Gå til innhold
Hundesonen.no

cocker"erstatning"


Kokospaniel
 Share

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt. Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte. Dette er treffende

Noe helt annet enn spaniel, men. Whippet? [emoji1]

Sånne rasetråder synes jeg er vanskelig, det er da det går opp for meg hvor lite kunnskap jeg har om forskjellige raser som ikke er "meg" på en måte. Whippet er ikke nødvendigvis et dårlig valg.

17 timer siden, tonjek skrev:

 

Jeg er ganske ofte på tur med Carro92 og hennes to whippser. De holder seg i nærheten, kommer når hun roper, kløver, trekker og er ute i allslags vær. De er vel ikke veldig gira på å gå ut og tisse i kulda, men er ikke noe klaging når de først er ute på tur. De er på teltturer hele året, og er vel ikke så mye mer enn en ubetydelig rift her og der, så vidt jeg vet? Caroline får utdype mer om hun ser dette.

Whippet står ihvetfall høyt på lista mi den dagen jeg evt vil ha noe som ikke er så intenst. emoji1.png

 

 

 

Jeg kan jo si det sånn atter mine har gått i mye forskjellig terreng, og vi har sovet ute i -20 i bare sovepose og under åpen himmel. Og de er ute selvom det sludder og været er så ****** atter. Eneste de ikke liker er å være helt i ro ute i slikt vær, er viktig å bevege seg :)

Sår har vi da hatt, men kun små rifter som alle får til tider, de er ganske behagelige hunder som blir akkurat slik du gjør dem. Behandler du dem som pingler, så blir de pingler. Min tidligere hannhund har vært på galdhøpiggen og var tøffere enn huskyene som var med (står en artikkel om han i hundesport-bladet). Gode allround hunder som funker til det meste :) Mine kommer gjerne rett fra 3ukers telttur på fjellet, og rett i utstillingsringen, og samme med agility. Bronsemerket i lydighet har de også, og gått noen klasse 1 med helt ok resultater (her kan vi skylde på fører som syns lydighet er gørr kjedelig og kun trener det i perioder :P ) Men vet om noen som bruker de til lydighet og rally med stort hell :) Trekker gjør dem også, kløver elsker dem :) De er som hunder flest, elsker å jobbe :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.12.2015, 17.31.12, Kokospaniel skrev:

Fieldene jeg kjenner er fine saker. Av oppdretter som har hatt begge og kjenner mi, blir de beskrevet som enklere enn cocker. Snoke litt hos HasaTy igjen kanskje

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook :) Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem :) Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. 

Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Orca Hilde (Hasaty) med hunder treffer jeg med ujevne anledninger, trivelig dame :-)  Fine hunder!

Welsher er fine saker, de har litt mindre pels enn cockerene, men til gjengjeld noen hakk mer propell :bananas: Liker welsher.

Er enig med deg i at jeg blir skeptisk til raser som skal være reserverte. Jeg vil helst ha en hund uten kjent samkjønnsaggresjon på rasen som kan gå sammen med alt og alle i en ideell verden (jeg vet jo at det ikke funker sånn bestandig). Det er bare et for meg et langt triveligere hundehold når bikkja ikke skal spise opp halvparten av de den møter på sin vei og en må ta alle mulige hensyn til bikkja på bauger og kanter. Vi bor sånn til at det er masse unger som vaser rundt oss i umiddelbar nærhet, jeg kan ikke ha hunder som ikke kan tolere det. 

Synes forøvrig det er veldig artig med frorslag. "Keep 'm comming" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Maria wachtelhund kjenner jeg ikke til, men utfra presentasjoner ser den ut som en skikkelig jaktrase. Slike raser synes jeg fortjener å bli brukt til det de er tenkt til :-)

Cockeren er i grunnen passelig aktiv for min del, jeg liker spaniel, jeg er bare litt lei av pelsstellet. Dessverre er det sånn at dual-purposene blir avla med stadig mer pels og fokus på utstilling hos de fleste og mindre på å være en allsidig brukshund til fuglejakt, apportering og spor. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Kan du ikke velge den roligste i kullet til et jakt-cocker og trene litt ekstra med den de første årene? De roer seg jo litt ned når de blir voksne. 

Har tenkt tanken :-) Også fordi jakt'en er lettere i kroppen i tillegg til mindre pels.

Frøkna jeg har nå roa seg litt sånn gradvis når ho fylte tre. Nå er ho over åtte, men har fortsatt ikke forstått at ho er voksen. Det er i grunnen positivt det, det er jo kjipt når de blir gamle og ikke klarer lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

Den har jeg lest om. Fint bevis for at en ikke må være retriver eller bc for å være redningshund :-)

Jeg har møtt noen jaktcockere på min vei, har trent litt på Fjellanger hundeskole, de har jo working cockere som de trener til tjenestehund. Kule dyr! 

@Helianthus det der med aktivitet er jo kanskje et tegn på at en faktisk bryr seg når en tar hensyn til?? Dessuten er det jo som kjent fort gjort at enkelte aktiviserer seg selv litt i overkant :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Maria skrev:

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt.

Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte.

Dette er treffende: "Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren." (kopiert fra en artikkel om rasen).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Nei, jakthunder er det enkleste som finnes å ha, de :) Jaktutgavene av støtende og apporterende hunder er jo i tillegg avlet for å holde seg svært nær fører, så det må jo være den perfekte selskapshund.... Hva man synes om det kan diskuteres i tråden om selskapsavl ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...