Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Lene_S
 Share

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Guest *Kat84*
21 timer siden, Lene_S skrev:

 

EDIT: Ingen som vil vedgå å passe til deler av fordommene her? :P 

Neeei! Verken jeg eller Gruppe 1 beistet mitt er nevrotiske. Og ikke er Gruppe 9'en min et uoppdragent uvesen heller ;)

Meeeen jeg passer inn i Beauceron-typen slik jeg kjenner mine venner der: 
Rimelig laid-back, og tar ting litt som det kommer. Nei det er ikke en uting at hunden vil sitte på fanget, eller at labbene er litt "all over the place" når de ligger på gulvet og sover. Det er faktisk bare sånn de er, og noe av sjarmen! ;)
Som en venninne av meg sier: En fjollete eier må jo bare ha en fjollete hund! 
Vi har også en tendens til å kikke rart på folk som kommenterer størrelsen. For de er jo ikke sååå store. Synes de er passelige jeg. Noen er jo faktisk små :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, 2ne skrev:

Ja, og alle som orker å drive med hund mer enn en time om dagen, orker selvsagt å jobbe 8 timer 5 dager i uka også, det er helt likt det der, å ha en jobb der de forventer at du yter hele dagen hver dag, og ha en hobby, der du kan gjøre det du orker når du orker det :ahappy: 

Om jeg er lei den fordommen? Neeeeeh.. Hobby og jobb er akkurat det samme, det.. 

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, 2ne skrev:

Har du ikke?

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.11.2015, 20.26.14, Tommy skrev:

Shiba: Konkurrerer med sin egen hund om hvem som gir mest ****. Mannen har skjegg og damen har bemerkelsesverdig langt hår med alt for lang hengelue. Har antageligvis førstehåndserfaring med psykedeliske stoffer. Stemmer Venstre. Henger på jazzklubber og ser franske filmer på kino.

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! :lol: (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? :blink::teehe: Skulle ønske jeg kjente flere sånne. :aww:

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor.

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Ja, noen gjør det. Men ikke sånn "hvorfor det?", men mer ala "kan jeg spørre om hvorfor?". Ofte forteller jeg det helt uoppfordret, det er en del av min egenterapi, etter mange år i skammekroken for det jeg har angst for ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine fordommer mot Puddel før jeg endte opp med en selv:

Puddel er kun en pyntegjenstand, og ikke en ordentlig hund. De blir aldri skitten, de kan aldri gå på tur. Eierne er gærne utstillingsfolk, som bruker hele lønna si (pluss mastercarden og forbrukslån) på hårstylingsprodukter, shampoo, smykker, hårklips, stylist, klær, bling og bensin når de kjører landet rundt i bobilen sin for å delta og vinne ALLE utstillinger. Hundene må tilbringe 7-8 timer i giv akt på et bord hver dag for styling og stell. Puddelen er omtrent aldri ute, for da kan den jo bli skitten og kanskje brekke et hårstrå, de får aldri lov å leke med andre hunder i frykt for å ødelegge håret. De få pudlene som ikke er gode nok som utstillingshunder, ender opp hos ei gammel bestemor som ikke skjønner at hunden må børstes og klippes og som tar den til hundefrisør en gang i året for å barbere bort tovene som er så stram at hunden nesten ikke kan gå.

Eiere av Store hunder:

Er særdeles fordomsfull mot småhund eiere, kaller alle småhunder for gneldrebikkjer, drittbikkjer og mener alle småhundeiere er dumme og late. Liker å være litt tøff i trynet mot alle som har mindre hund enn de selv. En stor hund er en HUND og alle som har mindre hunder har ROTTER.

Blandingshundeeiere: hadde ikke planlagt å kjøpe hund og synes det er teit å bruke masse penger på en hund. Kom tilfeldigvis over en lapp på nærbutikken med bilde av hundevalper og hentet seg den søteste i kullet dagen etter som ender opp som problemhund og omplasseres pga allergi rundt 2 års alder. De slenger seg alltid med i duskusjoner om hvor friske blandingshunder er framfor rasehunder, og må kommentere til alle som har rasehund at alle raser egentlig også er blandinger og at man dermed er dum som bruker penger på en hund når man kan få de gratis hos naboen.

Doodle eiere: er overbevist om at de har skaffet seg verdens beste rase. De har en hund med puddelpels som ikke røyter og selvsagt er den 100% allergivennlig fordi det er puddel i den. Men en doodle er en HUND i motsetning til renrasa puddel som bare er en ubrukelig pyntegjenstand som bare kan stå til pynt dagen lang.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, jeg glemte så klart det punktet som var nevnt over her om folk med blandinger: 
Alle hunder er egentlig blandinger, så hvorfor skal ikke deres blanding være like mye verdt???? 

Dette er gjerne det argumentet som samtlige nyfrelste Doodleeiere kaster ut som forsvar. 
Men så har det seg nå en gang slik at for å kunne nærme seg en rase så er det veldig greit å klare å avle frem et homogent resultat nedover i flere generasjoner i stedet for å fortsette å avle frem førstegenerasjonshunder! Ikke at flere generasjoner hadde hjulpet, men da hadde de kanskje sett problemet selv.... :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, 2ne skrev:

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Dette var veldig flott skrevet, og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

46 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lene_S skrev:

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Minutt skrev:

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke-praktiserende hetero med gruppe 1 hund :P 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

Åh, men jeg liker ikke fluer så godt jeg, så jeg trenger ikke å fange dem :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...