldre dame som i år fikk pose for andre gang, fikk tårer i øynene. Det er en julegave i seg selv for meg, og veldig verdifullt, selv om det var veldig koselig å få en personlig takkekort tilbake dagen etter. 

40 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg ser det ikke. Jeg er ikke synsk, så jeg vet ikke om folk rundt meg har kjøpt seg ting sjøl eller fortsatt ønsker seg noe de nevnte at hadde vært kjekt å ha i mai. Ikke tror jeg at folk rundt meg er så interessert i litteratur jeg leser (for jeg er den eneste i min julegave-krets som leser fantasy) at de veit hvilken bok jeg trenger i serie X heller. 

Men det er kanskje bare meg som er utrolig sløv i mine mellommenneskelige forhold, som ikke veit helt av meg sjøl hva folk som stort sett har penger til å kjøpe seg det de ønsker, om de har kjøpt det eller ikke? Og heller ikke forventer at min omgangskrets veit det om meg. Jeg syns ønskelister er helt fantastisk. Da får folk det de ønsker seg, ikke noe jeg gjetter på at de kanskje syns er fint - for det ser vi jo i tråden her at ikke nødvendigvis blir en suksess. 

Jeg synes det er bedre å gi bort ting andre ikke vet at de ønsker seg, ting de ikke tenker på selv. Som til min søster i år, hvor jeg laget en fotobok med tittelen "Kattene i *søsters* liv", hvor jeg scannet inn gamle bilder, photoshoppet fine rammer på noen av bildene, satte inn sitater som passet, og skrev noen beskrivende og morsomme kommentarer. Mamma fikk et skjerf / sjal jeg hadde heklet i en farge og stil som jeg vet hun liker. Svogern min elsker Star Wars, så der fant vi noen sånne memorabilia-ting. Til han har vi tradisjonelt laget en forundringspakke, med mange små, og gjerne morsomme ting, og en litt større ting til slutt. En av tingene ble første året en MicroLax, fordi jeg visste at han slet med hemoroider. MicroLax har blitt tradisjon i gaven hans :P 

Ser du den røde tråden? Dette er ikke ting folk ønsker seg, det er ting jeg vet de vil like fordi jeg kjenner dem, og det er ting de enten ikke kan eller vil kjøpe til seg selv. Selvfølgelig bommer man fra tid til annen, men som jeg var inne på tidligere, da blir jeg, og mine nærmeste, glade likevel, fordi det er lagt mye omtanke, tid og anstrengelse bak, noe som er den viktigste og mest betydningsfulle gaven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mer eller mindre alltid fornøyd med gaver, det er jo tanken som teller :) Men da jeg som 12 åring fikk en nisselykt/fjøslykt som gikk på lampeolje (?) ble jeg litt skuffet. Av onkelen min. Alle i familien min fikk det, inkl lillesøstera mi som er 6 år yngre enn meg. Så han hadde bare kjøpt 12-15 sånne og pakket inn. Tror faktisk jeg har den stående i skapet enda, fortsatt ikke hatt brukt for må jeg innrømme :sleep: 

WEB_Image%20Fj%C3%B8slykt%205%20%20%20%2

I tillegg fikk jeg som 11-åring noen perler (sånn typ 12-15) vanlige perler, et brukt hårstrikk og en halvtom neglelakk. Da ble jeg også litt skuffet. Utover det har jeg jevnt over vært fornøyd :D 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Lene_S skrev:

Greia er den at jeg sjelden ønsker meg ting jeg kan kjøpe eller villa ha kjøpt selv. Og bare for å poengtere det: Jeg ber heller ikke om ønskelister fra andre, så dette går begge veier. Jeg er ikke så glad i verken å få eller å gi bort sånne nyttige og, etter min mening, kjedelige presanger, i hvert fall ikke om det er i en prisklasse man kan kjøpe selv. Har noen ganger stått bak sammenslåing av presanger for å kunne gi bort en dyrere ting noen ikke har råd til selv, av den nyttige sorten, men da er jo en del av gaven sparing av tid for vedkommende, eller at jeg bygger sammen noe, f.eks. en PC. Noen ganger kan dog nyttige presanger være koselige. Som da en kompis ga meg en kakespade, fordi han hadde observert ørten ganger at jeg hver gang jeg skulle skjære en kake klaget over at jeg atter en gang hadde glemt å kjøpe kakespade. 

