Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Myggen er en russisk toy hannhund på to år. I tillegg har vi Varg, samme rase, på snart tre år. 

Når de er alene hjemme står de på kjøkkenet, atskilt fra resten av huset med kompostgjerder. Kjøkkenet har blitt brukt til dette i over et år. Det tok lang tid å tilvende dem til å være alene, spesielt Varg, hvor vi bommet kraftig på treningen i starten. Men det har gått seg til, og Myggen har alltid taklet det fint. 

Helt til i går. Når vi kommer hjem blir vi alltid hilst av to veldig entusiastiske hunder. I går var det kun Varg som møtte oss. Myggen fant vi sittende skjelvende helt innerst i et hjørne. Når vi ropte kom han ikke. Når vi løftet på han, hjalp han ikke til i det hele tatt. Han virket å være stiv av skrekk. Vår første tanke var at han var syk eller hadde skadet seg. Vi sjekket benker og bord. De er i utgangspunktet sperret av slik at de ikke kommer seg opp. Det var helt tydelig at de heller ikke hadde vært oppe på bordet, så han har feks ikke falt ned og slått seg. Vi sjekket hele kroppen, og fant ut at han var hard i magen. Tenkte derfor på forstoppelse eller noe. Men når vi tok han ut var avføringen helt normal. 

For å komme ut i hagen må han gjennom kjøkkenet. Det nekter han, så han må bæres ut. Setter vi han på kjøkkenet blir han stående å skjelve med halen mellom beina. Han er et matvrak, og vanligvis går han gjennom ild for alt som er spiselig. Men om vi kaster noe inn på kjøkkenet følger han ikke etter. Han kommer heller ikke inn om vi sitter på kjøkkenet og lokker på han. Har også bare prøvd å sitte der uten å gi noe oppmerksomhet, men det er uaktuelt for han å gå inn. 

Når han ligger i stua følger han veldig med på døra inn til kjøkkenet. Han kan bevege seg mot kjøkkenet, da ser han ut som en typisk veldig skeptisk hund. Men når han kommer frem til åpningen er det full stopp. 

Når vi er ute av huset virker han å være i fin form, med unntak av at han kanskje er litt slapp. 

Er det noen som har noen tanker / ideer om hva dette kan være, og hva som kan ha blitt skjedd? Min teori er at han har blitt veldig skremt av ett eller annet, men kan ikke fatte hva det skal være. Varg oppfører seg helt som vanlig.

 

Skrevet

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Skrevet
5 minutter siden, Siri skrev:

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Takk for svar. 

For å være vanskelig... Fyrverkeri tror jeg ikke. Muselyd godt mulig, men det er han (dessverre) vant til, og synes er spennende. Det har jo blåst. Men kan ikke se at noe tungt og bråkete skal ha rørt på seg. Og burde han ikke da ha vært jevnt uavhengig av hvor han har vært?

Har også feks tenkt på om han kan ha brent seg på ovnen. Men den hadde ikke vært i bruk. Er også ganske sikker på at det skjedde relativt rask etter at vi dro, da han nesten ikke hadde rørt maten han fikk før vi gikk. 

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Tenker uansett at det kanskje kan være lurt å gå til veterinær med han. Vet ikke helt om det har noe for seg, men det er en plutselig atferdsendring som vi ikke ser noen åpenbar grunn til, så tenker det kan være greit å få sjekket helsa. 

Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

Kan det ha noe med den andre hunden å gjøre? Kan det ha vært en konflikt mellom dem mens de har vært alene? Hvordan oppfører de seg sammen nå?

Vi hadde et problem med at de slåss før. Men det var i forbindelse med ressursforsvar (oss). 

Nå oppfører de seg helt som vanlig når de er sammen. Ingenting uvanlig egentlig. Akkurat nå sover de søtt. 

Skrevet
30 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Skrevet
11 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Det er nok lurt å finne en annen løsning  inntil videre i hvertfall :). Kompostgrinder fikser jo det meste - bare husk å fest dem godt slik at de ikke faller (eller hundene river dem overende over seg). 

Skrevet

Har Myggen (kult navn forresten) noe i livet sitt som står veldig høyt i kurs? Tenker f.eks. på en leke eller en type godbit? Tenker litt på om det kan hjelpe han i på kjøkkenet igjen. Skal illustrere hva jeg mener: Første gang jeg prøvde å ta potesokker på min lille loppe, ble hun livredd, og nektet å flytte på seg. Forrige helg prøvde jeg igjen, og da tok jeg samtidig frem den leken vi kaller for Prikken, som er en laserpeker. Den girer opp Ayla så til de grader at hun vekker de døde omtrent, og hun glemmer alt annet. Inkludert de fæle potesokkene. Når jeg da la vekk Prikkene igjen, var sokkene fortsatt uvant, for all del, men hun hadde lært at de ikke var farlige.

Finnes det noe sånt i Myggens liv? Det kan lure han til å plutselig befinne seg på kjøkkenet med en positiv assosiasjon, og da har du kommet et godt steg på veien. Det første skrittet er jo det aller verste ;)

Skrevet

Det er ikke kompostgrindene som har skremt han da? Satt seg fast i dem eller noe? Jeg ville nok også bare latt det være litt, om du har mulighet, og se om det går seg til igjen. Evt om det ikke går seg til å dere ikke får til å lokke han inn, så kanskje bær han inn og sett dere ned med hunden på fanget og sitt der til han slapper av litt mer. Kanskje han finner trygghet i at dere er der sammen med han, etterhvert ihvertfall.

Skrevet

Takk for råd alle sammen. Skjønner fortsatt ikke hva det kan være. En ting er sikkert, det går i feil retning. Nå vil han ikke en gang gå ned i første etasje. Det vil si at han sitter i senga si oppe i andre etasje, og ser forskremt ut. Blir han båret ned blir han nede, og løper ikke opp igjen. 

Virker som at han har blitt skikkelig traumatisert av ett eller annet..

Skrevet

Er det mye glatt gulv? Kanskje han har spint på gulvet og strekt f.eks en muskel og derfor blitt litt gulvredd. Hvis dere ikke har noen tepper på gulvet ville jeg forsøkt med det. 

Skrevet

At han har sklidd var kanskje ikke en så dumt. Har lagt inn diverse filleryer og hundesenger, og de tør han å være på. Har også turt å pile inn for å hente noen godbiter, så da går det kanskje i riktig retning. 

Håper det løser seg av seg selv :) Hadde vært kjedelig å sende hunden (og meg selv :)) i terapi. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...