Gå til innhold
Hundesonen.no

Katarakt, arvelighet, avl og regler - splittet fra Akkurat Nå


Pixie
 Share

Recommended Posts

Hvor vanlig er det egentlig at hunden får katarakt? Lusker runt på Dogweb og lurer på om det er verdt å ha i bakhuet at valpens far (født 2008) har fått påvist to små fortetninger i høyre linse i år. Er det helt normalt i forhold til alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring som oppdretter er at valpeinteresserte spør veldig lite og ikke vet hva de skal spørre, stoler på oppdretteren, og særlig om en kan si at kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl.

Da er det ikke noe å tenke på. Fremre Y-sømskatarakt(merket ikke medfødt) og frilyst partner.

Tibbeklubben har jo ikke akkurat de strengeste krav til avl, men ser at de anbefaler HD-røntging og øyelysing. Det er jo også linseluksasjon på rasen (mener de kan DNA-teste for det).  Du har v

27 minutter siden, Pixie skrev:

Hvor vanlig er det egentlig at hunden får katarakt? Lusker runt på Dogweb og lurer på om det er verdt å ha i bakhuet at valpens far (født 2008) har fått påvist to små fortetninger i høyre linse i år. Er det helt normalt i forhold til alder?

Det finnes flere forskjellige typer katarakt, og det er vel kun fremre Y-sømskatarakt som tillates brukt i avl om de tidligere har vist seg som gode avlsdyr, om jeg husker korrekt. Det er også raseavhengig hva som er greit, på min rase er det ikke vanlig f eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Line skrev:

Det finnes flere forskjellige typer katarakt, og det er vel kun fremre Y-sømskatarakt som tillates brukt i avl om de tidligere har vist seg som gode avlsdyr, om jeg husker korrekt. Det er også raseavhengig hva som er greit, på min rase er det ikke vanlig f eks.

Det er mange typer av katarakt som kan gå i avl, men av de som man vet er arvelige er det bare fremre Y-sømskatarakt som anbefalingene sier man kan bruke, med forsiktighet mot frilyst partner, i avl.
Veldig mange katarakter er hverken medfødte eller arvelige, men er sekudære i etter skader, andre typer av sykdommer (f.eks. diabetes mellitus), noen juvenile katarakter kan være ernæringmessig relatert (hvis de ikke får morsmelk av tispa). osv. Som regel kan øyelyseren se forskjell på de arvelige og de ervervede da :)

 

2 timer siden, Anette skrev:

Nop, men de har et institutt i barcelona som opererer slike skrullinger som meg og cavalier king charles spaniels :P (neida de operer bare mennesker :P

Fikk faktisk svar på veldig kort tid etter jeg postet her: "They believe that you are suffering from what we call the Neuro-Cranio-Vertebral Syndrome or Filum Disease with a descent of the cerebellar and syringomyelia, possibly also scoliosis." Så da blir det tur til barcelona for konsultasjon og evnt operasjon i januar håper jeg. Heller en veldig low risk operasjon enn mulig koma og død som riksen tilbyr meg..... 

Håper på et positivt utfall for deg!

 

Tror jeg bare skal sløve i kveld. Var ikke i form i går, og skal jobbe 18,5 t i helga.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Det er mange typer av katarakt som kan gå i avl, men av de som man vet er arvelige er det bare fremre Y-sømskatarakt som anbefalingene sier man kan bruke, med forsiktighet mot frilyst partner, i avl.
Veldig mange katarakter er hverken medfødte eller arvelige, men er sekudære i etter skader, andre typer av sykdommer (f.eks. diabetes mellitus), noen juvenile katarakter kan være ernæringmessig relatert (hvis de ikke får morsmelk av tispa). osv. Som regel kan øyelyseren se forskjell på de arvelige og de ervervede da :)

Ja, jeg snakket kun om de arvelige. Det er liksom det vi snakker om på vår rase i alle fall, tenke ikke på andre :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Line skrev:

Ja, jeg snakket kun om de arvelige. Det er liksom det vi snakker om på vår rase i alle fall, tenke ikke på andre :) 

Jeg tenkte på de da vi ikke vet noe om faren til @Pixies hund, kan jo være han har hva som kalles senilkatarakt (katarakt med utbrudd tidligst ved 6 års alder, høyere alder for noen raser). Eller at den er som en følge av andre faktorer. Uansett pleier arvelige katarakter og vises før hunden er oppi åra. Mange av de allerede ved 1-2 års alder, selv om noen først vises ved 5-6 års alder.

 

Vakre boxere og schäfere med rette rygger de som ser slik ut @Siri og @Line :P
Schäferen er jo garantert amerikansk, men er boxeren det også?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Snøfrost skrev:

Det er mange typer av katarakt som kan gå i avl, men av de som man vet er arvelige er det bare fremre Y-sømskatarakt som anbefalingene sier man kan bruke, med forsiktighet mot frilyst partner, i avl.
Veldig mange katarakter er hverken medfødte eller arvelige, men er sekudære i etter skader, andre typer av sykdommer (f.eks. diabetes mellitus), noen juvenile katarakter kan være ernæringmessig relatert (hvis de ikke får morsmelk av tispa). osv. Som regel kan øyelyseren se forskjell på de arvelige og de ervervede da :)

Da er det ikke noe å tenke på. Fremre Y-sømskatarakt(merket ikke medfødt) og frilyst partner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Vakre boxere og schäfere med rette rygger de som ser slik ut @Siri og @Line :P
Schäferen er jo garantert amerikansk, men er boxeren det også?

