Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjipt, men jeg ville helt klart foretrukket det fremfor livmorsinfeksjon.
Lykke til med den eventuelle kastreringen, det går sikkert fint. Det gjør jo stort sett alltid det :)

  • Like 1
  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret  

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon. Pennys diagnose: Cystiske ovarieforandringer Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg

Tusen takk dere   Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forve

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Oj, såpass ja! Har du Gjensidige? De dekker ihvertfall når det er snakk om cyster på eggstokkene :)

Agria :) 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Huff da. God bedring til Penny. :heart:

Det gjør Agria også. :)

Takk :) Så bra, da regner jeg med det bare er å forberede seg på at det skjer fredag. Greit å bli ferdig med det sånn sett da.

Jeg har ikke hatt kastrert hund før, håper ikke hun endrer personlighet. 

1 time siden, Malamuten skrev:

Så kjedelig, men håper alt går bra både før og etter evt operasjon :) 

Takk :) Det går nok bra, de virket veldig flinke der vi var. Penny fikk blant annet bedøvelseskrem før blodprøven, aldri vært borti at de får det før. Tok seg generelt god tid. Så føles ut som riktig sted (evidensia), selv om jeg er veldig glad jeg har forsikring :lol: 

  • Like 4
Skrevet
52 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kjipt, men jeg ville helt klart foretrukket det fremfor livmorsinfeksjon.
Lykke til med den eventuelle kastreringen, det går sikkert fint. Det gjør jo stort sett alltid det :)

Ja, jeg er enig, hun slipper jo smerter nå også. Takk :) 

Skrevet

Takk, ja glad det ikke er noe som krever medisinering for livet eller noe. Så kunne jo vært mye verre :) 

Så bra, godt å høre at de fremdeles er seg selv :) Hun er normal og grei uten issues, så da regner jeg med hun ikke vil endre seg noe særlig.

Skrevet

Oppdaterer her i tilfelle noen kommer i samme situasjon.

Pennys diagnose:
Cystiske ovarieforandringer

Agria forhåndsgodkjente kastrering av Penny, så hun skal opereres i morgen. Gruer meg veldig.

Fra agria: Kastrering av tispe må være et ledd i behandlingen av diabetes mellitus eller unormal kroppslig tilvekst (akromegali), betennelsessykdommer i livmoren, forløsningsskader, vaginal prolaps, tumor i vagina, livmor eller eggstokker samt ved cyster av patologisk karakter og betydning. For tumor og cyster kreves at det foreligger et prøvesvar.

Som hovedregel skal altså både cyster og tumor sendes inn for prøvetakning før en får svar om de dekker kastrering.
Hos Penny dekket Agria kastrering direkte, på bakgrunn av ultralydfunn og kliniske symptomer, så vi trenger ikke å sende inn cyctene til prøvetakning. :)

  • Like 8
Skrevet

Takk :) Ja, jeg tror det jeg også.

Spent på om de skal fjerne alt eller om de kun tar eggstokker. Begge deler var visst mulig leste jeg på nett. Veterinær skal ringe meg senere i dag da, så da får jeg svar på det.

 

EDIT: De fjerner alt på henne siden hun hadde den utfloden, tilfelle det er noe der. Så da er i alle fall det avklart :)

Skrevet

Jeg har kastrert to tisper og begge gangene satt jeg på kvelden og angret så innmari. Altså langt inn i margen angret. Hunden har vondt, er urven av narkosen og er som regel ganske stusselig som nyoperert. Det synes jeg var så kjipt husker jeg. Men så ble de fort bedre og jeg syntes like fort at det utvilsomt var verdt det. 
Så det er vel egentlig mitt råd. Om du har dårlig samvittighet av medfølelse i morgen kveld, så vit at hun kommer til å være en helt annen hund i løpet av lørdag. :) 

Lykke til!

  • Like 7
Skrevet

Tusen takk @Mari!! Følte denne traff allerede, den følelsen av at man ikke har tatt riktig avgjørelse og lar hunden gå gjennom smerte uten at det egentlig er nødvendig - selv om jeg egentlig vet det er riktig avgjørelse.

Så takk :) Skal ha det i bakhodet til i morgen (eller i dag blir det vel egentlig, litt skjev døgnrytme :P) når jeg henter henne. :)

  • Like 1
Skrevet

Du kastrerer jo for en veldig god grunn, du skal ikke tulle med store cyster og blødningforstyrrelser! Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. Ja, det er smerter involvert i dette, men slik er det bare etter slike operasjoner. Nei, dill litt ekstra med henne og ha henne på fanget i kveld. Hun har vondt, det ER vondt å få fjernet noe inni seg, det er normalt at man blir litt utafor av narkosen. Om en liten uke har du tilbake den lille rare tjuvradden din. Anger kan du kjenne på om hunden din er frisk og rask og du likevel kastrer henne, da er det på sin plass med litt anger :P

Lykke til i dag :)

  • Like 6
Skrevet
48 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg blir rent stuss for at man i det hele tatt kan kjenne på anger etter å ha gitt hunden sin ett bedre og sannsynligvis lenger liv. 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det er ikke fordi jeg angrer på inngrepet, men fordi jeg angrer på situasjonen når jeg står i den. Om du skjønner forskjellen? :) En emosjonell reaksjon på en rasjonell avgjørelse på en måte, vil tro det er ganske normalt. Og som sagt, det går veldig for over. Men om du ikke kjenner igjen den følelsen så er jo det bare fint :)

 

Når skal hun inn, @Elisabeth00?

