Gå til innhold
Hundesonen.no

liten hund som halter...


Gjest
 Share

Recommended Posts

Søsteren min har en Papillon gutt på snart 1 år. 

Han halter litt, men ikke sånn at han løfter labben. Det virker som at han har noen problemer med hoftene, kanskje ryggen eller nerver i ryggen/hoftene. 
Vært sånn siden han var liten egentlig. Synes han går ganske stivt også. Når han får slike halte-anfall så er foten helt stiv, han løfter den ikke opp altså, den ser bare akutt-stiv ut i noen sekunder før det retter seg opp. 

Han hopper og spretter, leker og klatrer som unghunder flest, uten problemer. Men en gang så skrek han ut, helt plutselig, så var det over etter noen minutter. Ellers så viser han ingen tegn til smerter.
Han får slike halte-anfall under gåturer, varer i noen sekunder. For meg så virker det som om at hoften går utav ledd, eller han får en liten strekk, også retter det seg opp. 

Hun skal ta han med til dyrlegen i Januar, for da skal vi på hytta. Han har hatt det lenge, og viser ingen tegn til smerter. Kun den ene gangen, men da tror vi han kan ha tråkket på noe, for han løftet opp labben, noe han ikke gjør under gåturer. 
Men lurer bare på; Er det vanlig med slike problemer hos småhunder? Trodde jo større hund, jo større sjanse for hofte problemer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter jeg lagde denne tråden så googlet jeg litt. Og kom frem til patellalaukasjon også. Det høres ut som han.
Det som stemmer er;
- Halting 
- Han hopper over ett par steg helt plutselig. Det jeg kaller for "halte-anfall"
- Er stiv i bakføttene 

Alt dette fant jeg om å om igjen da jeg googlet det. 
Alt stemmer med hans plager og væremåte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, stakkars. Har gitt hun info om det jeg har funnet, og det at dere tenker det samme. 

Har alltid tenkt at han er litt stiv i bak føttene. Men har avfeiet det som at han bare er litt bitchy. At han er litt "stuck up" og bitchy siden han kommer fra premierte foreldre :teehe: Han er den første i familien vår som er av slike konkurranse hunder. Så vi tuller mye om det at han virker litt høy i hatten og poserer hele tiden, for han står så rakt å stivt. 
Han er en snål hund som er livredd båndet sitt også, tåler ikke at det rører han, så når han hopper over noen steg, eller halter, så trodde vi at det var båndet. At det rørte han så derfor gikk han så rart i noen sekunder. 
Men så fulgte vi med på han under kveldsturen i går, og da så vi at han hoppet over noen steg og haltet, uten at båndet var i nærheten av han. Det er ikke typisk halting, men han hopper over noen steg, som jeg skrev, ser ut som at det låser seg eller noe. Varer i noen sekunder bare. Så går han stivt hele tiden. 

Vi har aldri mistenkt at det er noe. For det var kun den ene gangen han hylte og tydelig viste at det var noe med labben. Men like før veterinær timen så var det over, og veterinæren sa det ikke var nødvendig å komme innom. Å heller se det an å kom inn hvis det skjedde igjen. Trodde at kanskje tråkket på noe og klikket vinkel over det. Siden han hyler når båndet er i nærheten av han, er kronisk sytete og så "bitchy" så kaller vi han for hypokonder. Tenkte det bare er slik han er, og ikke noe medisinsk som ligger bak det. 
Men så var det vist noe i det allikevel. 
Da jeg snublet over en artikkel om patellalaukasjon så var det som om at jeg leste om han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.12.2015, 23.10.33, Elisabeth00 skrev:

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

Det er ikke min hund, så alt jeg kan gjøre er å overtale søsteren min til å få det sjekket ut. 
Hun holder på å undersøker priser og slikt nå. 

Han er jo som unghunder flest. Bortsett fra halte-anfallene og stiv gange i bakføttene. 
Så ikke hvor stiv han var, før jeg fikk meg valp på samme størrelse. Da så vi hvor stiv han faktisk var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...