Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Trixi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

7 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

De kan da fint fylles opp? :) Men det krever et budsjett på egen inntekt, med bokost og levekost deretter.

Really? Jeg har aldri hatt noe som helst budsjett, men jammen meg fylles kontoen opp stadig vekk gitt... rart det der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Siri skrev:

Really? Jeg har aldri hatt noe som helst budsjett, men jammen meg fylles kontoen opp stadig vekk gitt... rart det der. 

Da har du jo tydelig god oversikt over inntekt og bruk/forbruk da. Det er jo det som er det vesentlige her :)

Vil legge til at jeg selvfølgelig er fullstendig klar over at ikke alle har mulighet til å sette av penger til en bufferkonto uansett hvor god oversikt de har over sin økonomiske situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

De kan da fint fylles opp? :) Men det krever et budsjett på egen inntekt, med bokost og levekost deretter.

Åh, det er så enkelt, altså! Man trenger bare å budsjettere, så går det fint. Underskudd ingen hindring. :rolleyes:
Du, det har ikke ramlet deg inn at ikke alle har et overskudd hver måned, eller noen måneder i det hele tatt? Det er klart, en tjuekroning her og en der, det blir det jo fort en hundrings eller to av. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, ida skrev:

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer. 

Ja, for nå bidrar jo du til den gode julestemningen :sleep:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

De kan da fint fylles opp? :) Men det krever et budsjett på egen inntekt, med bokost og levekost deretter.

Du er utrolig priviligert som aldri har kjent på følelsens av å ikke ha nok til livsopphold eller noen å snu seg til for hjelp :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, ida skrev:

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer. 

Kanske för att man kan få ett tips eller två. Om jag ser till mig själv. Ja, jag gjorde ett bufferkonto för hund innan jag skaffade min första hund, mest för jag vet med mig att livet kan bli tufft i omgångar och jag ville vara säker på att jag hade möjlighet att faktiskt betala ev krisartade veterinärutgifter.
Vad jag däremot inser efter att ha läst folks svar i den här tråden är hur in i helsikes korkad jag varit ändå, för vad gör det bufferkontot för nytta alls om veterinären en söndagskväll kräver betalt med en gång bums och banken strular? Jag kommer ju inte komma åt det kontot då!
Jag kommer skaffa ett kreditkort också nu i tillägg att ha som backup, för det var ett bra tips som jag fick med mig här

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, TrasselTrollet skrev:

Kanske för att man kan få ett tips eller två. Om jag ser till mig själv. Ja, jag gjorde ett bufferkonto för hund innan jag skaffade min första hund, mest för jag vet med mig att livet kan bli tufft i omgångar och jag ville vara säker på att jag hade möjlighet att faktiskt betala ev krisartade veterinärutgifter.
Vad jag däremot inser efter att ha läst folks svar i den här tråden är hur in i helsikes korkad jag varit ändå, för vad gör det bufferkontot för nytta alls om veterinären en söndagskväll kräver betalt med en gång bums och banken strular? Jag kommer ju inte komma åt det kontot då!
Jag kommer skaffa ett kreditkort också nu i tillägg att ha som backup, för det var ett bra tips som jag fick med mig här

Her skal du få et enda bedre tips av meg: Undersøk godt på forhånd hvilke veterinærer du har tilgjengelig i en krisesituasjon. Og forhør deg om hvilken praksis de har i forhold til betaling i sånne situasjoner. Har du flere å velge mellom, så velger du selvsagt den med vettet i behold, som prioriterer det syke dyret ditt før h*n begynner å styre med betaling.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Da har du jo tydelig god oversikt over inntekt og bruk/forbruk da. Det er jo det som er det vesentlige her :)

Nei, det vesentlige her var at Kanger skrev at man MÅ ha et budsjett... det hjelper gudsjammerlig lite å ha et budsjett når man ikke har penger å forvalte på det budsjettet. 

2 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Vad jag däremot inser efter att ha läst folks svar i den här tråden är hur in i helsikes korkad jag varit ändå, för vad gör det bufferkontot för nytta alls om veterinären en söndagskväll kräver betalt med en gång bums och banken strular? Jag kommer ju inte komma åt det kontot då!
Jag kommer skaffa ett kreditkort också nu i tillägg att ha som backup, för det var ett bra tips som jag fick med mig här

Men om du har nettbank, så kan du jo be om å få låne PC hos veterinæren og overføre penger fra en konto til en annen... det er ikke vanskeligere enn det. Evt mobilbank... Og det er svært sjelden det er krøll med banktjenester. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, ida skrev:

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer. 