  • Like 7
Skrevet

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

  • Like 7
Skrevet
3 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Takk @Margrete , blir nok ekstra dill og kos de neste dagene ja. Føles også mye bedre nå som jeg har levert henne, i forhold til i går da jeg bare satt å ventet på å dra. :) 

@Mari forklarer det veldig bra. Jeg vet at jeg har tatt riktig avgjørelse, jeg hadde ikke sendt hunden min til operasjon uten at jeg var sikker på at det var til det beste. :) 

 

Jeg leverte henne klokken 8, og jeg tror hun var blant de første de skulle operere i dag. Penny var helt merkelig i dag da. Hun hang i båndet og skulle snuse overalt da vi kom inn i lokalet, fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt. Har aldri sett henne sånn før faktisk. Og ved overleveringen når jeg sto å snakket med dyrepleieren så satt hun seg plutselig ned og tisset på teppet. Så jeg vet ikke hva som var greia jeg, aldri sett henne slik før noen gang :P Hun var strålende fornøyd med å få kos av dyrepleieren da, og etter hun hadde fått to mini-godbiter gjorde hun alle triksene sine i håp om å få mer :lol: 

Nå skal jeg prøve å sove litt, og så våkner jeg forhåpentligvis av en telefon som sier at jeg kan hente og at alt har gått perfekt :D

Sikkert hormonene som gjorde alt veeeeeeldig spennende der inne med hundelukter og allting. Kanskje har det vært en lekker hanhund der eller en konkurrerende tispe, da må man jo legge igjen litt eget tiss for sikkerhetsskyld! ^^ 

Krysser fingerene og labbene sammen med dere vi. :) <3

  • Like 1
Skrevet

Ja, var nok noe sånt. Bare var så uventet. Hun var jo helt rolig i samme lokalet hele mandagen, ingen snusing eller noe sånt. Tisset ganske mye også før jeg fikk stoppet henne. Rare dyret :P

 

Operasjonen var vellykket. :) De oppdaget abnormaliteter både på eggstokker og livmor, så bra alt ble fjernet. Hun har også spist lunch på klinikken i dag etter at hun våknet. Hun er seg selv lik ja, man takker ikke nei til mat   :P

Hun våknet rundt 1, men de ville beholde henne til 4, så da hentet jeg henne da. Hun så veldig pjust ut stakkar, men ikke noe mer enn hva som var normalt fikk jeg høre. De sa også at hun var "så snill, hun syns jo alt er helt greit hun", så det er jo koselig å høre.

Jeg har lagt en god dyne og vetbed i biabeden på stuen og så har jeg festet båndet hennes slik at hun ikke når frem til sofaen og sånt. Redd hun plutselig skal finne på å hoppe opp i møblene om hun kvikner til uten at jeg får det med meg. Hun er temmelig slått ut nå, hun brukte litt tid før hun sovnet, men nå har hun sovet lenge. <3

12286126_10156208335715109_1654017878_n.

 

  • Like 15
Skrevet

Tusen takk dere :) 

Jeg syns hun er overraskende pigg allerede faktisk, hun spiste middagen sin klokken 9 og virker generelt kvikk. Hun er preget av det selvsagt, men mye mindre enn jeg hadde forventet. Om dette er smertenivået hun kommer til å ha i noen dager nå så tror jeg det kommer til å bli vanskelig å holde henne i ro. Blir nok bånd hele tiden, for nå spratt hun opp og prøvde å løpe til kjøkkenet fordi hun enset en mulighet til å få seg litt snacks...

  • Like 8
Skrevet

Jepp. Hun er lite påvirket altså, overrasker meg veldig. Enda piggere i dag, jeg tenkte ta hun kanskje kom til å være dårligere igjen i dag når den smertestillende hun hadde fått hos veterniær omtrent var gått ut. Hun har fått første dose med metacam nå, så krysser fingrene for at hun tåler den :)

Usikker på hvor lenge vi kan gå ute forresten? Nå tuslet vi rolig (dvs jeg holdt henne i rolig tempo, hadde jeg sluppet henne hadde hun løpt :blink:) i 10-15 min rett utenfor i hagen. Holdt tempoet sånn at hun gikk, ikke travet. Jeg så at hun måtte drite, men virker som akkurat det er vondt for henne. Så hun setter seg og reiser seg flere ganger før hun endelig går skikkelig på do. Samme i går kveld, da var vi ute i et kvarter før hun etter noen forsøk klarte å få ut driten. Og vi er jo nødt til å gå til hun får gjort fra seg som hun skal.

Hun er også uinteressert i å bli båret nå. Er det ok for henne å gå ned 5 etasjer med trapper allerede? Nå har jeg båret henne ned, og så har hun gått rolig opp selv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...