Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Myggen er en russisk toy hannhund på to år. I tillegg har vi Varg, samme rase, på snart tre år. 

Når de er alene hjemme står de på kjøkkenet, atskilt fra resten av huset med kompostgjerder. Kjøkkenet har blitt brukt til dette i over et år. Det tok lang tid å tilvende dem til å være alene, spesielt Varg, hvor vi bommet kraftig på treningen i starten. Men det har gått seg til, og Myggen har alltid taklet det fint. 

Helt til i går. Når vi kommer hjem blir vi alltid hilst av to veldig entusiastiske hunder. I går var det kun Varg som møtte oss. Myggen fant vi sittende skjelvende helt innerst i et hjørne. Når vi ropte kom han ikke. Når vi løftet på han, hjalp han ikke til i det hele tatt. Han virket å være stiv av skrekk. Vår første tanke var at han var syk eller hadde skadet seg. Vi sjekket benker og bord. De er i utgangspunktet sperret av slik at de ikke kommer seg opp. Det var helt tydelig at de heller ikke hadde vært oppe på bordet, så han har feks ikke falt ned og slått seg. Vi sjekket hele kroppen, og fant ut at han var hard i magen. Tenkte derfor på forstoppelse eller noe. Men når vi tok han ut var avføringen helt normal. 

For å komme ut i hagen må han gjennom kjøkkenet. Det nekter han, så han må bæres ut. Setter vi han på kjøkkenet blir han stående å skjelve med halen mellom beina. Han er et matvrak, og vanligvis går han gjennom ild for alt som er spiselig. Men om vi kaster noe inn på kjøkkenet følger han ikke etter. Han kommer heller ikke inn om vi sitter på kjøkkenet og lokker på han. Har også bare prøvd å sitte der uten å gi noe oppmerksomhet, men det er uaktuelt for han å gå inn. 

Når han ligger i stua følger han veldig med på døra inn til kjøkkenet. Han kan bevege seg mot kjøkkenet, da ser han ut som en typisk veldig skeptisk hund. Men når han kommer frem til åpningen er det full stopp. 

Når vi er ute av huset virker han å være i fin form, med unntak av at han kanskje er litt slapp. 

Er det noen som har noen tanker / ideer om hva dette kan være, og hva som kan ha blitt skjedd? Min teori er at han har blitt veldig skremt av ett eller annet, men kan ikke fatte hva det skal være. Varg oppfører seg helt som vanlig.

 

Skrevet

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Skrevet
5 minutter siden, Siri skrev:

Det høres litt ut som om noe kan ha skremt ham ja. Kan det ha rast fra taket? Noen har fyrt av noe fyrverkeri i nærheten? Vind som har gjort at det slamrer i huset? Mus i veggene som har begynt å styre? Det er mye som kan ha skremt han mens de har vært på kjøkkenet når dere har vært borte. 

Takk for svar. 

For å være vanskelig... Fyrverkeri tror jeg ikke. Muselyd godt mulig, men det er han (dessverre) vant til, og synes er spennende. Det har jo blåst. Men kan ikke se at noe tungt og bråkete skal ha rørt på seg. Og burde han ikke da ha vært jevnt uavhengig av hvor han har vært?

Har også feks tenkt på om han kan ha brent seg på ovnen. Men den hadde ikke vært i bruk. Er også ganske sikker på at det skjedde relativt rask etter at vi dro, da han nesten ikke hadde rørt maten han fikk før vi gikk. 

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Tenker uansett at det kanskje kan være lurt å gå til veterinær med han. Vet ikke helt om det har noe for seg, men det er en plutselig atferdsendring som vi ikke ser noen åpenbar grunn til, så tenker det kan være greit å få sjekket helsa. 

Skrevet
6 minutter siden, simira skrev:

Kan det ha noe med den andre hunden å gjøre? Kan det ha vært en konflikt mellom dem mens de har vært alene? Hvordan oppfører de seg sammen nå?

Vi hadde et problem med at de slåss før. Men det var i forbindelse med ressursforsvar (oss). 

Nå oppfører de seg helt som vanlig når de er sammen. Ingenting uvanlig egentlig. Akkurat nå sover de søtt. 

Skrevet
30 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Men men. Jeg er enig i at han antageligvis har blitt skremt av ett eller annet, som han forbinder med kjøkkenet. Skal vi da løse det ved å late som ingenting, og håpe at det ordner seg med tiden?

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe ut av det og håpe på at han kommer over det. Men kanskje skulle dere la ham slippe å være på kjøkkenet når dere forlater huset? 

 

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Skrevet
11 minutter siden, Kenneth1981 skrev:

Takk for tips. Vi har vel egentlig ikke noe valg nå, så må finne en annen løsning enn kjøkkenet. Kjøkkenet er det tryggeste rommet (åpen trapp i stua etc). Men det er mye som kan fikses med noen kompostgrinder :) 

Det er nok lurt å finne en annen løsning  inntil videre i hvertfall :). Kompostgrinder fikser jo det meste - bare husk å fest dem godt slik at de ikke faller (eller hundene river dem overende over seg). 

Skrevet

Har Myggen (kult navn forresten) noe i livet sitt som står veldig høyt i kurs? Tenker f.eks. på en leke eller en type godbit? Tenker litt på om det kan hjelpe han i på kjøkkenet igjen. Skal illustrere hva jeg mener: Første gang jeg prøvde å ta potesokker på min lille loppe, ble hun livredd, og nektet å flytte på seg. Forrige helg prøvde jeg igjen, og da tok jeg samtidig frem den leken vi kaller for Prikken, som er en laserpeker. Den girer opp Ayla så til de grader at hun vekker de døde omtrent, og hun glemmer alt annet. Inkludert de fæle potesokkene. Når jeg da la vekk Prikkene igjen, var sokkene fortsatt uvant, for all del, men hun hadde lært at de ikke var farlige.

Finnes det noe sånt i Myggens liv? Det kan lure han til å plutselig befinne seg på kjøkkenet med en positiv assosiasjon, og da har du kommet et godt steg på veien. Det første skrittet er jo det aller verste ;)

Skrevet

Det er ikke kompostgrindene som har skremt han da? Satt seg fast i dem eller noe? Jeg ville nok også bare latt det være litt, om du har mulighet, og se om det går seg til igjen. Evt om det ikke går seg til å dere ikke får til å lokke han inn, så kanskje bær han inn og sett dere ned med hunden på fanget og sitt der til han slapper av litt mer. Kanskje han finner trygghet i at dere er der sammen med han, etterhvert ihvertfall.

Skrevet

Takk for råd alle sammen. Skjønner fortsatt ikke hva det kan være. En ting er sikkert, det går i feil retning. Nå vil han ikke en gang gå ned i første etasje. Det vil si at han sitter i senga si oppe i andre etasje, og ser forskremt ut. Blir han båret ned blir han nede, og løper ikke opp igjen. 

Virker som at han har blitt skikkelig traumatisert av ett eller annet..

Skrevet

Er det mye glatt gulv? Kanskje han har spint på gulvet og strekt f.eks en muskel og derfor blitt litt gulvredd. Hvis dere ikke har noen tepper på gulvet ville jeg forsøkt med det. 

Skrevet

At han har sklidd var kanskje ikke en så dumt. Har lagt inn diverse filleryer og hundesenger, og de tør han å være på. Har også turt å pile inn for å hente noen godbiter, så da går det kanskje i riktig retning. 

Håper det løser seg av seg selv :) Hadde vært kjedelig å sende hunden (og meg selv :)) i terapi. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...