Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Gjest
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Eneste jeg vil legge til er at nå som dere vet at hunden har smerter så kan det godt tenkes at dere bør endre på ting som gjerne en plass hunden får være helt i fred for alt og alle. Sove godt er også viktig. Hvile mer kanskje men også være med på ting. Husker i hvertfall at det var viktige ting på min hund som hadde spondylose. og forkalkninger i ryggraden. Det kan hende dere bør flytte på grenser i forhold til hund/barn/voksne. Men siden det er forkalkinger så må dere regne med å flytte på dem til stadighet. Dette fordi etter hvor vont hunden har det så endrer det seg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

Jeg ser ikke helt at det å være uenig med noen bryter med reglene for "finstua": 

Forumet for snille diskusjoner, her tar vi pause fra ironi, sarkasme, spisse albuer og herkseteknikker. Debattkjellerns rake motsetning.

Om man ikke ønsker andres synspunkt, er det greit å ikke spørre om andres synspunkter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at dere gir hunden en sjanse, selv om jeg ikke ville gjort det selv. Men håper dere tenker gjennom en terskel for hvor langt det skal gå, når er det på tide å si stopp, hvor godt skal smertestillende virke før det er forsvarlig osv. 

Jeg har hatt mye syke hunder, og går den runddansen igjen med den tidligere nevnte hunden. Det er kjempevanskelig, helt klart. Men det er greit å ha tenkt gjennom ting, spesielt når ting kom så brått på som det åpenbart gjorde her. 

God bedring og lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, 2ne skrev:

Jeg ser ikke helt at det å være uenig med noen bryter med reglene for "finstua": 

Forumet for snille diskusjoner, her tar vi pause fra ironi, sarkasme, spisse albuer og herkseteknikker. Debattkjellerns rake motsetning.

Om man ikke ønsker andres synspunkt, er det greit å ikke spørre om andres synspunkter. 

Pause fra ironi og sarkasme er vel stikkord for finstuen. Av og til trenger man å tenke gjennom ting UTEN å bli utsatt for andres hersketeknikker. De må gjerne være uenig. Men trenger ikke bruke hersketeknikker for å prøve å overbevise andre.
Noen ganger vil man ha synspunkter uten å få dissekert sitt hundehold og alt mulig annet som fremmede eventuelt måtte lese mellom linjene.
Jeg har tenkt grundig gjennom alt folk har skrevet i denne tråden -og jeg -som tidligere skrevet - følger med hunden kontinuerlig.  Og om ting skulle se ut til å gjenta seg, ev jeg ser på hunden at den ikke blir smertefri/bedre av behandling, så vil selvfølgelig situasjonen revurderes forløpende. Men per i dag - utfra hvordan jeg kjenner hunden - tror jeg at jeg har tatt rett avgjørelse for den situasjonen som er her og nå.

Siden jeg har smuglest sonen en stund, ser jeg jo at hvilke svar man gir tilsynelatende også avhenger litt av hvilke ideer man har gjort seg om den som spør. Så jeg er feks ikke overbevist om at alle i denne tråden hadde svart som de har gjort om en helt annen hadde lagt ut samme problemstilling.

Siden jeg nå har bestemt meg for hvordan jeg vil håndtere dette, må hele tråden gjerne flyttes til debattkjelleren, så kan de som vil skrive akkurat hva de vil. :) Jeg er "ferdig tenkt". For nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, enna skrev:

Noen ganger vil man ha synspunkter uten å få dissekert sitt hundehold og alt mulig annet som fremmede eventuelt måtte lese mellom linjene.

Vel. Vi alle svarer ut fra våre erfaringer og vårt standpunkt. Det er faren med å legge ut problemstillingene sine på offentlige forum, man får svar man ikke vil ha. 

43 minutter siden, enna skrev:

Pause fra ironi og sarkasme er vel stikkord for finstuen. Av og til trenger man å tenke gjennom ting UTEN å bli utsatt for andres hersketeknikker. De må gjerne være uenig. Men trenger ikke bruke hersketeknikker for å prøve å overbevise andre.

Jeg kan ikke si jeg har sett all verdens av sarkasme her, annet enn i Krutsis svar da du tvilte på at hun virkelig mente at hun håpet for din del at dette ikke skjer flere ganger, og da kom det med en advarsel. Men det er en fin liten hersketeknikk det også, å rope om hersketeknikker, den brukes ofte her på hundesonen. Det veit du jo, du som har lest her en stund. 