Russisk :P 

27 minutter siden, Pixie skrev:

Da er det ikke noe å tenke på. Fremre Y-sømskatarakt(merket ikke medfødt) og frilyst partner.

Det skal absolutt tenkes på. For at hunder med fremre Y-sømskatarakt skal brukes i avl er veterinærenes anbefaling at de brukes med forsiktighet og at de allerede før diagnose skal ha vist at de er gode avlshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Russisk :P 

Det skal absolutt tenkes på. For at hunder med fremre Y-sømskatarakt skal brukes i avl er veterinærenes anbefaling at de brukes med forsiktighet og at de allerede før diagnose skal ha vist at de er gode avlshunder.

Hm. Ifølge dogweb er dette første kullet hans. Skal sjekke søsken osv litt nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Hm. Ifølge dogweb er dette første kullet hans. Skal sjekke søsken osv litt nærmere.

Noen raseklubber godtar det, fordi det er vanlig på rasen og dermed vanskelig å utelukke. Sjekk med dem hva de sier.

Fra avlsanbefalingene:

" Katarakt (utviklingskatarakt)  Hunder med arvelig katarakt bør ikke brukes i avl  Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. De bør da parres med hund fri for tilsvarende katarakt"

For at en hund skal kunne komme under kategorien gode avlsdyr må de ha vist at de er gode avlsdyr, var vår konklusjon i avlsrådet i snuserklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, 2ne skrev:

Det er ikke helt rettferdig å bedømme rygglinja på ei bikkje ut fra et bilde der den mer eller mindre prøver å henge seg i en sele, vel? 

Nei, det er ikke mange typer katarakt som kan gå i avl, da har disse øyelyserene ombestemt seg de siste årene. De aller fleste kataraktene er arvelige, selv om de ikke er medfødte, det hunder stort sett får er utviklingskatarakt, om den er bakre polkatarakt eller y-søms-katarakt er uvesentlig, det sier bare hvor i øyet katarakten sitter. Det skal veldig mye til/en stor skade til for at det skal bli katarakt ut av det. Var det jeg fikk beskjed om da jeg skreiv om katarakt for belgerklubben (som ikke syns at katarakt er en big deal.. Kanskje vi skal kalle det grå stær i stedet, da veit dem i hvert fall hva det er). 

God bedring til Ayla :hug: Om det er noen trøst, så har du det antageligvis verre enn henne :) 

Vel i følge en av verdens fremste på øyne hos hunder, så er det en god andel katarakter som ikke er arvelige/medfødte fordi de er sekundære. Nå er det vel ikke anbefalt å avle på hund med diabetes f.eks. (diabetes er jo arvelig!) men selve katarakten er en følgesykdom. Selv om de fleste tilfeller av katarakt er å ha en arvelig komponent, så finne det mange andre grunner til at hunder kan utvikle katarakt også. Jeg har aldri sagt at mange hunder med katarakt ikke har en arvelig type, men at det finnes mange andre årsaker, sekundære katarakter. Men også at en øyelyser kan normalt sett se forskjell på dette. Typisk har også de ervervede både en annen type plassering, en annen progresjon, og kan oppstå på et utypisk tidspunkt i forhold til de arvelige typene (som jo varierer fra rase til rase, hva som er mest utbredt på den rasen). Min egen rase har midtre og bakre pol katarakt som mistenkt arvelige typer (ikke bekreftet så langt).

 

@Lene_S huff, så ekkelt! Håper det går bra med henne!

 

Denne britiske boxeren står i alle fall normalt, og kan ikke si jeg jubler over overlinjas helling her heller...

8.jpg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Snøfrost skrev:

Vel i følge en av verdens fremste på øyne hos hunder, så er det en god andel katarakter som ikke er arvelige/medfødte fordi de er sekundære. Nå er det vel ikke anbefalt å avle på hund med diabetes f.eks. (diabetes er jo arvelig!) men selve katarakten er en følgesykdom. Selv om de fleste tilfeller av katarakt er å ha en arvelig komponent, så finne det mange andre grunner til at hunder kan utvikle katarakt også. Jeg har aldri sagt at mange hunder med katarakt ikke har en arvelig type, men at det finnes mange andre årsaker, sekundære katarakter. Men også at en øyelyser kan normalt sett se forskjell på dette. Typisk har også de ervervede både en annen type plassering, en annen progresjon, og kan oppstå på et utypisk tidspunkt i forhold til de arvelige typene (som jo varierer fra rase til rase, hva som er mest utbredt på den rasen). Min egen rase har midtre og bakre pol katarakt som mistenkt arvelige typer (ikke bekreftet så langt).

Okay, har du noen kilder på det? For som sagt, det var ikke det jeg fikk beskjed om da jeg spurte øyelysere om katarakt for noen år siden, det er fortsatt ingen forandringer i avlsanbefalinger når det kommer til katarakt, og flere raseklubber anbefaler at hunder med katarakt ikke avles på - hvilket da er grunnløst, om en god andel av kataraktene ikke er arvelige. Det er ytterst få hunder som har medfødt katarakt, men utviklingskatarakt er utbredt på flere raser. Trodde jeg da, men det er vel neppe sånn om katarakt er en følgesykdom eller resultat av en skade. 

