Gå til innhold
Hundesonen.no

På jakt etter Schæfervalp


LillaCorgi
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min drømmer om en schæfervalp:wub: Vi har drevet og undersøkt litt, både på showlinjene og på brukshundene, og jeg tror nok at brukslinjene er litt for mye hund for oss. Samtidig vil vi ikke ha en showhund med alt for vinklede bein og krum rygg. Vi ønsker oss noe midt i mellom, og aller viktigst, med god helse (ingen garantier der, jeg vet). Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaringer med noen oppdrettere i nærheten av Bergen/Stavanger, som driver et godt oppdrett og har god sykdomstatistikk.

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P

Jeg lurer også på om noen kan fortelle meg om det er stor forskjell mellom å ha en hannhund eller en tispe? Har sett det bli nevnt at hannhunder kan være mer krevende, stemmer det? Og i så fall, i hvor stor grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen bra oppdrettere i ditt område men tenkte bare å svare på  tispe/hannhund-spørsmålet. 

Nå har ikke jeg all verdens erfaring da jeg selv har tispe, men gjennom aktiv trening i NRH har jeg jo møtt mange schæfere, og jeg synes ikke jeg kan se noen sammenhenger i forhold til kjønn. Det virker som det går på individ og her er jo forskjellene ganske store innad i rasen. Jeg har sett at mange anbefaler tispe, men det ser man innenfor andre raser også. Jeg har møtt både "enkle" og "krevende hunder" av begge kjønn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LillaCorgi skrev:

Takk for alle svar :ahappy:

Kan jeg spørre, bare av nyssgjerrighet, hva du ikke likte med de hundene du har møtt fra Kennel Rallarbo, @Sofie & Aska?

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at om du er en god hundefører, så spiller det ingen rolle om du har tispe eller hannhund (annet enn personlig preferanse). Er du derimot fersk med schäfer og med hund, så ville jeg ha valgt tispe, da de ofte har en litt enklere kjønnsmodning og er litt mer håndterbare pga sin størrelse. Dersom hannene blir krevende, blir de fort veldig krevende, og de fleste oppdrettere jeg kjenner anbefaler tispe til førstegangskjøpere.

Kennel Luberheide er forøvrig utsprunget i Rallarbo, så hvis du ikke vil ha Rallarbo-hund bør du heller ikke kjøpe fra dem. Jeg har forøvrig ikke det samme inntrykket av Rallarbo, men jeg har heller ikke møtt så mange hunder derifra siden det er på motsatt side av landet. De jeg kjenner til er greie og sosiale.

Av kullene på valpelisten ville jeg ha sett på kullene til Romi og Welincha per dags dato.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Rallarbo???? ufff aldri mer skal har fra den oppdrett... Hundene er pene ja, men det er bare det! Ellers er helt forferdelig mot sine kjøpere etterpå når valpen skal har problem. Da forsvinne at de er snille og høflige... Ikke ta tlf og ikke gjøre ting som de lovet, så jeg ambefaler ikke tenkt å kjøper en valp fra en fabrik. Mye bedre kjøper valpen fra en små oppdrett hvor de har simpati til sine valper og følge med valpen videre på godt å vond. 

Når jeg kjøpt min valp fra Rallarbo hund har AD 3 grade og svak HD. De nekte det :D Er ikke det idiotisk, fra når oppdretter kan stile diagnosen eller nekte :D Alt stå på papirene fra dyrege og kirurgen som tok operasjon. Rallarbo ville avlive hund, men beklager for meg hund er families medlem, så jeg gjørt min beste at valpen skal leve sin liv og nyte live i 100%, smertefri liv... Og det er ikke Rallarbo enig i, for de mye bedre avlive hund og da er skjult problemer. Men det er annen valp som hadde utrolig stygge problem med hudsykdom fra de, så de er ikke så "gode" som de vill vise seg! 

Jeg har uflaks med min valp, det kostet ikke bare mye pengene men bli mye stress og mye usikkert hva jeg må gjøre når oppdrett snudd ryggen... Men vi klarte å gå gjenom dette og nå snart vi bli bra igjen... min valp har flaks at kommet til meg, og få sansjen å være i live <3 Lykke til til alle som skal har ny valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2015 at 7:46 PM, Sofie & Aska skrev:

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

Det er selv oppdrett dårlig også... Ingenting kan forvente fra de når kommer problemene med valper... så da er utrolig stor minus til sånne "fabriker"......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Jeg har iallefall et helt annet inntrykk av Rallarbo! Man får all den oppfølgingen man ønsker- samme hva det gjelder. Jeg har selv hund derfra med fantastisk gemytt og drive. Men klart- alle kan ødelegge en hund- alt kan ikke tilskrives oppdretter. Jeg har truffet utallige rallarbo hunder i alle aldre- og ikke noe tilsier st oppdretterene gjør en dårlig jobb. mEN man får jo ikke en ferdig utviklet mentalt hund! Selv de hundene med best utgangspunkt mentalt kan bli ødelagt i feil hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...