 

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd :) 

Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over her; det er lett å tro at det er unødvendig når man er ung og frisk, men det kan jammen gjøre stor forskjell på livet den dagen man trenger det. Så de her som evt ikke har forsikret seg selv; gjør det!

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd :) 

Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over her; det er lett å tro at det er unødvendig når man er ung og frisk, men det kan jammen gjøre stor forskjell på livet den dagen man trenger det. Så de her som evt ikke har forsikret seg selv; gjør det!

Nå er de tfor sent fo rmin del, men mitt tips er å ha en god uføreforsikring frem til man har vært i jobb noen år med ok inntekt. Da får man også noenlunde ok uføretrygd fra NAV, dersom det går så langt.

Om man derimot får en mystisk sykdom mens man er student og enda ikke har tjent noe penger så er det ikke mange kronene man får...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, simira skrev:

Nå er de tfor sent fo rmin del, men mitt tips er å ha en god uføreforsikring frem til man har vært i jobb noen år med ok inntekt. Da får man også noenlunde ok uføretrygd fra NAV, dersom det går så langt.

Om man derimot får en mystisk sykdom mens man er student og enda ikke har tjent noe penger så er det ikke mange kronene man får...

Faktisk så får man mer hvis man er ung. Jeg slet med jobb, og var stort sett på tiltak av et eller annet slag før jeg ble sykmeldt i en alder av 24. Kom aldri tilbake i jobb. Ble ufør som 28-åring, men den ble tilbakedatert til før jeg fylte 26, som er den magiske grensen. Jeg har høyere trygd enn flere jeg kjenner som har blitt uføre i godt voksen alder, etter 20-30 år i jobb. 

Blir man ufør før man er 26, så får man et stort tillegg, som for meg i hvert fall er omtrent like stort som grunntrygden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, ida skrev:

Hva er hensikten med å svare i tråder som denne? Er det å få tips om hvordan det kan være lurt å sikre seg mot å ikke få dyrlegehjelp om et akutt behov skulle oppstå? Er det å fortelle verden hvor fantastisk hundeeier man er som har forsikring og egen bufferkonto bare til hundene? Er det en gyllen anledning til å komme med "gode" råd til mennesker man egentlig ikke kjenner i det hele tatt? Hvis du velger å legge ut innlegg om at du ikke har hverken penger eller forsikring, gjør du det for å få gode råd? Eller i tro om at ingen benytter anledningen til å hovere over din mislykkethet? Hvorfor gidder dere å starte disse ekle kranglene ved enhver anledning? Innimellom er sonen som å ha huset fullt av tenåringer. 

Jeg synes det er spennende å få vite hvordan andre hundeeiere ordner seg. På sonen finner man jo gjerne andre mennesker som er like opptatt av hund som det jeg er, så jeg blir veldig glad for at folk svarer! Ikke for at noen skal skryte eller føle seg flinke, rike, fattige eller noe annet, men fordi jeg synes det er spennende å få et litt bredere syn på ting. Forsikring og penger er ikke vanligvis et tema jeg er veldig komfortabel med å legge ut om på hundetrening eller når jeg kommer i prat med andre hundeeiere.

Nå skal jeg avspore bittelitt, men synes dette går fint inn i tråden her i stedet for å lage enda en forsikringstråd! Er det bare jeg som føler at det er litt...tja, ikke helt greit å droppe forsikring? At alle ansvarlig hundeeiere "skal" ha forsikring i disse dager? Eller er det bare jeg som blir påvirket av alle plakatene på veterinærkontor eller tråder på internett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Siri skrev:

Nei, det vesentlige her var at Kanger skrev at man MÅ ha et budsjett... det hjelper gudsjammerlig lite å ha et budsjett når man ikke har penger å forvalte på det budsjettet.

Jeg tolker ikke Kanger slik du skriver i det hele tatt. Men om det nå var slik at hun faktisk mente man måtte ha et faktisk budsjett, og at ikke hovedpoenget var at man måtte ha kontroll over inntekt og forbruk, så er det fortsatt slik at en skal klare å forvalte budsjettet man setter opp. Det er ikke et godt budsjett om det krever mer penger enn det man faktisk får inn. Har man så lite penger at man går i minus over lang tid, uten å ha en buffer å leve av i mellomtiden, så har man heller ikke penger til å ha dyr.

Det er vel ingen her inne som påstår at man må ha masse penger for å ha dyr, men man må ha nok penger til å ta vare på dyret. I Norge vil det si at man skal ha anledning til å ta dyret til veterinær ved sykdom og/eller skade og at dyret ikke skal lide unødvendig. Syns @Taz skrev det bra på forrige side :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Faktisk så får man mer hvis man er ung. Jeg slet med jobb, og var stort sett på tiltak av et eller annet slag før jeg ble sykmeldt i en alder av 24. Kom aldri tilbake i jobb. Ble ufør som 28-åring, men den ble tilbakedatert til før jeg fylte 26, som er den magiske grensen. Jeg har høyere trygd enn flere jeg kjenner som har blitt uføre i godt voksen alder, etter 20-30 år i jobb. 