At en øyelyser kan se forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt tar jeg med en klype salt, da en og samme hund kan få arvelig hos en øyelyser og ikke arvelig hos en annen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, 2ne skrev:

Okay, har du noen kilder på det? For som sagt, det var ikke det jeg fikk beskjed om da jeg spurte øyelysere om katarakt for noen år siden, det er fortsatt ingen forandringer i avlsanbefalinger når det kommer til katarakt, og flere raseklubber anbefaler at hunder med katarakt ikke avles på - hvilket da er grunnløst, om en god andel av kataraktene ikke er arvelige. Det er ytterst få hunder som har medfødt katarakt, men utviklingskatarakt er utbredt på flere raser. Trodde jeg da, men det er vel neppe sånn om katarakt er en følgesykdom eller resultat av en skade. 

At en øyelyser kan se forskjell på arvelig og ikke arvelig katarakt tar jeg med en klype salt, da en og samme hund kan få arvelig hos en øyelyser og ikke arvelig hos en annen :P

Jepp, og den enkelste er vel å henvise til øyelyserne selv:

"Katarakt, medfødt:
 Hunder med medfødt katarakt bør ikke brukes i avl.
 Hunder med misdannelse i linsen, herunder lenticonus og linsecolobom bør ikke brukes i avl.
 Unntak er hunder med katarakt hvor klar, ikke-arvelig årsak til katarakt kan påvises"

 

og
"Katarakt (utviklingskatarakt)
 Hunder med arvelig katarakt bør ikke brukes i avl
 Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. De bør da parres med hund fri for tilsvarende katarakt
Pulverulent nukleær katarakt
Hunder med pulverulent nukleær katarakt kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis parres med hund fri for slike forandringer."

 

og boka fra Kirk N. Galatt, Essentials of Veterinary Ophthalmology, 3rd ed. 2014 har underseksjoner som: Cataracts Associated with Systemic Diseases, Cataracts Associated with Medications or Other Toxic Substances, Diatary Deficiencies, Injury to the Lens, Age-Related Cataracts, Cataracts Resulting from Inflammations and Lens-Associated Inflamation. Kapitlet heter: Canine Lens: Cataract, Luxation and Surgery.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Snøfrost skrev:

Jepp, og den enkelste er vel å henvise til øyelyserne selv:

"Katarakt, medfødt:
 Hunder med medfødt katarakt bør ikke brukes i avl.
 Hunder med misdannelse i linsen, herunder lenticonus og linsecolobom bør ikke brukes i avl.
 Unntak er hunder med katarakt hvor klar, ikke-arvelig årsak til katarakt kan påvises"

 

og
"Katarakt (utviklingskatarakt)
 Hunder med arvelig katarakt bør ikke brukes i avl
 Unntak er hunder med fremre Y-sømskatarakt (på attesten avkrysset som «ant.sut.l»), disse kan med forsiktighet brukes i avl hvis de ellers representerer gode avlsdyr. De bør da parres med hund fri for tilsvarende katarakt
Pulverulent nukleær katarakt
Hunder med pulverulent nukleær katarakt kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis parres med hund fri for slike forandringer."

 

og boka fra Kirk N. Galatt, Essentials of Veterinary Ophthalmology, 3rd ed. 2014 har underseksjoner som: Cataracts Associated with Systemic Diseases, Cataracts Associated with Medications or Other Toxic Substances, Diatary Deficiencies, Injury to the Lens, Age-Related Cataracts, Cataracts Resulting from Inflammations and Lens-Associated Inflamation. Kapitlet heter: Canine Lens: Cataract, Luxation and Surgery.

Okay, det var ikke helt det jeg spurte om :P Alle skjønner at hunder med arvelig katarakt ikke bør brukes i avl (vel, i min drømmeverden gjør de i hvert fall det), men det jeg lurte på var jo om du hadde en kilde på dette: 

1 time siden, Snøfrost skrev:

Vel i følge en av verdens fremste på øyne hos hunder, så er det en god andel katarakter som ikke er arvelige/medfødte fordi de er sekundære.

For det er nettopp den delen jeg har snakket med norske øyelysere om, i og med at oppdrettere mer enn gjerne skylder på skader og sykdommer som har gitt hundene katarakter, bare fordi å kunne bruke de i avl allikevel. Og ja, jeg veit at katarakt kan være et resultat av en skade, og jeg veit at man kan få katarakt av enkelte sykdommer, det jeg ikke visste var at det var "en god andel katarakter som ikke er arvelige fordi de er sekundære". Jeg finner ikke noe når jeg googler heller, snarere tvert i mot, da får jeg opp sånt som dette: 

Katarakt (ikke medfødt) av Ellen Bjerkås

Det er beskrevet mange årsaker til katarakt, og av og til kan det være vanskelig å avgjøre hvorvidt kataraktforandringer skyldes arv eller andre faktorer. Vi har imidlertid klare kriterier for når kataraktforandringer anses å være arvelige.

Arvelig katarakt klassifiseres ofte etter utbredelse i bakre polkatarakt som ligger i bakre del av linsen, fremre y-sømskatarakt som ligger foran i linsen, kortikal katarakt som finnes i ulike deler av linsen, nukleær katarakt som ligger i kjernen midt i linsen og skalt punktata-katarakt som viser seg som små fortetninger i linsekjernene. Ved total katarakt er hele linsen forandret og det er ikke lenger mulig å se inn på netthinnen.