46 minutter siden, enna skrev:

Siden jeg har smuglest sonen en stund, ser jeg jo at hvilke svar man gir tilsynelatende også avhenger litt av hvilke ideer man har gjort seg om den som spør. Så jeg er feks ikke overbevist om at alle i denne tråden hadde svart som de har gjort om en helt annen hadde lagt ut samme problemstilling.

Nok en hersketeknikk, å hevde at man ville vært snillere eller slemmere bare fordi at man er den man er. Jeg skal gi deg delvis rett. Det er enkelte her på sonen jeg kjenner såpass godt at når de skriver "jeg tror hunden min gjorde *whatever* fordi *whatever*", så veit jeg at de har såpass kunnskap, er såpass objektive når det gjelder egne hunder, at de sannsynligvis har rett. Du derimot, har skrevet 15 innlegg som enna, så det veit jeg ikke om deg. Det kan hende du er en av de *peke opp* men erfaringsmessig så har hundeeiere vanskelig for å være objektive og kalde nok i hodet når det kommer til egne hunder, særlig når det kommer til atferdsproblemer og/eller dårlig helse. 

50 minutter siden, enna skrev:

Siden jeg nå har bestemt meg for hvordan jeg vil håndtere dette, må hele tråden gjerne flyttes til debattkjelleren, så kan de som vil skrive akkurat hva de vil. :) Jeg er "ferdig tenkt". For nå.

Det er bra du har bestemt deg, og helt oppriktig, uten sarkasme, så håper jeg du aldri kommer til å angre på avgjørelsen din. Jeg krysser fingrene for at smertelindring fungerer for hunden din, og at dere får mange flere gode år sammen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, 2ne skrev:

Nok en hersketeknikk, å hevde at man ville vært snillere eller slemmere bare fordi at man er den man er. Jeg skal gi deg delvis rett. Det er enkelte her på sonen jeg kjenner såpass godt at når de skriver "jeg tror hunden min gjorde *whatever* fordi *whatever*", så veit jeg at de har såpass kunnskap, er såpass objektive når det gjelder egne hunder, at de sannsynligvis har rett. Du derimot, har skrevet 15 innlegg som enna, så det veit jeg ikke om deg. Det kan hende du er en av de *peke opp* men erfaringsmessig så har hundeeiere vanskelig for å være objektive og kalde nok i hodet når det kommer til egne hunder, særlig når det kommer til atferdsproblemer og/eller dårlig helse. 

 

Men er ikke det et litt "dumt" utgangspunkt for meningsutvekslinger, å anta at andre ikke har de samme gode evner som man selv har? Dvs kunne vurdere hundene sine noenlunde objektivt?
Har du barn så burde du ihvert fall "vite" at for mødre betyr barna mest. Så min datter betyr uendelig mye mer enn hundene, uansett hvor glad jeg er i dem. Og å anta at en fremmed ikke setter barnet sitt først, ikke ønsker å gjøre en objektiv vurdering av hundene sine med tanke på sitt barns sikkerhet osv, det er å ilegge andre og fremmede mindre evne enn en selv til å gjøre de riktige vurderinger, til å evne å tenke for og mot, til å rett og slett ha mer begrenset mental kapasitet. Og DET er ikke noe godt utgangspunkt for en meningsutveksling i mitt hode. 

Og så VET man aldri hva slags erfaringer andre har med seg i ryggsekken. De er ofte flere og bredere enn man tror. (Og med datter på 14 år er jeg ikke akkurat en "ungmøy"....)

En god regel - som jeg gjentar til datteren min til stadighet, er å tro -i utgangspunktet - bra om andre.(Uten å være naiv), og å ikke si noe med mindre man har noe konstruktivt å si - på en positiv måte.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, enna skrev:

Men er ikke det et litt "dumt" utgangspunkt for meningsutvekslinger, å anta at andre ikke har de samme gode evner som man selv har? Dvs kunne vurdere hundene sine noenlunde objektivt?
Har du barn så burde du ihvert fall "vite" at for mødre betyr barna mest. Så min datter betyr uendelig mye mer enn hundene, uansett hvor glad jeg er i dem. Og å anta at en fremmed ikke setter barnet sitt først, ikke ønsker å gjøre en objektiv vurdering av hundene sine med tanke på sitt barns sikkerhet osv, det er å ilegge andre og fremmede mindre evne enn en selv til å gjøre de riktige vurderinger, til å evne å tenke for og mot, til å rett og slett ha mer begrenset mental kapasitet. Og DET er ikke noe godt utgangspunkt for en meningsutveksling i mitt hode. 