Ellers stemmer det at jeg stort sett får gaver av mine nærmeste, mine foreldre, den ene søstera mi og mannen hennes, som vi er nære venner med, og kona (og noen av dyra :P). Noen ganger får jeg av bekjente, men der har jeg langt lavere "krav". Som jeg skrev om i julegavetråden, så lager jeg og gir bort juleposer med hjemmelaget godt og julepynt hvert år. En eldre dame som i år fikk pose for andre gang, fikk tårer i øynene. Det er en julegave i seg selv for meg, og veldig verdifullt, selv om det var veldig koselig å få en personlig takkekort tilbake dagen etter. 

Jeg synes det er bedre å gi bort ting andre ikke vet at de ønsker seg, ting de ikke tenker på selv. Som til min søster i år, hvor jeg laget en fotobok med tittelen "Kattene i *søsters* liv", hvor jeg scannet inn gamle bilder, photoshoppet fine rammer på noen av bildene, satte inn sitater som passet, og skrev noen beskrivende og morsomme kommentarer. Mamma fikk et skjerf / sjal jeg hadde heklet i en farge og stil som jeg vet hun liker. Svogern min elsker Star Wars, så der fant vi noen sånne memorabilia-ting. Til han har vi tradisjonelt laget en forundringspakke, med mange små, og gjerne morsomme ting, og en litt større ting til slutt. En av tingene ble første året en MicroLax, fordi jeg visste at han slet med hemoroider. MicroLax har blitt tradisjon i gaven hans :P 

Ser du den røde tråden? Dette er ikke ting folk ønsker seg, det er ting jeg vet de vil like fordi jeg kjenner dem, og det er ting de enten ikke kan eller vil kjøpe til seg selv. Selvfølgelig bommer man fra tid til annen, men som jeg var inne på tidligere, da blir jeg, og mine nærmeste, glade likevel, fordi det er lagt mye omtanke, tid og anstrengelse bak, noe som er den viktigste og mest betydningsfulle gaven.

Vel, ikke alle på min gaveliste er meg så nær at jeg veit hva de ønsker seg, som de ikke veit om selv. De er vanskelige å handle til. Noen ganger så ønsker også de nærme seg ting de ikke veit om, som jeg syns de fortjener, som ikke er innenfor mitt stramme budsjett. Da blir det fort bomkjøp selv om det var godt ment. Jeg syns allikevel det er kjipt at sånt skal kalles "dustete gaver". Bomkjøp er en ting, dustete.. Vel, da er man enten slem eller tett i pappen, føler jeg. Jeg er ingen av delene. Jeg tror ingen av de jeg får gaver er det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bidra til diskusjonen, jeg opererer med ønskeliste (dvs spørr etter det) til noen- de jeg synes er vanskelige. Resten føler jeg at jeg kjenner såpass at jeg klarer sånn nogenlunde å treffe. Feks. har en bror som er glad i å lage hjemmelagde burgere, det er liksom tingen hans når har kokkelerer. Da passet en burgerpresse bra. Han ble fornøyd. Mamma er veldig glad i å mimre- hun fikk en fint innbundet bunke med med bilder av oss barna og barnebarnet, hun ble jo kjempeglad. Har ei venninne som er litt opptatt å se vellstelt ut å elsker å fikse negler, hun fikk en negletørker. 

