Gå til innhold
Hundesonen.no

Åpen livmorbetennelse eller skjedekatarr?


Elisabeth00
 Share

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret  

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon. Pennys diagnose: Cystiske ovarieforandringer Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg

Tusen takk dere   Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forve

Posted Images

1 time siden, Stine skrev:

Oj, såpass ja! Har du Gjensidige? De dekker ihvertfall når det er snakk om cyster på eggstokkene :)

Agria :) 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Huff da. God bedring til Penny. :heart:

Det gjør Agria også. :)

Takk :) Så bra, da regner jeg med det bare er å forberede seg på at det skjer fredag. Greit å bli ferdig med det sånn sett da.

Jeg har ikke hatt kastrert hund før, håper ikke hun endrer personlighet. 

1 time siden, Malamuten skrev:

Så kjedelig, men håper alt går bra både før og etter evt operasjon :) 

Takk :) Det går nok bra, de virket veldig flinke der vi var. Penny fikk blant annet bedøvelseskrem før blodprøven, aldri vært borti at de får det før. Tok seg generelt god tid. Så føles ut som riktig sted (evidensia), selv om jeg er veldig glad jeg har forsikring :lol: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kjipt, men jeg ville helt klart foretrukket det fremfor livmorsinfeksjon.
Lykke til med den eventuelle kastreringen, det går sikkert fint. Det gjør jo stort sett alltid det :)

Ja, jeg er enig, hun slipper jo smerter nå også. Takk :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon.

Pennys diagnose:
Cystiske ovarieforandringer

Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg veldig.

Fra agria: Kastrering av tispe må være et ledd i behandlingen av diabetes mellitus eller unormal kroppslig tilvekst (akromegali), betennelsessykdommer i livmoren, forløsningsskader, vaginal prolaps, tumor i vagina, livmor eller eggstokker samt ved cyster av patologisk karakter og betydning. For tumor og cyster kreves at det foreligger et prøvesvar.

Som hovedregel skal altså både cyster og tumor sendes inn for prøvetakning før en får svar om de dekker kastrering.
Hos Penny dekket Agria kastrering direkte, på bakgrunn av ultralydfunn og kliniske symptomer, så vi trenger ikke å sende inn cyctene til prøvetakning. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk :) Ja, jeg tror det jeg også.

Spent på om de skal fjerne alt eller om de kun tar eggstokker. Begge deler var visst mulig leste jeg på nett. Veterinær skal ringe meg senere i dag da, så da får jeg svar på det.

 

EDIT: De fjerner alt på henne siden hun hadde den utfloden, tilfelle det er noe der. Så da er i alle fall det avklart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kastrert to tisper og begge gangene satt jeg på kvelden og angret så innmari. Altså langt inn i margen angret. Hunden har vondt, er urven av narkosen og er som regel ganske stusselig som nyoperert. Det synes jeg var så kjipt husker jeg. Men så ble de fort bedre og jeg syntes like fort at det utvilsomt var verdt det. 
Så det er vel egentlig mitt råd. Om du har dårlig samvittighet av medfølelse i morgen kveld, så vit at hun kommer til å være en helt annen hund i løpet av lørdag. :) 

Lykke til!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk @Mari!! Følte denne traff allerede, den følelsen av at man ikke har tatt riktig avgjørelse og lar hunden gå gjennom smerte uten at det egentlig er nødvendig - selv om jeg egentlig vet det er riktig avgjørelse.

Så takk :) Skal ha det i bakhodet til i morgen (eller i dag blir det vel egentlig, litt skjev døgnrytme :P) når jeg henter henne. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kastrerer jo for en veldig god grunn, du skal ikke tulle med store cyster og blødningforstyrrelser! Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. Ja, det er smerter involvert i dette, men slik er det bare etter slike operasjoner. Nei, dill litt ekstra med henne og ha henne på fanget i kveld. Hun har vondt, det ER vondt å få fjernet noe inni seg, det er normalt at man blir litt utafor av narkosen. Om en liten uke har du tilbake den lille rare tjuvradden din. Anger kan du kjenne på om hunden din er frisk og rask og du likevel kastrer henne, da er det på sin plass med litt anger :P

Lykke til i dag :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det er ikke fordi jeg angrer på inngrepet, men fordi jeg angrer på situasjonen når jeg står i den. Om du skjønner forskjellen? :) En emosjonell reaksjon på en rasjonell avgjørelse på en måte, vil tro det er ganske normalt. Og som sagt, det går veldig for over. Men om du ikke kjenner igjen den følelsen så er jo det bare fint :)

 

Når skal hun inn, @Elisabeth00?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

Sikkert hormonene som gjorde alt veeeeeeldig spennende der inne med hundelukter og allting. Kanskje har det vært en lekker hanhund der eller en konkurrerende tispe, da må man jo legge igjen litt eget tiss for sikkerhetsskyld! ^^ 

Krysser fingerene og labbene sammen med dere vi. :) <3

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret :P

 

Operasjonen var vellykket. :) De oppdaget abnormaliteter både på eggstokker og livmor, så bra alt ble fjernet. Hun har også spist lunch på klinikken i dag etter at hun våknet. Hun er seg selv lik ja, man takker ikke nei til mat   :P

Hun våknet rundt 1, men de ville beholde henne til 4, så da hentet jeg henne da. Hun så veldig pjust ut stakkar, men ikke noe mer enn hva som var normalt fikk jeg høre. De sa også at hun var "så snill, hun syns jo alt er helt greit hun", så det er jo koselig å høre.

Jeg har lagt en god dyne og vetbed i biabeden på stuen og så har jeg festet båndet hennes slik at hun ikke når frem til sofaen og sånt. Redd hun plutselig skal finne på å hoppe opp i møblene om hun kvikner til uten at jeg får det med meg. Hun er temmelig slått ut nå, hun brukte litt tid før hun sovnet, men nå har hun sovet lenge. <3

12286126_10156208335715109_1654017878_n.

 

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk dere :) 

Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forventet. Om dette er smertenivået hun kommer til å ha i noen dager nå så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å holde henne i ro. Blir nok bånd hele tiden, for nå spratt hun opp og prøvde å løpe til kjøkkenet fordi hun enset en mulighet til å få seg litt snacks...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Hun er lite påvirket altså, overrasker meg veldig. Enda piggere i dag, jeg tenkte ta hun kanskje kom til å være dårligere igjen i dag når den smertestillende hun hadde fått hos veterniær omtrent var gått ut. Hun har fått første dose med metacam nå, så krysser fingrene for at hun tåler den :)

Usikker på hvor lenge vi kan gå ute forresten? Nå tuslet vi rolig (dvs jeg holdt henne i rolig tempo, hadde jeg sluppet henne hadde hun løpt :blink:) i 10-15 min rett utenfor i hagen. Holdt tempoet sånn at hun gikk, ikke travet. Jeg så at hun måtte drite, men virker som akkurat det er vondt for henne. Så hun setter seg og reiser seg flere ganger før hun endelig går skikkelig på do. Samme i går kveld, da var vi ute i et kvarter før hun etter noen forsøk klarte å få ut driten. Og vi er jo nødt til å gå til hun får gjort fra seg som hun skal.

Hun er også uinteressert i å bli båret nå. Er det ok for henne å gå ned 5 etasjer med trapper allerede? Nå har jeg båret henne ned, og så har hun gått rolig opp selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...