Blir man ufør før man er 26, så får man et stort tillegg, som for meg i hvert fall er omtrent like stort som grunntrygden.

Det er en fin teori. Hvis man har dokumentert nedsatt arbeidsevne med minst 50% før fylte 26 så kan man søke om tillegg. Det tillegget dekker uansett ikke opp for om man ellers hadde hatt en god lønn, men det er ihvertfall litt ekstra. Jeg ble syk som 21-åring, har aldri vært i mer enn 40% jobb i hele mitt liv, og er nå i en alder av 34 i trygderetten for å få dette tillegget... Jeg er slett ikke den eneste som har måttet kjempe lenge (og en del forgjeves) om dette. Det er ganske mye enklere om man har en godt kjent "normal" diagnose, vel å merke.

I etterpåklokskapens lys angrer jeg dypt på at jeg ikke tok den uføreforsikringen vi fikk et godt tilbud på som studentmedlem i fagforeningen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
1 time siden, Eloise skrev:

Jeg synes det er spennende å få vite hvordan andre hundeeiere ordner seg. På sonen finner man jo gjerne andre mennesker som er like opptatt av hund som det jeg er, så jeg blir veldig glad for at folk svarer! Ikke for at noen skal skryte eller føle seg flinke, rike, fattige eller noe annet, men fordi jeg synes det er spennende å få et litt bredere syn på ting. Forsikring og penger er ikke vanligvis et tema jeg er veldig komfortabel med å legge ut om på hundetrening eller når jeg kommer i prat med andre hundeeiere.

Nå skal jeg avspore bittelitt, men synes dette går fint inn i tråden her i stedet for å lage enda en forsikringstråd! Er det bare jeg som føler at det er litt...tja, ikke helt greit å droppe forsikring? At alle ansvarlig hundeeiere "skal" ha forsikring i disse dager? Eller er det bare jeg som blir påvirket av alle plakatene på veterinærkontor eller tråder på internett?

På vår første hund hadde vi ikke forsikring de siste årene fordi han hadde vært så frisk og skadefri sett bort fra en påkjørsel. De siste årene hans var vi mye på behandling pga ødelagt rygg som nå har ført til at begge jeg har nå har rehab inkludert i sin forsikring.

Den ene hunden jeg har nå har vi vært mye på veterinærvakta og til veterinæren med. Husker ikke hvor mye jeg betaler på han i året, men flere år har jeg hatt veterinærutgifter mye større enn forsikringssummen, så da syns jeg absolutt forsikring er verdt det. Når samme hund presterer å skade seg flere ganger innen en og samme egenandels-periode så syns jeg at jeg har fått mye igjen ved å forsikre han.

Jeg tørr rett og slett ikke å droppe forsikring på mine hunder, men at noen andre tør det kan jeg forstå om de føler det slik. Sålenge andres hunder får hjelp når de har vondt så bryr jeg meg katta om det er forsikring, MasterCard, bufferkonto eller lån som betaler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Eloise skrev:

Nå skal jeg avspore bittelitt, men synes dette går fint inn i tråden her i stedet for å lage enda en forsikringstråd! Er det bare jeg som føler at det er litt...tja, ikke helt greit å droppe forsikring? At alle ansvarlig hundeeiere "skal" ha forsikring i disse dager? Eller er det bare jeg som blir påvirket av alle plakatene på veterinærkontor eller tråder på internett?

Så lenge dyret får nødvendig behandling er det jo ett fett hvor man henter pengene. Er man i en livssituasjon der økonomien er så god at man uten problem kan bla opp mange titalls tusen er det kanskje ikke like nødvendig med forsikring, men flertallet(?) er vel ikke så priviligerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pringlen skrev:

 

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd :) 

Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over her; det er lett å tro at det er unødvendig når man er ung og frisk, men det kan jammen gjøre stor forskjell på livet den dagen man trenger det. Så de her som evt ikke har forsikret seg selv; gjør det!

Da spør jeg - hvilke forsikringer bør jeg ha på meg selv? Leser meg grønn på alle forsikringer og til slutt blir det til at jeg utsetter det. Så enn så lenge er bikkjene myyyye bedre forsikra enn meg. Betaler 7000kr i året for de og 0 for meg sjøl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Tempus skrev:

Da spør jeg - hvilke forsikringer bør jeg ha på meg selv? Leser meg grønn på alle forsikringer og til slutt blir det til at jeg utsetter det. Så enn så lenge er bikkjene myyyye bedre forsikra enn meg. Betaler 7000kr i året for de og 0 for meg sjøl. 