Kataraktforandringer vurderes i utgangspunktet som arvelige, men med noen viktige unntak. Katarakt blir ikke vurdert som arvelig hvis det kan vises til en forutgående skade eller sykdom som kan ha forårsaket forandringene. Katarakt hos gamle hunder, såkalt senil katarakt, er vanlig og vurderes ikke som arvelig hvis forandringene utvikles på små hunder etter fylte 11 år, etter 9 år hos middelsstore hunder og etter 7 år hos store hunder. Men hvis ikke hunden har vært regelmessig øyelyst kan det være vanskelig å fastslå hvorvidt det dreier seg om arvelig eller senil katarakt. Man finner også av og til små kataraktforandringer i den ene av linsene. Da tilrås det at hunden blir undersøkt på nytt etter en gitt tid, vanligvis 6 eller 12 måneder, for å se om forandringene utvikler seg. I mellomtiden har hunden en attest der det er krysset av i rubrikken for ”Mistenkt”.

--

Arvelig katarakt av Ernts Otto Ropstad og Hege Jøntvedt Engum pdf-fil

Arvelig katarakt er beskrevet hos et stort antall hunderaser, og listen over affiserte raser blir stadig lengre. Arvelig katarakt kan være medfødt eller ervervet. Medfødt katarakt ses ofte sammen med andre forandringer i øynene.

For å kunne betegne linseforandringer som arvelig (hereditær) katarakt, tas utgangspunkt i følgende kriterier:

• Kataraktforandringene som diagnostiseres kan ikke tilskrives tidligere øyeskade.
• Kataraktforandringene finnes i det ene eller i begge øyne.
• Svært små, ensidige kataraktforandringer vil måtte følges med gjentatt undersøkelse for å kunne avgjøre om de er arvelig betinget

--

Det finnes en primær og en sekundær katarakt (av Birgitte Grann Greve) pdf-fil

Primær katarakt: Nesten alle disse kataraktene skyldes arvelige faktorer. Noen er medfødte, dvs valpene er blinde allerede ved fødselen, andre utvikler seg over år. Anlegget er der, så det er bare spørsmål om tid før forandringen kommer.
Sekundære katarakter: Er ervervede katarakter som kommer pga skader, stoffskiftesykdommer (som sukkersyke), betennelser og degenerasjoner. Hos polarhund ser starten på den arvelige katarakten helt annerledes ut, enn disse sekundære kataraktene.

For at det skal oppstå en katarakt i linsen må enten selve linsen skades ved f. eks et stikksår helt inn til linsen, eller det må være intense eller langvarige ubehandlete betennelses tilstander inni selve øyet. En betennelse i conjunktiva, det rosa vevet som omgir øyet, eller i hornhinnen er ikke nok til at linsen blir påvirket. Den ligger så godt beskyttet nettopp for å unngå at ytre skader skal ødelegge linsen fantastiske struktur.

Linsen får næringen sin fra væsken som omgir den og store forandringer inni denne væsken kan medføre forandringer i linsen. Et eksempel på dette er den katarakt som kan oppstå i forbindelse med sukkersyke.

Linsen produserer nye linsefibre innenfor linsekapselen hele livet. Etter hvert som dyrene blir eldre blir det helt fullt av linsefibre og linsen blir ikke lenger helt gjennomsiktig. Den blir da etter hvert grålig, ikke pga katarakt, men pga at den er helt full. Dette er en naturlig aldringsprosess og man ser den på alle gamle hunder. Pupillen (det svarte hullet) blir da ofte noe større og man ser oftere gjennskinnet av øyets bakgrunn. Lyser man mot en hund i mørket kan man se et orange, rødt, grønt eller gult ”øye”.

--

Så det tolker jeg som at det skal en forholdsvis alvorlig skade eller sykdom til for at hunden skal få sekundærkatarakt, dvs at de aller fleste hunder har den arvelige katarakten, og ikke sekundærkatarakt. For jeg antar at folk ville huska om øyet på hunden hadde hatt et alvorlig sår, en langvarig infeksjon, eller at de ville sett andre symptomer på sukkersyke før de oppdaget katarakt hos hunden. 

Jeg er oppriktig nysgjerrig, for en hannhund jeg er sånn halvinteressert i (eller, han skulle ha vært brukt i en kombinasjon jeg er interessert i), har fått diagnosen "Katarakt, partiell cortex främre, lindrig. Ej ärftlig", så vi har diskutert det, er han noe å bruke allikevel, er det arvelig allikevel osv, nettopp pga det jeg har sitert og skrevet over her. Han har ikke hatt noen skade eller sykdom som tilsier at det er en sekundærkatarakt. Han er 3 år nå, så det er ikke senil-katarakt, liksom :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Siri skrev:

Jeg ville ikke tatt sjansen på en slik hannhund... katarakt så ung... skeptisk :)