Og så VET man aldri hva slags erfaringer andre har med seg i ryggsekken. De er ofte flere og bredere enn man tror. (Og med datter på 14 år er jeg ikke akkurat en "ungmøy"....)

En god regel - som jeg gjentar til datteren min til stadighet, er å tro -i utgangspunktet - bra om andre.(Uten å være naiv), og å ikke si noe med mindre man har noe konstruktivt å si - på en positiv måte.

 

 

 

Men så må du heller ikke undervurdere oss som sitter på andre siden og svarer deg.. 

Jeg feks VET at det finnes drøss av hundeeiere som menneskeliggjører hunden sin og dens tanker, og de finnes her på sonen også. Og sammenligner et dyrs helse med menneskets helse.. 

Om du er slik, har ikke vi noen forutsetninger om å vite. Men du spurte om råd, og jeg fortalte hva jeg mente. Ut fra kunnskapen jeg har, både om anatomi, helse og mentalitet på hund, samt erfaringer. 

Om du ikke likte svaret mitt, så ok, men du kan ikke si at svaret mitt er feil på noen måte.. Og samme svar hadde nok de fleste her inne fått hvis de spurte.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke lagt tid og ressurser ned i å leite etter årsaker her. Hunden har bitt hull i ansiktet på et barn - i sin egen flokk - uten unormal tilnærming. Jeg hadde aldri kunnet se på hunden min på samme måte som før igjen etter en slik episode. Og hvilke signaler sender man ut til barnet sitt om man velger å beholde en hund som har gått over en slik grense? Jeg tenker at man skal beskytte barna sine mot slike hunder og opplevelser for alt det er verdt, spesielt innenfor husets fire vegger. Hjemme skal det være trygt. Både for barn og hunder. Så i dette tilfellet hadde jeg nok avlivet hunden. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Men er ikke det et litt "dumt" utgangspunkt for meningsutvekslinger, å anta at andre ikke har de samme gode evner som man selv har? Dvs kunne vurdere hundene sine noenlunde objektivt?

Nei, jeg syns ikke det er dumt. Jeg syns det er naivt å tro at alle har "samme gode evner" som jeg selv har, jeg har brukt mye tid og penger på å få mine "gode evner". Når man samtidig får det bekreftet gang på gang på gang at folk flest ikke evner å se sine hunder noenlunde objektivt, så ser jeg ikke helt hvorfor det skal være utgangspunktet mitt. 

4 minutter siden, enna skrev:

Har du barn så burde du ihvert fall "vite" at for mødre betyr barna mest. Så min datter betyr uendelig mye mer enn hundene, uansett hvor glad jeg er i dem. Og å anta at en fremmed ikke setter barnet sitt først, ikke ønsker å gjøre en objektiv vurdering av hundene sine med tanke på sitt barns sikkerhet osv, det er å ilegge andre og fremmede mindre evne enn en selv til å gjøre de riktige vurderinger, til å evne å tenke for og mot, til å rett og slett ha mer begrenset mental kapasitet. Og DET er ikke noe godt utgangspunkt for en meningsutveksling i mitt hode.

Vel, vi vil gjerne tenke det beste om de vi er glade i, enten det er barna våre eller hundene. Så selv om jeg er ganske sikker på at alle mødre ville satt barna sine før en hund, så er jeg ikke nødvendigvis sikker på at man klarer å være objektiv når man står midt oppe i en konflikt som involverer flere man er glade i. Det har ikke noe med "begrenset mental kapasitet" å gjøre (interessant ordvalg av en som la tråden sin i finstua for å slippe "hersketeknikker og sarkasme" btw), det har noe med at følelser har det med å tåkelegge intellektet å gjøre. Det er menneskelig, det. Det skjer de fleste av oss. Akkurat som at det er menneskelig å gå i forsvarsposisjon når noen påpeker at man kanskje ikke er helt objektiv. 

14 minutter siden, enna skrev:

Og så VET man aldri hva slags erfaringer andre har med seg i ryggsekken. De er ofte flere og bredere enn man tror. (Og med datter på 14 år er jeg ikke akkurat en "ungmøy"....)

Okay, der er jeg helt uenig med deg. Det er sjeldent flere og bredere erfaringer i ryggsekken enn jeg tror. Det er ikke aldersbetinget, så at du ikke akkurat er en ungmøy lenger, er irrelevant. 

