Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjon i luftveier


RDJ
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 8 måneder som nå en tid har gått og småhostet litt. Første gangene kom dette da hun dro i halsbåndet, så jeg tenkte at det  var en reaksjon på at hun ikke likte strammingen rundt halsen. I og med at jeg ikke tenkte noe særlig over det, vet jeg heller ikke når dette begynte. Men det er snakk om 1-2 måneder.

Nå har det dog begynt å komme oftere, og veldig ofte når hun våkner til liv etter å ha ligget i ro (dette går typisk fra null til hundre på et blunk), og når hun gjør noen rykk i halsbåndet for å komme bort til spennende lukter eller lignende. Under vedvarende aktivitet har jeg ikke merket noe til det. Det er ikke snakk om hosting i ordets rette forstand, mer som en rask utblåsing av luft uten harking eller surkling av noe slag. Kan kanskje sammenlignes med kremting? Hun brekker seg ikke, og viser ingen tegn til å plages av dette.

Har bestilt tid hos veterinær om to dager, men nå går naturligvis tankene. Har noen vært borti noe lignende? Kan dette være så enkelt som en mild (langvarig) form for kennelhoste? Infeksjoner og fremmedlegemer i halsen er vel også alternativer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville også vurdert en nesemiddkur. Jeg er nettopp ferdig å behandle mine hunder da valpen begynte med småhosting, nysing, snøfting, innovernysing osv. som eskalerte over tid. Vi venta lenge med å prøve nesemiddkur fordi dyrlegen var i tvil. Det gjorde at min gikk syk mye lenger enn det som faktisk var nødvendig og fikk medisiner hun ikke trengte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to! Rasen er wachtelhund, så er nok ikke typisk utsatt for tracheal kollaps. Håper virkelig ikke det er noe slikt, da vil vel fremtiden som jakthund se mørk ut.

Nesemidd kan jo være en mulighet, men det virker som dette sitter i hals, evt lunger. Den fnyser aldri ut nesen, kun ut munnen. 

 

Det er snodige greier egentlig, det kommer typisk et "host" eller to i slengen, aldri noe vedvarende hosting eller annet. Men i og med at det aldri forsvinner, så må det ligge noe bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hostet også :) Det er verdt et forsøk å prøve behandling. Jeg er kjempeirritert på meg selv for at jeg ikke trumfa igjennom og skulle prøve det først. Selv om dyrlegen mente det var lite sannsynlig at min hadde nesemidd. Det gikk så langt at dyrlegen henviste oss til en annen klinikk for å ta endoskopi eller CT, noe som ville komme på 5000-6000 kroner! Jeg bestemte meg da for at jeg ville ta en nesemiddkur just in case, før vi gikk til så drastisk utredning, og det er jeg veldig glad for at vi gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg ville nok prøvd behandling mot nesemidd. Rareste symptomer jeg ar opplevd der var at hunden sluttet å leke. Ingen hosting, nysing eller innoversnising. Det var på den andre hunden jeg forsto at dem hadde nesemidd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Drar opp igjen denne i tilfelle noen har noen ideer jeg ikke har tenkt over.

Det blir fort veldig langt når hele forløpet skal med, så jeg håper noen orker å lese: hosten er der fortsatt, og nå har begge hundene fått den. Omstendighetene har endret seg fra å hoste etter hvile til å hoste under aktivitet. Det skjer når hun drar i båndet (dette kan jo bare være ubehag), og f.eks når hun tar seg en raptus over plenen. Eldstehunden har fått samme hosten, men mye sjeldnere. Mens unghunden hoster daglig (med ganske store variasjoner i hyppighet), hoster eldstemann kanskje en gang og to i uken. Eldstemann har hatt hosten siden juletider-januar. Begge to hoster forøvrig når de hopper i vannet for å svømme. Altså ikke at de svelger vann eller noe, virker som de reagerer på det kalde vannet. Ingen endring i allmenntilstand hos noen av dem.

Hos dyrlegen har jeg fokusert på yngstehunden, i og med at jeg regner med at de har samme problem. Begge har tatt blodprøve som indikerer parasittinfeksjon. Begge har tatt røntgen, og unghunden har noen fortetninger i lungene. Basert på at hun spiste mye snegler på vei gjennom Danmark, har vi mistenkt hjerteorm/lungeorm. Avføringsprøver på begge hundene fra to ulike perioder viser ingen tegn på dette, men vi behandlet for sikkerhetsskyld. Første gang med tabletter, og det virket å ha god effekt, da hosten forsvant i en uke etter første tablett. Etter tablett nummer to forsvant hosten en ny uke, før effekten begynte å gi seg. Vi forlenget behandlingen uten resultat.

Endoskopi/bronkoskopi av nese, lufteveier og lunger viser ingenting. Dyrking av prøver i forbindelse med denne undersøkelsen viste streptokokkinfeksjon i halsen - antibiotika gir ingen effekt.

Nå går begge hundene på ny behandling mot hjerteorm/lungeorm, dråpebehandling denne gang. Første behandling er gjennomført, og hosten har økt veldig i frekvens hos unghunden. Er nå to uker siden behandling, og den har normalisert seg litt igjen, men hun hoster forholdsvis hyppig i forhold til tidligere perioder. Dette kan nok være like mye tilfeldigheter som noe annet, men foreløpig er det i alle fall ingen respons på denne behandlingen heller.

Vi fullfører denne dråpebehandlingen før vi tar ny røntgen og blodprøve for å se utviklingen. Men dette begynner å bli svært slitsomt. Hundene har mer eller mindre vært holdt i ro hele våren, kun gåturer i bånd og ingen kondisjonstrening av betydning. Eneste påkjenningen unghunden har fått, er en tur i villsvinhegn i mai. Da fikk jeg høre henne lose på kort hold, og det var tydelig at hun fikk mye slim i halsen. Enkelte ganger virket det som om hun slet med å trekke pusten skikkelig fordi slimet fulgte med. Dette er første og eneste gang jeg har merket symptomer utenom selve hostingen.

Jeg antar at dette enten er smittsomt eller relatert til noe i miljøet i og med at begge hundene har fått det innenfor et vindu på noen få måneder. Hundene er halvsøsken, og kan slik sett ha arvet samme allergier. Vi flyttet også inn i nytt (brukt) hus da vi fikk yngstehunden, så det kan være muligens være noe i dette huset de reagerer på? Vi bygger garde nå i sommer, da vil de stå ute på nettene og når vi er på jobb. Dersom de reagerer på noe inne, håper jeg å kunne se en forbedring når dette skjer. 

Er det noe jeg overser her? Med ganske kraftige ormekurer og antibiotika skulle vi vel ha dekket det meste av smittsomme saker? Disse kurene ville forøvrig ha tatt nesemidd også. Jeg synes det hele begynner å bli litt håpløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville sjekka for allergi ja. Høres ut som om det kan være allergi som går på luftveiene, men litt pussig at begge har det da. Mener at dem får utslag på orm/parasitter på blodprøvene om dem har allergi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...