Det har ikke blitt gjort heller, nettopp fordi at jeg har gått ut fra at det er arvelig, selv om veterinæren sier den ikke er det. For han har ikke hatt noen skade vi veit om, og han har ingen sykdom vi veit om (selvsagt, for da ville han neppe blitt vurdert uansett). Men om veterinærer lett kan se om det er en arvelig katarakt eller ikke, så burde man jo kunne vurdere han allikevel, fordi han har ting å tilføre med tanke på hofter og mentalitet. Han er ikke bare fri for HD sjøl, liksom, han har 4 søsken som er fri også - det er sjeldent på mellompuddel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg er oppriktig nysgjerrig, for en hannhund jeg er sånn halvinteressert i (eller, han skulle ha vært brukt i en kombinasjon jeg er interessert i), har fått diagnosen "Katarakt, partiell cortex främre, lindrig. Ej ärftlig", så vi har diskutert det, er han noe å bruke allikevel, er det arvelig allikevel osv, nettopp pga det jeg har sitert og skrevet over her. Han har ikke hatt noen skade eller sykdom som tilsier at det er en sekundærkatarakt. Han er 3 år nå, så det er ikke senil-katarakt, liksom :P 

Ja, dessverre er det en del oppdrettere som prøver å bortforklare katarakter fordi de KAN erverves. I de aller, aller fleste tilfeller er de ikke det. Men jeg nevnte de ervervede fordi jeg ikke har noen bakgrunnsinfo overhodet ang hunden som først ble nevnt. For alt jeg visste kunne han vært medisinert, hatt infeksjon el.l. som gav en mild puktkatarakt. Evt at han har en variant av senil katarakt.

Personlig er jeg ikke helt komfortabel med at senilkatarakt er "greit" heller. Noen små punkter er vel greit, men en del gamle hunder får jo langt mer enn noen få punkter. Ville jo sett an hunden og tidligere øyelysningsresultater før jeg turde bruke den konklusjonen.
På svenske resultater står det ofte "ej ärftlig", på norske "ikke medfødt" på hunder med katarakt, fordi man ikke helt VET om dette er tilfellet, men i de aller fleste tilfeller er det mistenkt arvelig fordi om det ikke er bevist arvelig. Jeg skulle hatt temmelig mye mer øye-historikk bakgrunn for å bruke en hund med katarakt i avl selv.

fra boka nevnt ovenfor: "Cataracts occurring in young to middle-aged, purebred dogs comprise the most common type of cataract seen clinically in veterinary medicine. Only in a minority of affected breed has a heritable basis and mode of transmission been conclusively established. The frequent characteristic anatomic localization and appearance of the lens opacity in the initial stages, characteristic age of onset and course of progression, bilateral nature, and absence of other demonstrable ocular disorders that might cause cataract formation, suggest than in most of the other breeds, these cataracts likely also have a heritable basis"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, 2ne skrev:

Det har ikke blitt gjort heller, nettopp fordi at jeg har gått ut fra at det er arvelig, selv om veterinæren sier den ikke er det. For han har ikke hatt noen skade vi veit om, og han har ingen sykdom vi veit om (selvsagt, for da ville han neppe blitt vurdert uansett). Men om veterinærer lett kan se om det er en arvelig katarakt eller ikke, så burde man jo kunne vurdere han allikevel, fordi han har ting å tilføre med tanke på hofter og mentalitet. Han er ikke bare fri for HD sjøl, liksom, han har 4 søsken som er fri også - det er sjeldent på mellompuddel :P 

Det er jo nettopp dette som er så vanskelig med avl :D. Alle disse avveiningene... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Snoffe skrev:

Hadde endelig overskudd til å vaske badet (bare alt for lenge siden sist:icon_redface:)

Får ikke vekk setningen over, har vært der i 1 uke eller noe :P

Uansett..

Jeg har et par øredobber som jeg ikke vil bruke (fikk dem av eksen i bursdagsgave, som kjøpte de sammen med sin nåværende kjæreste mens vi fremdeles var sammen... dere forstår tegningen). Øredobbene er kjøpt på Svalbard, og er formet som en helt enkel figur av en isbjørn. Vet ikke om de er sølv men de er "sølvfarget". Jeg bar bare prøvd dem på. De er veldig søte.

Så kjære soniser, er det noen som har lyst på dem? De er gratis :) 

Kan fikse bilde på mandag. 

 

 

Kan ikke forstå du ikke vil ha de :P

 

13 minutter siden, 2ne skrev:

Det har ikke blitt gjort heller, nettopp fordi at jeg har gått ut fra at det er arvelig, selv om veterinæren sier den ikke er det. For han har ikke hatt noen skade vi veit om, og han har ingen sykdom vi veit om (selvsagt, for da ville han neppe blitt vurdert uansett). Men om veterinærer lett kan se om det er en arvelig katarakt eller ikke, så burde man jo kunne vurdere han allikevel, fordi han har ting å tilføre med tanke på hofter og mentalitet. Han er ikke bare fri for HD sjøl, liksom, han har 4 søsken som er fri også - det er sjeldent på mellompuddel :P 

De skriver nok ikke arvelig så lenge det ikke er helt fastslått at det faktisk ER arvelig. Standard Puddel har en arvelig katarakt da som er i midtre cortex, autosomal recessiv og opptrer fra 1 års alder.

Det boka "mi" mener med at man ser forskjell er jo av de grunner jeg har sitert ovenfor. De ser at det er en typisk "mistenkt arvelig", men skriver vel "ikke arvelig" fordi de ikke VET. Det det er jo ganske strenge kriterier de legger til grunn til å gi en diagnose. Det ser man jo også at de skriver "mistenkt" f.eks. på en hund med temmelig tette iridocornealvinkler, de VET det 100% sikker "diagnose" men i stedet for å skrive "mild" så skriver de "mistenkt" da de ikke vet helt hva slags effekt det vil ha for hunden. Jeg styrer nå unna uansett, tett nok i massevis for meg til at jeg heller ser på en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Det er jo nettopp dette som er så vanskelig med avl :D. Alle disse avveiningene... 