15 minutter siden, enna skrev:

En god regel - som jeg gjentar til datteren min til stadighet, er å tro -i utgangspunktet - bra om andre.(Uten å være naiv), og å ikke si noe med mindre man har noe konstruktivt å si - på en positiv måte.

Uten å være naiv ja. 

Interessant det der, at konstruktivt alltid skal være noe en sjøl er enig i. På en positiv måte, i tillegg. Du visste sånn ca hva slags svar du ville få, du som har lest her lenge. Det har vært diskusjoner om hunder som biter uttallige ganger, så du veit hvor tolerante flere av oss er ang hunder som biter? Du la diskusjonen i finkjelleren av en grunn, vil jeg tro. Men konstruktivt er ikke det samme som at vi må være enig med deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Krutsi skrev:

Men så må du heller ikke undervurdere oss som sitter på andre siden og svarer deg.. 

Jeg feks VET at det finnes drøss av hundeeiere som menneskeliggjører hunden sin og dens tanker, og de finnes her på sonen også. Og sammenligner et dyrs helse med menneskets helse.. 

Om du er slik, har ikke vi noen forutsetninger om å vite. Men du spurte om råd, og jeg fortalte hva jeg mente. Ut fra kunnskapen jeg har, både om anatomi, helse og mentalitet på hund, samt erfaringer. 

Om du ikke likte svaret mitt, så ok, men du kan ikke si at svaret mitt er feil på noen måte.. Og samme svar hadde nok de fleste her inne fått hvis de spurte.. 

At du vil avlive en "slik hund" er helt greit. Det er ditt valg i så fall, og jeg har ingen problemer med det. Det jeg reagerer på er hvordan du svarer. Her har du nok litt å jobbe med ;)

Det ene: du gjør deg en del antagelser om hunden som du serverer som en "sannhet":

På 1.12.2015, 12.32.29, Krutsi skrev:

For en normal og stødig hund kommer ikke med en unormal reaksjon på noe "så lite", med mindre det er noe som ligger bak. Og når de da går så langt at de lager hull, ja da har de krysset en grense.. 

Ressursforsvar osv gir gjerne en forståelse på hvorfor og kan unngåes, og dermed lettere å leve med, enn en hund som uten grunn har bitt datteren i huset.. 

Hvorfor skal alt unnskyldes? Hunden hadde mange muligheter til å velge andre ting, feks knurre, nekte å gå med, glefse i lufta osv.. Og allikevel velger den å direkte bite i haka.. 

Sorry Mac, jeg synes ikke sånt kan unnskyldes for noe.. Spesielt ikke når det går på barna i huset.. 

Normal og stødig. Du sier her at hunden IKKE er en normal og stødig hund. Implisert i hvordan du ordlegger deg. (blir litt sånn "analyse av en artikkel" omtrent dette...)
Og så impliserer du at jeg UNNSKYLDER. Jeg forklarer mer enn unnskylder. Jeg er ikke så opptatt av moral i dette, skyld eller uskyld. Hunder er dyr - jeg pørver å se bak adferden. Ikke kategorisere den.

13 timer siden, Krutsi skrev:

Sorry, nå er jeg veldig frekk.. Men du kjenner hunden din så godt at du ikke oppdaget at den hadde vondt før den faktisk bet datteren din? 

Det var ikke noe uhell fra hunden sin side.. Den hadde full kontroll på hva den gjorde.. 

Men jeg håper for din del at det ikke skjer flere ganger.. 

Og dette var jo et lite "hyggelig" svar: Du insinuerer her at jeg ikke kjenner hunden særlig godt (i motsetning til deg som forstår alt bare ved å lese startinnlegget mitt). Og du statuerer som et faktum at dette ikke var et uhell. Og at hunden hadde full kontroll. Greit at du mener det. men du var jo her strengt tatt ikke og så ikke hva som skjedde - det gjorde kun datteren min - som mener at dette var en refleksiv handling.

 

13 timer siden, Krutsi skrev:

Ressursforsvar kan forhindres ved at den får ingen bein eller lignende.. Smerten vil ligge der som en potensiell greie hele tiden.. 

Og et uhell er hvis man blir bitt når to hunder sloss.. Dette var ingen uhell.. 

Ogjen - du har bestemt deg tydeligvis - så istedetfor å prøve å dukke ned i selve adferden - er din dom klar. Ikke noe uhell. Samme hva som ligger bak.