Så noen synes jeg er enkle og tilfredstille uten ønskelisten. Mens de mer "nøytale", der jeg ikke klarer å plukke ut en ting de liker/ikke har, spørr jeg etter ønskeliste. :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Vel, ikke alle på min gaveliste er meg så nær at jeg veit hva de ønsker seg, som de ikke veit om selv. De er vanskelige å handle til. Noen ganger så ønsker også de nærme seg ting de ikke veit om, som jeg syns de fortjener, som ikke er innenfor mitt stramme budsjett. Da blir det fort bomkjøp selv om det var godt ment. Jeg syns allikevel det er kjipt at sånt skal kalles "dustete gaver". Bomkjøp er en ting, dustete.. Vel, da er man enten slem eller tett i pappen, føler jeg. Jeg er ingen av delene. Jeg tror ingen av de jeg får gaver er det heller. 

Men kjære deg, Tone, jeg har kun uttalt meg om meg selv, og hvilket syn jeg har på gaver og ønskelister. Det bærer ingen refleksjon på deg eller din omgangskrets ;) Du og andre får ordne dere akkurat som det passer dere, og som dere føler dere komfortable med. At jeg ikke liker eller opererer med ønskelister, betyr ikke at jeg mener at ønskelister er en negativ ting for alle andre i hele verden. 

Når det gjelder dustete gaver, så var det et flåsete uttrykk brukt for å summere opp temaet i en tråd jeg håpet kunne bli underholdende. Det var aldri meningen at noen skulle ta det personlig, eller bli såret av det. Men det er en kjensgjerning at ikke alle er helt innafor når det gjelder gaver. Noen gaver er ikke helt midt i bullseye, andre er litt lenger ut på blinken. Begge deler er slike man likevel kan bli glad for fordi man skjønner at noen har prøvd. Så har du de som er så langt utenfor blinkområdet at de ikke kan kalles et seriøst forsøk på å treffe blinken, og det var de jeg var ute etter. Jeg trodde jeg beskrev det i startinnlegget. Men så har du dette med at den enes død er den andres brød. Det som kan være fullstendig skivebom for en person, kunne ha vært den perfekte presang for en annen. Og da er det viktig å ikke ta ting personlig i en tråd som dette, hvor smak kan være en viktig faktor. Det er én sannhet når det gjelder slike ting, så vær så snill å ikke ta det så personlig at det du kanskje har gitt bort ikke ville ha falt i god jord hos f.eks. meg. Det betyr nemlig ikke at det ikke var en helt utmerket presang for den som faktisk fikk den av deg ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at en gave ikke koster så mye, betyr vel ikke at den er dust? I år fikk jeg nydelige votter og tøfler av datteren min. De var fulle av kjærlighet og omtanke og hun brukte garn hun hadde fra før. En av de fineste gavene jeg har fått, noensinne.

De digre underbuksene søsteren min og jeg pleide å få av en for lenge siden avdød grandtante, kostet sikkert mye mer i sin tid, men var rimelig dust. En åtteåring syns ikke svære bomullstruser er festlig å pakke opp. særlig ikke når jevnaldrende fnisefettere er tilstede :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går fint an å være takknemlig uavhengig om gaven er dustete eller ei. Jeg er som regel alltid fornøyd med å i det hele tatt få noe, men jeg vet det er noen som kjøper noe kun fordi det ikke blir riktig hvis alle andre skal få og ikke en siste mann, og som da bevisst kjøper ting h*n vet ikke faller i smak og sørger for at det ikke går an å bytte det. Skal man tenke sånn tenker jeg at man heller kan spare pengene sine og la være og kjøpe noe :) 

Det var en jul da jeg var rundt 12-13 hvor jeg fikk en (pent) brukt stringtruse i julegave av ei venninne. Skal ærlig innrømme at jeg ikke ble hverken fornøyd eller takknemlig over å få den. I dag forstår jeg bedre at hun bare mente vel med det, selv om jeg nok aldri hadde gitt noe slikt til noen selv. :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...