Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har studert i voksen alder?


Recommended Posts

Skrevet
12 minutter siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

 

Vi må granske familieøkonomien vår, finne ut hvor langt vi kan strekke mannens penger og hva vi kan kutte ned på av utgifter. Kanskje vi kan kutte sfo eller bare benytte 50% sfo plass. Vi må rett og slett finne ut hva pengene våre går til og hvor mye vi trenger til det absolutt nødvendige. Vi har hatt dårlig økonomi tidligere, og man omstiller seg jo etter den situasjonen man er i og gjør det beste ut av det.

Folk som blir syke og uføre klarer det jo, fordi de må, så jeg vil tro at de fleste klarer å tilpasse pengebruken til inntekten dersom de må. Har man hytte kan man jo leie den ut, og det er jo mulighet til å ha deltidsjobb og tjene en ganske god sum ved siden av fullt stipend og lån. :) Du kan jo også jobbe i skolens ferier og sikkert tjene en god del da. :)

Skrevet
1 time siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

Men når man studerer deltid, så studerer man jo mest hjemme i fra. Det er ikke sikkert du trenger å reise så mye? Jeg vet hvert fall at mamma reiste en uke pr. semester eller noe sånn og så fikk hun ellers forelesninger over nett osv. Det er ikke sikkert de har samme opplegg der du skal da.

Men, som heltidsstudent kan man fortsatt jobbe en del da. Jeg jobber ganske mye i tillegg til studiene og har mellom 10-15K i mnd. medregnet studiestøtten sånn igjennomsnitt. Det er nok likevel en større økonomisk nedgang for deg da, men man kan jobbe en hel del ved siden av hvert fall. Og hvor mye man kan tjene hvert år stiger pr. studieår. Her i kommunen er det også bonusordninger for de som studerer vernepleie eller sykepleie, der vi vår en sum pr. år på høsten. Hvis man jobber 3. hver helg så får man 12,500, jobber man 6 uker om sommeren får man 12,500 og gjør man begge deler får man 25 000. Det hjelper også en del på :)

Skrevet

Sett på samlingsbasert deltid?

Da slipper du jo å flytte, det er bare samlinger du må delta på.

(Jeg studerer fulltid (deltar på alt som er av forelesninger, gruppearbeid osv), og jobber to dager i uka, og har helgene fri. Det jeg får av lånekassa + det jeg får ved å jobbe, ligger totalt på 17 - 18 000 utbetalt i mnd.)

Jeg får litt mer av lånekassa da, ettersom vi har barn, og begge er studenter.

Skrevet
14 timer siden, Tuvane skrev:

Nå snakker jeg om snittutbetalingen pr mnd, siden jeg regner med at det er den hun skal leve av. Hun får jo da, hvis hun bruker pengene fornuftig 10 000 kroner pr studiemnd å leve for, og det er jo det som er relevant, ikke når det blir utbetalt (med mindre man er så dum at man bruker opp pengene sine fortløpende).

Min søster som studerer i utlandet, får alt utbetalt i starten av hvert semester, men hun sier jo ikke at hun da får 0 kroner per mnd av lånekassen.

Nei, det er klart. Men det resultater å beregne at man kan bruke de ekstra pengene i Mnd for hverdagslige utgifter, for i hvert semester vil man få mer utgifter i form av bøker osv.. 

Skrevet

Jeg kjenner ei dame som brstemte seg for å studere sykepleier. Hun hatet jobben hun hadde og så ingen framtid i den. Så 40 år gammel satt hun seg på skolebenken for å ta ferdig vgs. Samme dag som hun begynte på skolen sendte hun yngste datteren i 1.klasse :) 

Vet de har hatt det trangt økonomisk med bare mannen sin jobb. Men hun har jobbet som vikar i barnehage de dagene hun kan og i ferier. 

Nå er hun snart ferdig med sykepleierstudiet, og jeg ser at hun har mye mer livsgnist enn det hun hadde da jeg ble kjent med henne. De har klart seg greit med to barn, hus, bil og mannen son inntekt. Samt at hun har jobbet deltid (studert fulltid).  Tror hun tok en pause fra ene semesteret med vgs. For å jobbe inn litt penger i kassen. 

 Hun er godt over 45 før hun får begynt å jobbe som nyutdannet. 

 

Min mor tok deltidsstudie da jeg og min søster var små (søster var 4 mnd), samtidig som hun jobbet fulltid, ikke barnehageplass(vi var endel hos bestemor), huslån og mann som ikke bidro til noen ting. Hun sier det var fryktelig tøft, men de går hvis man virkelig vil.

 

Lykke til med studieplanene :) 

Skrevet

Kollegaen min fullførte utdanning som hjelpepleier i godt voksen alder. Men hun innså at det egentlig var sykepleier hun ville bli. Med masse støtte og oppbacking av sjefen og kollegaene begynte hun på deltidsstudier da hun var 48 år og hun har 6 barn! Hun ble ferdig i fjor på normert tid og med toppkarakterer. Tror hun syntes det var fryktelig slitsomt mens det sto på, men at det var verdt det. Det gir jo en utrolig selvtillitsboost å få til noe sånt!

Skrevet

Jeg begynte på vernepleierstudiet som alenemor med en toåring (og hund, haha), 29 år gammel. Da jeg var 37 med en ettåring og elleveåring (og fremdeles  hund. En annen, riktig nok), begynte jeg på spesialpedagogikk. Innimellom spespeden tok jeg 30 studiepoeng med veiledningspedagogikk. Nå har jeg fast jobb (det har jeg vel i grunnen alltid hatt) som pedagog i barneskolen for elever med autisme og har fremdeles hund og barna er ute av redet. Eller det ene er i redet igjen, men det er ikke så skrekkelig mye mas med henne :D 

Vi har vært kjempefattige i mange år, men har hatt hverandre og klart oss fint. Jeg har alltid vært alene med barna, fordi jeg har det med å finne noen duster av noen menn, men har ikke noensinne hatt behov for å tigge verken julegaver eller ferier på facebook eller Finn.no. 

  • Like 4
Skrevet
12 timer siden, Trixi skrev:

Samlingsbasert deltidsstudie på sykepleiern? Finnes det da? Hvor i så fall?

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Lillehammer trooor jeg!

Skrevet

https://www.hih.no/nor/studier/bachelor-i-sykepleie-dt&PHPSESSID=0o2i5ng6n9m2nbk96rdnkgo037 

https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=351117

Det er jo fryktelig lange avstander i nord, men disse kan kanskje være aktuelle?

 

Jeg vil i alle fall anbefale deg å gjøre det du kan for å få dette til, finne gode løsninger. Man skal være så lenge i arbeidslivet, og man er så store deler av hverdagen på jobb, at det er viktig å komme frem til et yrke som du trives i og som gir deg noe utover penger i banken. Dette fikser dere!! 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...