 

13 timer siden, Krutsi skrev:

Nei, helt klart.. Så ønsker jeg at noen flere skal bli bitt :sheldon:

hva du ønsker å ta som risiko er helt greit, men det som er synd, og da mener jeg oppriktig synd, er hvis ei venninne av datteren din eller noen skal bli bitt.. 

Det er ingen grunnlag til å tro at hunden skvatt.. Med mindre den var blind, døv eller datteren en ninja, så viste den at barnet kom og tok tak i halsbåndet.. 

Igjen insinurer du og impliserer. Lite konstruktivt i en diskusjon der målet er -for min del - som startet den - å få innspill ift hva som ligger bak adferden, ikke moralisering over den.

12 timer siden, Krutsi skrev:

Men ved en akuttsmerte vil feks adrenalin også komme inn i bildet.. Ved en akuttsituasjon vil en hund kunne reagere annerledes enn ved kroniske smerter.. 

Hvorfor du trekker inn adrenalin her, forstod jeg ikke. Har forresten hovedfag i hormoner....  ;) det glemte jeg så skrive i startinnlegget - dumt gjort av meg ;)

Oppsummert: At du vil avlive en "slik hund" er for min del helt greit. Men dine svar har ikke supplert -for meg -noe konstruktivt ift selve adferden og hva som ev ligger bak (som jeg nå tror ganske så sikkert var smerter og en refleks på en smertetrigger). Slik jeg oppfatter svarene dine har du bare slått neven i bordet og ropt"KORSFEST!"  Om du selv mener det er skrevet på en hyggelig måte så har vi ganske ulikt språk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, 2ne skrev:

. Men konstruktivt er ikke det samme som at vi må være enig med deg. 

Det har jeg heller ikke ment.
Så da misforstår du. Ev er det bare polemikk.
Jeg har forresten ikke hatt det minste "problem" med svarene dine i denne tråden. Jeg har kun reagert på svar fra en person, og alle  svar har jeg lest, og tenkt gjennom. Og jeg forstår godt poengene som nevnes, og bekymringene. 
Men deler dem ikke - etter å ha tenkt gjennom alt dette ift min hund og min situasjon.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle:

Hver gang noen kommenterer at de synes svarene er i overkant krasse, så er standardfrasen tilbake at "når du legger ut noe på et forum, så må du regne med ditt eller datt" (også kjent som "den røde kluten"). Personlig synes jeg at man burde og skulle kunne regne med at de fleste kunne oppføre seg som folk, og formulere seg deretter. Når de som skriver krast forsvarer seg med at "sånn må du regne med", så føles det som en ansvarsfraskrivelse, da den som forsvarer seg selv sitter med valget om hva h*n vil skrive og hvordan.

Det som dog er åpenbart er at forumbruk, i enkeltes øyne, kun er for de med elefanthud, og at de litt mer følsomme bør holde seg til å lese bøker og håpe på det beste. Ulike grenser for hva som er akseptabelt godtas ikke, enten får man tåle alt, eller holde seg unna. Selvkritikk eksisterer knapt her på forumet, jeg tror jeg ennå har til gode å se et svar som "jeg beklager, jeg skal prøve å jenke meg litt", uten antydning til sarkasme. Førsteprioritet ser ut til å være egen interesse for å slenge ut sur galle, fremfor å hjelpe folk med problemene de måtte ha. Og i debatter er det norgesmesterskap i sarkasme, fremfor å komme med et eneste argument selv. For ikke å glemme sangen "tolke fritt, ta ting ut av sammenhengen og / eller overdrive for å tillegge meninger", fulgt av 2. vers "angripe andres formuleringer, debatteknikk og antatt svake sinn". 

Jeg mener det er på tide at forumet brukes til det det er ment som, en ressurs for folk med en felles interesse, altså hund, fremfor et sted man kan si de tingene man ikke får sagt eller tør å si i IRL. Forumet bør ønske velkommen nye medlemmer, fremfor å jage dem bort med den røde kluten når man har kommet til skade for å tråkke til litt hardt. Og fremfor alt: Litt respekt er aldri dumt ;)

Og for at dette skal bli rettferdig, så skal jeg komme med litt selvkritikk. Jeg har riktignok aldri, aldri, brukt den røde kluten, men jeg har nok gjort meg skyldig å å være unødvendig krass. Det er en fin linje mellom klart og tydelig, og å bruke ærlighet som et våpen. Der har jeg tråkket over linjen. Jeg er også skyldig i sarkasmebruk i ny og ne, noen ganger fortjent, andre ganger ikke. Og jeg har akkurat "angrepet andres debatteknikk", eller mangel på sådan, så guilty. 