En uføreforsikring som er høyest mulig, og kryssforsikring på gubben (om man har det) sånn at man ikke må selge hus og heim om den andre faller fra. Jeg har også kritisk sykdom, som er et lavere beløp, som gir en ekstra økonomisk støtte i fall man blir akutt svært syk med de utfordringer det medfører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, simira skrev:

Det er en fin teori. Hvis man har dokumentert nedsatt arbeidsevne med minst 50% før fylte 26 så kan man søke om tillegg. Det tillegget dekker uansett ikke opp for om man ellers hadde hatt en god lønn, men det er ihvertfall litt ekstra. Jeg ble syk som 21-åring, har aldri vært i mer enn 40% jobb i hele mitt liv, og er nå i en alder av 34 i trygderetten for å få dette tillegget... Jeg er slett ikke den eneste som har måttet kjempe lenge (og en del forgjeves) om dette. Det er ganske mye enklere om man har en godt kjent "normal" diagnose, vel å merke.

I etterpåklokskapens lys angrer jeg dypt på at jeg ikke tok den uføreforsikringen vi fikk et godt tilbud på som studentmedlem i fagforeningen.

Reglene har endret seg en del siden jeg ble ufør, hvilket var i 2003. Jeg trengte ikke å søke om noe tillegg, jeg fikk det automatisk. Og jeg ble varig ufør med en gang. Før jeg ble sykemeldt, hadde jeg bare hatt full jobb i underkant av et år, da jeg var 20-21 år. Ellers hadde jeg en deltidsjobb, og tiltak. Jeg har nå en trygd på 20 134,- brutto, utbetalt nesten 17k. Synes ikke det er noe å klage over. Søstra mi tjener mindre enn meg som barne- og ungdomsarbeider, noe jeg synes er helt høl i huet. Ikke at jeg vil ha mindre, men hun burde fått mer ;) 

Jeg er forøvrig ufør pga angst, noe som ikke er den enkleste sykdommen å bevise. Jeg fikk avslag første gang jeg søkte om ufør, men hadde heldigvis den ene i hele trygdesystemet som gjorde jobben sin som saksbehandler, og som brukte alt hun kunne for å først skaffe meg utvidet rehabilitering og så ufør. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tempus skrev:

Da spør jeg - hvilke forsikringer bør jeg ha på meg selv? Leser meg grønn på alle forsikringer og til slutt blir det til at jeg utsetter det. Så enn så lenge er bikkjene myyyye bedre forsikra enn meg. Betaler 7000kr i året for de og 0 for meg sjøl. 

Nei, det vet jeg ikke. Mange ulike å velge i tror jeg? Jeg og gubben har dnb, den gir en mill ved ufør og en mill ved død. En kompis har noe landbruksforsikringsgreier. Han har fått tilsammen 3 mill pga ufør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en liten bufferkonto da jeg fikk min første hund, og forsikring på hunden.
Jeg har forsikring på hundene mine ennå. 

Men da jeg en dag stod der uten inntekt så gikk bufferkontoen med, i tillegg til kredittkort for å overleve (type ikke kjøre bilen en eneste meter, kun ta kollektiv til intervjuer, ingen hundetrening utover det jeg kunne gjøre hjemme, ikke bli med på noe som helst der jeg måtte betale noe, og billigste maten som kjøpes kan).
Da jeg endelig fikk hjelp av NAV fikk jeg jobb to dager etter (lykke!), men det økonomiske tok utrolig lang tid å rette opp. 
I den perioden hadde jeg kun forsikring. Hadde fått hjelp av mamma om jeg trengte det til hundene den tiden så jeg var ikke akkurat urolig for det. Ikke er jeg av den typen som mener man ikke kan skaffe seg hund om man ikke har bufferkonto heller, for den sak skyld. 

Nå er alt rettet opp i, og jeg har både flere ubrukte kredittkort og bufferkonto/sparekonto. Men de brukes KUN til krise. Har jeg ikke råd til en ferie eller noe jeg har lyst på, så kjøper jeg det ikke. Enkelt og greit. Hvis jeg får økonomisk trøbbel eller at det kreves for livet til hundene så skal jeg bruke de pengene/kredittkortene. Ellers står de bare der. Det er jo det de er til for min del, akkutt krise. Da er det veldig dumt å bruke de til alt mulig annet og "betale tilbake" til seg selv etterpå. Synes jeg, for min del ihvertfall.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...