Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig redd for å være på kjøkkenet


Kenneth1981
 Share

Recommended Posts

Hei,

Myggen er en russisk toy hannhund på to år. I tillegg har vi Varg, samme rase, på snart tre år. 

Når de er alene hjemme står de på kjøkkenet, atskilt fra resten av huset med kompostgjerder. Kjøkkenet har blitt brukt til dette i over et år. Det tok lang tid å tilvende dem til å være alene, spesielt Varg, hvor vi bommet kraftig på treningen i starten. Men det har gått seg til, og Myggen har alltid taklet det fint. 

Helt til i går. Når vi kommer hjem blir vi alltid hilst av to veldig entusiastiske hunder. I går var det kun Varg som møtte oss. Myggen fant vi sittende skjelvende helt innerst i et hjørne. Når vi ropte kom han ikke. Når vi løftet på han, hjalp han ikke til i det hele tatt. Han virket å være stiv av skrekk. Vår første tanke var at han var syk eller hadde skadet seg. Vi sjekket benker og bord. De er i utgangspunktet sperret av slik at de ikke kommer seg opp. Det var helt tydelig at de heller ikke hadde vært oppe på bordet, så han har feks ikke falt ned og slått seg. Vi sjekket hele kroppen, og fant ut at han var hard i magen. Tenkte derfor på forstoppelse eller noe. Men når vi tok han ut var avføringen helt normal. 

For å komme ut i hagen må han gjennom kjøkkenet. Det nekter han, så han må bæres ut. Setter vi han på kjøkkenet blir han stående å skjelve med halen mellom beina. Han er et matvrak, og vanligvis går han gjennom ild for alt som er spiselig. Men om vi kaster noe inn på kjøkkenet følger han ikke etter. Han kommer heller ikke inn om vi sitter på kjøkkenet og lokker på han. Har også bare prøvd å sitte der uten å gi noe oppmerksomhet, men det er uaktuelt for han å gå inn. 

Når han ligger i stua følger han veldig med på døra inn til kjøkkenet. Han kan bevege seg mot kjøkkenet, da ser han ut som en typisk veldig skeptisk hund. Men når han kommer frem til åpningen er det full stopp. 

Når vi er ute av huset virker han å være i fin form, med unntak av at han kanskje er litt slapp. 

Er det noen som har noen tanker / ideer om hva dette kan være, og hva som kan ha blitt skjedd? Min teori er at han har blitt veldig skremt av ett eller annet, men kan ikke fatte hva det skal være. Varg oppfører seg helt som vanlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Siri skrev:

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Takk for svar. 

For å være vanskelig... Fyrverkeri tror jeg ikke. Muselyd godt mulig, men det er han (dessverre) vant til, og synes er spennende. Det har jo blåst. Men kan ikke se at noe tungt og bråkete skal ha rørt på seg. Og burde han ikke da ha vært jevnt uavhengig av hvor han har vært?

Har også feks tenkt på om han kan ha brent seg på ovnen. Men den hadde ikke vært i bruk. Er også ganske sikker på at det skjedde relativt rask etter at vi dro, da han nesten ikke hadde rørt maten han fikk før vi gikk. 

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Tenker uansett at det kanskje kan være lurt å gå til veterinær med han. Vet ikke helt om det har noe for seg, men det er en plutselig atferdsendring som vi ikke ser noen åpenbar grunn til, så tenker det kan være greit å få sjekket helsa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

Kan det ha noe med den andre hunden å gjøre? Kan det ha vært en konflikt mellom dem mens de har vært alene? Hvordan oppfører de seg sammen nå?

Vi hadde et problem med at de slåss før. Men det var i forbindelse med ressursforsvar (oss). 

Nå oppfører de seg helt som vanlig når de er sammen. Ingenting uvanlig egentlig. Akkurat nå sover de søtt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Det er nok lurt å finne en annen løsning  inntil videre i hvertfall :). Kompostgrinder fikser jo det meste - bare husk å fest dem godt slik at de ikke faller (eller hundene river dem overende over seg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Myggen (kult navn forresten) noe i livet sitt som står veldig høyt i kurs? Tenker f.eks. på en leke eller en type godbit? Tenker litt på om det kan hjelpe han i på kjøkkenet igjen. Skal illustrere hva jeg mener: Første gang jeg prøvde å ta potesokker på min lille loppe, ble hun livredd, og nektet å flytte på seg. Forrige helg prøvde jeg igjen, og da tok jeg samtidig frem den leken vi kaller for Prikken, som er en laserpeker. Den girer opp Ayla så til de grader at hun vekker de døde omtrent, og hun glemmer alt annet. Inkludert de fæle potesokkene. Når jeg da la vekk Prikkene igjen, var sokkene fortsatt uvant, for all del, men hun hadde lært at de ikke var farlige.

Finnes det noe sånt i Myggens liv? Det kan lure han til å plutselig befinne seg på kjøkkenet med en positiv assosiasjon, og da har du kommet et godt steg på veien. Det første skrittet er jo det aller verste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke kompostgrindene som har skremt han da? Satt seg fast i dem eller noe? Jeg ville nok også bare latt det være litt, om du har mulighet, og se om det går seg til igjen. Evt om det ikke går seg til å dere ikke får til å lokke han inn, så kanskje bær han inn og sett dere ned med hunden på fanget og sitt der til han slapper av litt mer. Kanskje han finner trygghet i at dere er der sammen med han, etterhvert ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd alle sammen. Skjønner fortsatt ikke hva det kan være. En ting er sikkert, det går i feil retning. Nå vil han ikke en gang gå ned i første etasje. Det vil si at han sitter i senga si oppe i andre etasje, og ser forskremt ut. Blir han båret ned blir han nede, og løper ikke opp igjen. 

Virker som at han har blitt skikkelig traumatisert av ett eller annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har sklidd var kanskje ikke en så dumt. Har lagt inn diverse filleryer og hundesenger, og de tør han å være på. Har også turt å pile inn for å hente noen godbiter, så da går det kanskje i riktig retning. 

Håper det løser seg av seg selv :) Hadde vært kjedelig å sende hunden (og meg selv :)) i terapi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...