Pay it forward!

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Emilie skrev:

Jeg hadde ikke lagt tid og ressurser ned i å leite etter årsaker her. Hunden har bitt hull i ansiktet på et barn - i sin egen flokk - uten unormal tilnærming. Jeg hadde aldri kunnet se på hunden min på samme måte som før igjen etter en slik episode. Og hvilke signaler sender man ut til barnet sitt om man velger å beholde en hund som har gått over en slik grense? Jeg tenker at man skal beskytte barna sine mot slike hunder og opplevelser for alt det er verdt, spesielt innenfor husets fire vegger. Hjemme skal det være trygt. Både for barn og hunder. Så i dette tilfellet hadde jeg nok avlivet hunden. 

Jeg er helt enig.

Jeg hadde nok ikke klart å ha en hund som på den måten har bitt, men det har også litt med hundeholdet mitt. Jeg har hunder i sengen, jeg har barn som sniker seg opp midt på natten og gjerne tråkker på en hale i prosessen. Hadde en av hundene noen gang reagert med noe annet enn å huffe seg og eventuelt bytte stilling eller gå ned, så kan den ikke bo her hjemme. Så enkelt desverre, og jeg hadde ikke omplassert en hund som jeg ikke ha følt meg trygg rundt barn.  Jeg forstår at hunden hadde vondt, men som andre har beskrevet i tråden så er det for -meg- ikke akseptabelt for det, om det går så langt hver gang det er noe med hunden så lever ungene mine da farlig før neste gang det skjer noe.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, en hund, som alle andre, må få vise at den har vondt. Den kan skrike, vri seg unna etc. Biting er i min verden IKKE en akseptabel løsning! Jeg har selv avlivet en hund pga akkurat dette. Javel, du har vondt, du velger å bite, da får du slippe, da.... De hundene jeg ønsker å ha, må ha bitehemning. Det betyr at tenner ikke er en del av reaksjonsmulighetene, uansett om noe måtte gjøre vondt. For det er fort gjort at ting gjør vondt her i livet...

Med det sagt, så synes jeg det er passe dobbeltmoralsk å synes det er "greit" at en drittal miniatyrhund biter bare fordi den er usikker og uoppdragen (ref annen tråd), men ikke at en hund biter i smerte. Bitehemning er bitehemning, liksom...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pringlen skrev:

Med det sagt, så synes jeg det er passe dobbeltmoralsk å synes det er "greit" at en drittal miniatyrhund biter bare fordi den er usikker og uoppdragen (ref annen tråd), men ikke at en hund biter i smerte. Bitehemning er bitehemning, liksom...

Hvis du hinter til mine svar i den tråden, så gjør det ingen forskjell for meg om bikkja er stor eller liten, bare så det er sagt. Når man overtar hunder med bagasje, så bør man gi de litt mer enn ei uke før man avskriver de som håpløse eller rante rundt til atferdspsykologer (som forøvrig ikke betyr en shit - jeg kan kalle meg atferspsykolog jeg, uten at noen kan si noe på det) og veterinær for å finne ut hva som er galt. 

Jeg har faktisk tatt over en sånn en sjøl en gang. Han veide 30 kg. Han glefsa etter barna mine (så @enna - jeg kan faktisk relatere til din situasjon), men han lagde ikke hull. Vi fikk orden på de tingene som var mest problematisk med ham, men jeg stolte aldri på han rundt ungene. De var aldri alene med ham, han var til og med med meg inn på badet fordi jeg ikke stolte på han. Den dagen han beit ordentlig, var det derimot slutt. Og den dagen han beit ordentlig, var jeg glad det var meg han beit, og ikke en av ungene. Og den dagen han var borte, så var lettelsen over å ikke ha en hund jeg måtte følge med på hele fordømrade tiden, påtakelig. 