Den som leter den finner... Valpens farmor (født 2001) har påvist "små senile kataraktforandringer i venstre linse" i 2010. Hun har 16 avkom, hvorav valpens far(født 2008) med venstre Y-sømskatarakt påvist 2015, en hann(født 2004) med påvist Cortival katarakt i begge øyne 2009, en hann(født 2004) med påvist ant.sut.l i venstre øye 2009. Av de resterende avkommene er kun en øyelyst etter 2010 og flere er ikke øyelyst i det hele tatt.

Jeg har sendt mail til raseklubbens avlsveiledning for å spørre etter deres anbefalinger ang bruk av avlsdyr med påvist katarakt. Oppdretter har oppgitt at hun følger raseklubbens retningslinjer og at alle tester som kan tas på rasen er godkjente så valpene har friske gener så lang tilbake de kan sjekke. Er vel HD-statistikken hun tenker på, den er glimrende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne faktisk fins det en ganske ung AK som ble påvist katerakt av en eller annen type. Den ble oppført som "arvelighet kan ei bedømmes". Så jeg tror veterinærer er ganske sikre på det når de skriver det ned i diagnosen.

men om du liker hannhunden hva med å høre om de er villig til å få en second opinion? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Pixie skrev:

Den som leter den finner... Valpens farmor (født 2001) har påvist "små senile kataraktforandringer i venstre linse" i 2010. Hun har 16 avkom, hvorav valpens far(født 2008) med venstre Y-sømskatarakt påvist 2015, en hann(født 2004) med påvist Cortival katarakt i begge øyne 2009, en hann(født 2004) med påvist ant.sut.l i venstre øye 2009. Av de resterende avkommene er kun en øyelyst etter 2010 og flere er ikke øyelyst i det hele tatt.

Jeg har sendt mail til raseklubbens avlsveiledning for å spørre etter deres anbefalinger ang bruk av avlsdyr med påvist katarakt. Oppdretter har oppgitt at hun følger raseklubbens retningslinjer og at alle tester som kan tas på rasen er godkjente så valpene har friske gener så lang tilbake de kan sjekke. Er vel HD-statistikken hun tenker på, den er glimrende.

Tibbeklubben har jo ikke akkurat de strengeste krav til avl, men ser at de anbefaler HD-røntging og øyelysing. Det er jo også linseluksasjon på rasen (mener de kan DNA-teste for det). 

24 minutter siden, Stine skrev:

Og jeg kan også fortelle at 86% sjokolade får vekk akkevittsmaken, men søren det smakte dritt selv! Så nå hoster jeg, er kvalm og har en bitter kakaosmak i kjeften, not my day...

Du har virkelig dagen i dag, du :lol: 

12 minutter siden, SFX skrev:

Jeg er så lik pappa at jeg har vært i tvil om mamma er mora mi...

Hahhahahaa :P 

12 minutter siden, SFX skrev:

Willy er et hamster :wub:

EN hamster, frøken, EN hamster... :aww:
hamster.jpg.13db09fd7783a0541878f3df5a38

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Snøfrost skrev:

Ja, dessverre er det en del oppdrettere som prøver å bortforklare katarakter fordi de KAN erverves. I de aller, aller fleste tilfeller er de ikke det. Men jeg nevnte de ervervede fordi jeg ikke har noen bakgrunnsinfo overhodet ang hunden som først ble nevnt. For alt jeg visste kunne han vært medisinert, hatt infeksjon el.l. som gav en mild puktkatarakt. Evt at han har en variant av senil katarakt.

Personlig er jeg ikke helt komfortabel med at senilkatarakt er "greit" heller. Noen små punkter er vel greit, men en del gamle hunder får jo langt mer enn noen få punkter. Ville jo sett an hunden og tidligere øyelysningsresultater før jeg turde bruke den konklusjonen.
På svenske resultater står det ofte "ej ärftlig", på norske "ikke medfødt" på hunder med katarakt, fordi man ikke helt VET om dette er tilfellet, men i de aller fleste tilfeller er det mistenkt arvelig fordi om det ikke er bevist arvelig. Jeg skulle hatt temmelig mye mer øye-historikk bakgrunn for å bruke en hund med katarakt i avl selv.

fra boka nevnt ovenfor: "Cataracts occurring in young to middle-aged, purebred dogs comprise the most common type of cataract seen clinically in veterinary medicine. Only in a minority of affected breed has a heritable basis and mode of transmission been conclusively established. The frequent characteristic anatomic localization and appearance of the lens opacity in the initial stages, characteristic age of onset and course of progression, bilateral nature, and absence of other demonstrable ocular disorders that might cause cataract formation, suggest than in most of the other breeds, these cataracts likely also have a heritable basis"

Dette med senilkatarakt snakket jeg også med disse øyelyserene om, og det de sa var at det er det samme som utviklingskatarakt, men de kaller det senilkatarakt om bikkja er gammel. Det som gjør meg litt grinete, er at de ikke er enige om når ei bikkje regnes som gammel - min groenendael fikk nemlig utviklingskatarakt siste gangen jeg øyelyste henne, mens en ett år yngre hund fikk senilkatarakt i samme tidsrommet. De bør jo være konsekvente, nettopp fordi oppdrettere er så villige til å overse arvelige sykdommer når det viktigste blir å ha kull, og ikke drive oppdrett. 

