Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig redd for å være på kjøkkenet


Kenneth1981
 Share

Recommended Posts

Hei,

Myggen er en russisk toy hannhund på to år. I tillegg har vi Varg, samme rase, på snart tre år. 

Når de er alene hjemme står de på kjøkkenet, atskilt fra resten av huset med kompostgjerder. Kjøkkenet har blitt brukt til dette i over et år. Det tok lang tid å tilvende dem til å være alene, spesielt Varg, hvor vi bommet kraftig på treningen i starten. Men det har gått seg til, og Myggen har alltid taklet det fint. 

Helt til i går. Når vi kommer hjem blir vi alltid hilst av to veldig entusiastiske hunder. I går var det kun Varg som møtte oss. Myggen fant vi sittende skjelvende helt innerst i et hjørne. Når vi ropte kom han ikke. Når vi løftet på han, hjalp han ikke til i det hele tatt. Han virket å være stiv av skrekk. Vår første tanke var at han var syk eller hadde skadet seg. Vi sjekket benker og bord. De er i utgangspunktet sperret av slik at de ikke kommer seg opp. Det var helt tydelig at de heller ikke hadde vært oppe på bordet, så han har feks ikke falt ned og slått seg. Vi sjekket hele kroppen, og fant ut at han var hard i magen. Tenkte derfor på forstoppelse eller noe. Men når vi tok han ut var avføringen helt normal. 

For å komme ut i hagen må han gjennom kjøkkenet. Det nekter han, så han må bæres ut. Setter vi han på kjøkkenet blir han stående å skjelve med halen mellom beina. Han er et matvrak, og vanligvis går han gjennom ild for alt som er spiselig. Men om vi kaster noe inn på kjøkkenet følger han ikke etter. Han kommer heller ikke inn om vi sitter på kjøkkenet og lokker på han. Har også bare prøvd å sitte der uten å gi noe oppmerksomhet, men det er uaktuelt for han å gå inn. 

Når han ligger i stua følger han veldig med på døra inn til kjøkkenet. Han kan bevege seg mot kjøkkenet, da ser han ut som en typisk veldig skeptisk hund. Men når han kommer frem til åpningen er det full stopp. 

Når vi er ute av huset virker han å være i fin form, med unntak av at han kanskje er litt slapp. 

Er det noen som har noen tanker / ideer om hva dette kan være, og hva som kan ha blitt skjedd? Min teori er at han har blitt veldig skremt av ett eller annet, men kan ikke fatte hva det skal være. Varg oppfører seg helt som vanlig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Siri skrev:

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Takk for svar. 

For å være vanskelig... Fyrverkeri tror jeg ikke. Muselyd godt mulig, men det er han (dessverre) vant til, og synes er spennende. Det har jo blåst. Men kan ikke se at noe tungt og bråkete skal ha rørt på seg. Og burde han ikke da ha vært jevnt uavhengig av hvor han har vært?

Har også feks tenkt på om han kan ha brent seg på ovnen. Men den hadde ikke vært i bruk. Er også ganske sikker på at det skjedde relativt rask etter at vi dro, da han nesten ikke hadde rørt maten han fikk før vi gikk. 

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Tenker uansett at det kanskje kan være lurt å gå til veterinær med han. Vet ikke helt om det har noe for seg, men det er en plutselig atferdsendring som vi ikke ser noen åpenbar grunn til, så tenker det kan være greit å få sjekket helsa. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, simira skrev:

Kan det ha noe med den andre hunden å gjøre? Kan det ha vært en konflikt mellom dem mens de har vært alene? Hvordan oppfører de seg sammen nå?

Vi hadde et problem med at de slåss før. Men det var i forbindelse med ressursforsvar (oss). 

Nå oppfører de seg helt som vanlig når de er sammen. Ingenting uvanlig egentlig. Akkurat nå sover de søtt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Det er nok lurt å finne en annen løsning  inntil videre i hvertfall :). Kompostgrinder fikser jo det meste - bare husk å fest dem godt slik at de ikke faller (eller hundene river dem overende over seg). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Myggen (kult navn forresten) noe i livet sitt som står veldig høyt i kurs? Tenker f.eks. på en leke eller en type godbit? Tenker litt på om det kan hjelpe han i på kjøkkenet igjen. Skal illustrere hva jeg mener: Første gang jeg prøvde å ta potesokker på min lille loppe, ble hun livredd, og nektet å flytte på seg. Forrige helg prøvde jeg igjen, og da tok jeg samtidig frem den leken vi kaller for Prikken, som er en laserpeker. Den girer opp Ayla så til de grader at hun vekker de døde omtrent, og hun glemmer alt annet. Inkludert de fæle potesokkene. Når jeg da la vekk Prikkene igjen, var sokkene fortsatt uvant, for all del, men hun hadde lært at de ikke var farlige.

Finnes det noe sånt i Myggens liv? Det kan lure han til å plutselig befinne seg på kjøkkenet med en positiv assosiasjon, og da har du kommet et godt steg på veien. Det første skrittet er jo det aller verste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke kompostgrindene som har skremt han da? Satt seg fast i dem eller noe? Jeg ville nok også bare latt det være litt, om du har mulighet, og se om det går seg til igjen. Evt om det ikke går seg til å dere ikke får til å lokke han inn, så kanskje bær han inn og sett dere ned med hunden på fanget og sitt der til han slapper av litt mer. Kanskje han finner trygghet i at dere er der sammen med han, etterhvert ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd alle sammen. Skjønner fortsatt ikke hva det kan være. En ting er sikkert, det går i feil retning. Nå vil han ikke en gang gå ned i første etasje. Det vil si at han sitter i senga si oppe i andre etasje, og ser forskremt ut. Blir han båret ned blir han nede, og løper ikke opp igjen. 

Virker som at han har blitt skikkelig traumatisert av ett eller annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han har sklidd var kanskje ikke en så dumt. Har lagt inn diverse filleryer og hundesenger, og de tør han å være på. Har også turt å pile inn for å hente noen godbiter, så da går det kanskje i riktig retning. 

Håper det løser seg av seg selv :) Hadde vært kjedelig å sende hunden (og meg selv :)) i terapi. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...