Ville jeg gjort det samme igjen? Ikke nå nei. Jeg er for gammel til å gidde bikkjer som oppfører seg sånn. Samme om de veier 3 eller 30 kg. Ikke fordi jeg er redd for å bli bitt, for det er jeg ikke - uavhengig av om de veier 3 eller 30 kg. Og poenget i den tråden var - og det er jeg passelig sikker på at jeg presiserte - at når man håndterer en engstelig hund som om det var en udetonert bombe, så biter den. Første bud er altså å slutte å være redd for å bli bitt - og det er, enten du liker det eller ikke, Pringlen, enklere med 3 kg sint hund, enn 30 kg sint hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Hvis du hinter til mine svar i den tråden, så gjør det ingen forskjell for meg om bikkja er stor eller liten, bare så det er sagt. Når man overtar hunder med bagasje, så bør man gi de litt mer enn ei uke før man avskriver de som håpløse eller rante rundt til atferdspsykologer (som forøvrig ikke betyr en shit - jeg kan kalle meg atferspsykolog jeg, uten at noen kan si noe på det) og veterinær for å finne ut hva som er galt. 

Jeg har faktisk tatt over en sånn en sjøl en gang. Han veide 30 kg. Han glefsa etter barna mine (så @enna - jeg kan faktisk relatere til din situasjon), men han lagde ikke hull. Vi fikk orden på de tingene som var mest problematisk med ham, men jeg stolte aldri på han rundt ungene. De var aldri alene med ham, han var til og med med meg inn på badet fordi jeg ikke stolte på han. Den dagen han beit ordentlig, var det derimot slutt. Og den dagen han beit ordentlig, var jeg glad det var meg han beit, og ikke en av ungene. Og den dagen han var borte, så var lettelsen over å ikke ha en hund jeg måtte følge med på hele fordømrade tiden, påtakelig. 

Ville jeg gjort det samme igjen? Ikke nå nei. Jeg er for gammel til å gidde bikkjer som oppfører seg sånn. Samme om de veier 3 eller 30 kg. Ikke fordi jeg er redd for å bli bitt, for det er jeg ikke - uavhengig av om de veier 3 eller 30 kg. Og poenget i den tråden var - og det er jeg passelig sikker på at jeg presiserte - at når man håndterer en engstelig hund som om det var en udetonert bombe, så biter den. Første bud er altså å slutte å være redd for å bli bitt - og det er, enten du liker det eller ikke, Pringlen, enklere med 3 kg sint hund, enn 30 kg sint hund. 

Selvsagt er det enklere med 3 kg bitedyr, enn 30. Men når 3 kg biter til blods, så mangler den like fullt bitehemning, og da spiller vekt - etter min mening - null rolle. Den jeg avskjediget pga dårlig bitehemning, veide 8 kg, og hadde vel strengt tatt ikke bitt skikkelig heller. Enten tyr en hund til tenner, eller så gjør den det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Pringlen skrev:

Selvsagt er det enklere med 3 kg bitedyr, enn 30. Men når 3 kg biter til blods, så mangler den like fullt bitehemning, og da spiller vekt - etter min mening - null rolle. Den jeg avskjediget pga dårlig bitehemning, veide 8 kg, og hadde vel strengt tatt ikke bitt skikkelig heller. Enten tyr en hund til tenner, eller så gjør den det ikke...

Men du pratet om dobbeltmoral, Pringlen, og jeg har strengt tatt ikke rådet til å avlive hunden i denne tråden heller :)  

For jeg er forholdsvis konsekvent på det der faktisk, at jeg ikke nødvendigvis syns at alt som biter bør avlives, eller omvendt, at alt som biter kan "reddes". Jeg tror jeg har vært konsekvent på at man vurderer fra situasjon til situasjon jeg, så hvor dobbeltmoralen er hen, er jeg litt usikker på. Enlighten me, please :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, 2ne skrev:

Men du pratet om dobbeltmoral, Pringlen, og jeg har strengt tatt ikke rådet til å avlive hunden i denne tråden heller :)  

For jeg er forholdsvis konsekvent på det der faktisk, at jeg ikke nødvendigvis syns at alt som biter bør avlives, eller omvendt, at alt som biter kan "reddes". Jeg tror jeg har vært konsekvent på at man vurderer fra situasjon til situasjon jeg, så hvor dobbeltmoralen er hen, er jeg litt usikker på. Enlighten me, please :)  

Ok, jeg bare oppfattet deg (med fler) negative til denne hunden, men at minien i den andre tråden var det litt mer greit med. (selv om den bet til blods flere ganger, og ut i fra diller) Men tar absolutt høyde for at jeg feiltolker både her og der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forøvrig sluttet å teste hvorvidt du kan forsyne deg av matfatet til bikkja eller ikke. La nå dyret få spise i fred. Jeg blir rimelig gretten om hvem som helst prøver seg på tallerkenen min, så hvorfor vi forventer mer av en hund enn vi gjør av oss selv skjønner ikke jeg. Det er bare å framprovosere ressursforsvar.