49 minutter siden, Siri skrev:

Det er jo nettopp dette som er så vanskelig med avl :D. Alle disse avveiningene... 

Ja. Det burde jo være så enkelt som at 1 + 1 er 2, syns jeg *sukk* 

44 minutter siden, Snøfrost skrev:

De skriver nok ikke arvelig så lenge det ikke er helt fastslått at det faktisk ER arvelig. Standard Puddel har en arvelig katarakt da som er i midtre cortex, autosomal recessiv og opptrer fra 1 års alder.

Det boka "mi" mener med at man ser forskjell er jo av de grunner jeg har sitert ovenfor. De ser at det er en typisk "mistenkt arvelig", men skriver vel "ikke arvelig" fordi de ikke VET. Det det er jo ganske strenge kriterier de legger til grunn til å gi en diagnose. Det ser man jo også at de skriver "mistenkt" f.eks. på en hund med temmelig tette iridocornealvinkler, de VET det 100% sikker "diagnose" men i stedet for å skrive "mild" så skriver de "mistenkt" da de ikke vet helt hva slags effekt det vil ha for hunden. Jeg styrer nå unna uansett, tett nok i massevis for meg til at jeg heller ser på en annen hund.

Ja, men dette er en mellompuddel, de avles ikke om hverandre og har forskjellige helse-issues :) I følge Optigens sider blir bare bare 6 % av småpudlene diagnostisert med katarakt, og det er jo ikke et kjempe-problem syns jeg. Men på puddel har vi jo både feilstilte øyehår, PRA, og PRCD-PRA, så vi skal være obs på øynene. Men så har vi leddproblemer som PL, legperthes og HD, så hvor pirkete får vi vært når veterinæren skriver "ikke arvelig", liksom? 

13 minutter siden, JeanetteH skrev:

@2ne faktisk fins det en ganske ung AK som ble påvist katerakt av en eller annen type. Den ble oppført som "arvelighet kan ei bedømmes". Så jeg tror veterinærer er ganske sikre på det når de skriver det ned i diagnosen.

men om du liker hannhunden hva med å høre om de er villig til å få en second opinion? 

Jeg kan ikke bruke hannen, det er broren til Leah ;) Men han ble vurdert til en tispe jeg har vurdert å bruke broren til på Leah, det er bare det at de ikke har gidda å røntge broren *sukk* Men ja, planen er å vente til et evt neste kull, og øyelyse han på nytt. Da er vel både Leah og søsteren i Finland øyelyst på nytt også, så får vi bare krysse fingrene for at det ikke er arvelig katarakt der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, 2ne skrev:

Dette med senilkatarakt snakket jeg også med disse øyelyserene om, og det de sa var at det er det samme som utviklingskatarakt, men de kaller det senilkatarakt om bikkja er gammel. Det som gjør meg litt grinete, er at de ikke er enige om når ei bikkje regnes som gammel - min groenendael fikk nemlig utviklingskatarakt siste gangen jeg øyelyste henne, mens en ett år yngre hund fikk senilkatarakt i samme tidsrommet. De bør jo være konsekvente, nettopp fordi oppdrettere er så villige til å overse arvelige sykdommer når det viktigste blir å ha kull, og ikke drive oppdrett. 

Ja. Det burde jo være så enkelt som at 1 + 1 er 2, syns jeg *sukk* 

Ja, men dette er en mellompuddel, de avles ikke om hverandre og har forskjellige helse-issues :) I følge Optigens sider blir bare bare 6 % av småpudlene diagnostisert med katarakt, og det er jo ikke et kjempe-problem syns jeg. Men på puddel har vi jo både feilstilte øyehår, PRA, og PRCD-PRA, så vi skal være obs på øynene. Men så har vi leddproblemer som PL, legperthes og HD, så hvor pirkete får vi vært når veterinæren skriver "ikke arvelig", liksom? 

Jeg kan ikke bruke hannen, det er broren til Leah ;) Men han ble vurdert til en tispe jeg har vurdert å bruke broren til på Leah, det er bare det at de ikke har gidda å røntge broren *sukk* Men ja, planen er å vente til et evt neste kull, og øyelyse han på nytt. Da er vel både Leah og søsteren i Finland øyelyst på nytt også, så får vi bare krysse fingrene for at det ikke er arvelig katarakt der..

Ja, senilkatarakt er jo egentlig utviklingskatarakt med seint gjennombrudd. Så jeg forstår jo at man har brukt bikkja i avl før den ble 8 eller 11 liksom. Men jeg synes jo man fortsatt skal være oppmerksom på fenomenet. Det at de ikke er konsekvente er jo et problem, i alle typer av sykdommer.

Har ikke så greie på puddelavl, fordi om jeg har sittet med inntrykket av storpuddel ikke blander seg med de mindre ;)
Det med hvor pirkete man skal være er alltid et avveiningsspørsmål. Er bikkja strålende på allle andre måter, partner og hele slekta til partner og helst noen av slekta til bikkja med katarakten klassifisert som ikke arvelig også er fri. Så er det jo ikke verdens undergang å bruke ham. Spesielt ikke dersom rasen har andre helseproblemer og/eller andre hensyn som bør veie langt sterkere. Det finnes jo ikke en perfekt hund. Så uansett hvem man velger å bruke så blir det jo en avveiining for og imot.