Ellers er det bra at dere har funnet det som kan være årsaken til bittet, selv om jeg hadde hatt problemer med å stole på den igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i deres situasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

....aferdspsykologer (som forøvrig ikke betyr en shit - jeg kan kalle meg atferspsykolog jeg, uten at noen kan si noe på det) og veterinær for å finne ut hva som er galt. 

Nei, du kan faktisk ikke det, psykolog er beskyttet tittel i Norge (samme hvilken kombinasjon det settes i), så da bryter du norsk lov. Endel tett-i-nøtta hundefolk har dog ikke skjønt det og misbruker tittelen, men uansett er det ikke lov, og folk har blitt bøtelagt for det før. I Sverige er det dog fritt frem for å bruke tittelen psykolog, så der er det mer vanlig. Terapeut er ubeskyttet tittel og det kan du bruke til krampa tar deg.

Sånn, OT over :teehe: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg ville forøvrig sluttet å teste hvorvidt du kan forsyne deg av matfatet til bikkja eller ikke. La nå dyret få spise i fred. Jeg blir rimelig gretten om hvem som helst prøver seg på tallerkenen min, så hvorfor vi forventer mer av en hund enn vi gjør av oss selv skjønner ikke jeg. Det er bare å framprovosere ressursforsvar.

Ellers er det bra at dere har funnet det som kan være årsaken til bittet, selv om jeg hadde hatt problemer med å stole på den igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg ville gjort i deres situasjon.

Jeg bruker ikke teste bikkjene i matfatet. Det ble gjort som en enkeltstående test i denne sammenhengen mtp om dette kunne ha vært matforsvar som hadde dukka opp (hunden har aldri hatt matforsvar tidligere). Av og til tester man hunder fordi man vi vite. EN enkeltstående hendelse i en testsetting tror jeg neppe gjør noen skade. Da bør man i så fall helt slutte å teste både voksne og valper.

Sånn OT ift selve diskusjonens tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Pringlen skrev:

Ok, jeg bare oppfattet deg (med fler) negative til denne hunden, men at minien i den andre tråden var det litt mer greit med. (selv om den bet til blods flere ganger, og ut i fra diller) Men tar absolutt høyde for at jeg feiltolker både her og der :)

Nei. Jeg er ikke spesielt positiv eller negativ til noen av hundene, jeg ville ikke hatt noen av de sjøl - men jeg veit heller ikke helt hva jeg hadde gjort om det faktisk var mine hunder. Det er lett å ha nulltoleranse for hundebitt før du har blitt bitt av egen hund. 

Det eneste jeg er sikker på, er at jeg hadde ikke diskutert det på et hundeforum, for der vil du få dritt samma hva du velger :) 

4 timer siden, Aslan skrev:

Nei, du kan faktisk ikke det, psykolog er beskyttet tittel i Norge (samme hvilken kombinasjon det settes i), så da bryter du norsk lov. Endel tett-i-nøtta hundefolk har dog ikke skjønt det og misbruker tittelen, men uansett er det ikke lov, og folk har blitt bøtelagt for det før. I Sverige er det dog fritt frem for å bruke tittelen psykolog, så der er det mer vanlig. Terapeut er ubeskyttet tittel og det kan du bruke til krampa tar deg.

Sånn, OT over :teehe: 

 

Okay, da er jeg atferdsterapeut da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eventuelt debattkjelleren, eller generelt om hund dersom de var usikre på hvor den hørte hjemme.

Når TS likevel valgt å legge den i finstuen, så synes jeg det er ganske opplagt at TS sier: "Jeg er sårbar nå, og takler ikke krasse eller kritiske svar." Har jeg misforstått hva finstuen er ment å være? Jeg husker ikke hvem det var som laget en tråd om det å være redd for å poste eller å få krasse svar, men det er faktisk veldig mange som ikke tør å skrive på nett av den grunn. Jeg trodde finstuen var ment som en plass hvor man kan skrive dersom man er redd for å få masse negativt? At man rett og slett ber folk om å enten droppe å svare, eller pakke svarene sine litt inn og forme de sånn at selv en sårbar sjel vil takle dem?

 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...