Jeg har selv brukt urøntget hund i avl, rasen har så og si ikke noen problemer med HD og statistikken på morssiden er fri over hele linja (og A på de aller aller fleste, også bak den urøntgede hannen). Foreløpig er disse valpene ikke røntget da, men det kommer neste år på noen av dem i alle fall. Min + sikker en eller to valpekjøpere (var 4 i kullet). Kan jo være jeg tråkka i salaten, men så langt er jeg fornøyd - og uvitende :lol:
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Snøfrost skrev:

Ja, senilkatarakt er jo egentlig utviklingskatarakt med seint gjennombrudd. Så jeg forstår jo at man har brukt bikkja i avl før den ble 8 eller 11 liksom. Men jeg synes jo man fortsatt skal være oppmerksom på fenomenet. Det at de ikke er konsekvente er jo et problem, i alle typer av sykdommer.

Ja, men det forutsetter jo at folk øyelyser voksne hunder, og det gjøres vel bare på hanner som fortsatt går i avl? 

Sitat

Har ikke så greie på puddelavl, fordi om jeg har sittet med inntrykket av storpuddel ikke blander seg med de mindre ;)
Det med hvor pirkete man skal være er alltid et avveiningsspørsmål. Er bikkja strålende på allle andre måter, partner og hele slekta til partner og helst noen av slekta til bikkja med katarakten klassifisert som ikke arvelig også er fri. Så er det jo ikke verdens undergang å bruke ham. Spesielt ikke dersom rasen har andre helseproblemer og/eller andre hensyn som bør veie langt sterkere. Det finnes jo ikke en perfekt hund. Så uansett hvem man velger å bruke så blir det jo en avveiining for og imot.

Jeg har selv brukt urøntget hund i avl, rasen har så og si ikke noen problemer med HD og statistikken på morssiden er fri over hele linja (og A på de aller aller fleste, også bak den urøntgede hannen). Foreløpig er disse valpene ikke røntget da, men det kommer neste år på noen av dem i alle fall. Min + sikker en eller to valpekjøpere (var 4 i kullet). Kan jo være jeg tråkka i salaten, men så langt er jeg fornøyd - og uvitende :lol:
 

Ja, jeg ville nok neppe brukt en urøntget mellompuddel i avl, vi har vel sånn omtrent 12 % som blir røntget, og ca 40 % av de har HD, så jeg er mer opphengt i hofter enn øyne, for å være helt ærlig. Vi har jo PRCD-PRA som vi DNA-tester for, også øyelyser vi innen et år for disse andre sykdommene, i tillegg til PL-sjekk. Siden de har sjekket for øyne og knær lenger og i større grad enn de gjør for hofter, så har hofter blitt viktig for meg, selv om jeg ikke tror at en mellompuddel nødvendigvis plages av HD.

Leah er jo nesten unik der, i et kull på 6 valper er 5 røntget, 4 av de er fri, 1 har C. Stort sett så røntger man bare avlshundene, og knapt nok det, det ble innført krav om kjent hoftestatus i 2013, tror jeg det var. Til nå er 3 av mine 5 valper røntget, og de 2 siste skal visst røntges de også, og da har jeg sinnsykt mye mer info om HD på mine linjer enn nesten alle andre mellompuddel-oppdrettere i Norge, jeg tror det er 1 til som maser på valpekjøperene sine om røntging og som klarer å få de såpass engasjerte at de faktisk gjør det. 

Øyne er også noe som bare sjekkes på avlshunder, men der er problemet mer dette med feilstilte øyehår enn katarakt og PRA. Det tas ikke spesielt alvorlig, så jeg tror det var 22 % som hadde denne diagnosen, om jeg ikke husker feil. Langt flere enn de som har katarakt i hvert fall, og PRA-hunder avles jo ikke på. Vi bruker bærere av PRCD-PRA i avl, men siden alt som går i avl er testa (så vidt jeg veit), så får vi jo ingen affiserte, i og med at vi bruker bærere på de som er fri. 

Åh, et annet problem er matadoravl. Veit ikke om det er sånn i alle raser (joda, det veit jeg :P ), men det er en 4-5 hanner det er nesten klin umulig å komme utenom, om man ikke skal dra langt i gokk for å pare - og det er ingen garanti det heller, for de har jo blitt brukt all over the world, evt har avkom etter seg all over the world. Og det er ikke det at jeg tror det er noe galt med disse hannene, jeg håper da virkelig ikke det! Men jeg fikk ikke med meg at en av disse ligger bak Ali (jeg var ikke på mitt aller mest våkne i fjor :P ), og da faller jo mange hanner av fordi jeg ikke vil linjeavle på han (selv om det neppe er et problem, så ser jeg heller ingen grunn til å gjøre det). Da faller det noen hanner bort fra Leahs liste også, siden jeg alt har brukt en hannhund med denne hannen i stamtavla på henne, og da begynner det å bli vanskelig. 

Noen slapp på en femmer *kremt* Og jeg har ikke engang skrevet noe om mentalitet :lol: Kanskje jeg bare skal gå og legge meg.. hehe

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...