Gå til innhold
Hundesonen.no

liten og stor hund sammen


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere.

Vi har en malamute hannvalp på nå 20 kg. Han elsker andre hunder og vil bare leke. Helt naturlig så klart .

Vi er en del på besøk hos foreldrene mine hvor søstra mi også bor. Hun har nettopp skaffa seg pomeranian. 

Vi har blitt frarådet å la disse to hundene være sammen pga størrelseforskjellen.

Men det er jo veldig synd at vi ALLTID må holde hundene adskilt.

Må vi bare passe på å holde dem skilt eller er det noe vi kan gjøre for å ha dem litt sammen? 

Noen av dere som har miniatyrer litt sammen med store hunder?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har ikke stor hund, men jeg har chihuahua sammen med ung lapphund-tispe. Hun er ikke så stor hun heller, hun veier ti kg mer enn han, og han har et vondt bein.

Det går veldig fint med mine to sammen, de er kun adskilt når jeg ikke er hjemme.

Mine to får leke sammen, men jeg passer på så det ikke blir for mye for junior. Han er flink til å si fra selv også, men hun er veldig ivrig og kan bli voldsom. Hun er likevel ikke så voldsom at hun skader han, men siden han har vondt i beinet, må jeg passe litt ekstra på. Hun kan jo i sin iver for eksempel løpe han rett ned, eller hopper over han. Hun dyttet han ut i elva en gang da de satt på samme stein ved vannkanten. Ikke fordi hun mente å gjøre det, men fordi hun kom løpende forbi der han satt, og kom borti han med nok kraft til at han ikke hadde noe å stille opp med, og havna i vannet.

Det kommer jo litt an på hvordan valpen din er, og jeg ville absolutt passet på. Men, jeg tenker heller ikke at det er nødvendig å skille dem, så lenge dere er der og følger med. 

chihuahua'en min lekte med en bc på rundt tjue kg, det var ingen problem. bc'en lekte på en skånsom måte. Men, jeg passet godt på, for ting kan fort skje med de små, og jeg hadde aldri latt dem være alene.

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er vel egentlig lek med labber og en stor tung kropp og jaktlek som kan være risikabelt med sånn størrelsesforskjell. Valper har ofte ikke kontroll på en stor kropp i vekst og kan skade den lille valpen med et uhell. De bør jo få lære å omgås, men jeg ville ikke latt de leke sammen. Gå turer i bånd sammen og la dem være løse sammen når de begge er trøtte og sover eller koser seg rolig. Men jeg ville ikke latt dem leke sammen nå som valper/unghunder. Lag regler om at det ikke er lov å herje inne (det vil du være glad for uansett med en stor hund). Da kan de lære å omgås rolig. Og kanskje kan de også leke sammen når de begge er godt voksene.

Skrevet

Hvis den ene var voksen og den andre var valp, så ville jeg nok svart annerledes. 

Men når det er snakk om en veldig stor valp og en miniatyrvalp så hadde jeg ikke gjort det. Ja, det er jo litt kjedelig for dere som er venner, men tenk i verste fall om det skjer noe med den lille - selv om det er et uhell. 

Guest Klematis
Skrevet

Ja,det er vel unødvendig å ALLTID ha dem adskilt, men at dere bør følge godt med, ja. Om dere lar dem leke sammen må dere jo nesten vurdere selv synes jeg, det er vel lurt å la dem treffes i rolige omgivelser og bli kjent med hverandre først. Valper er jo ivrige, voldsomme, og har ikke kontroll, og man kan ikke forvente at de har det heller.

Utfordringen med små hunder er jo at det er eieren som må passe på å skåne den lille hunden for den store hunden, siden de er så små at de har null å stille opp med fysisk. Selv om de små sier fra, er det ikke alltid større hunder bryr seg. En rask labb over ryggen i lek på miniatyren kan ende fatalt, selv om det bare er ment som lek og gøy fra den store hunden. Du kjenner vel ikke valpen din så godt, eller vet hvor voldsom eller skånsom den eventuelt er i lek enda heller, så det er sikkert lurt å vente med alt som heter lek, og bare la dem møtes og bli kjent.

Skrevet

Her er mine hunder.. Det vil si jeg har 2 samojeder (tispe 12 år 20 kg og han 6 år 30 kg) og så har jeg nå 4 papillon (5 med en på besøk i 2 mnd) og en liten kleinspitz på 2,5 kg. De går fint sammen. 

Når småhundene er valper eller unge  eller også i løpetiden deler jeg opp i alder og størrelser når jeg reiser vekk fra dem. 

Jeg vill vært forsiktig i starten.. til jeg vet at hundene kjenner hverandre godt og respekterer hverandre (gjelder både liten og stor). Den lille kan jo også være provoserende.. Er den største yngst kan den jo også være ganske vill og uvøre. Altså i lek synes jeg det kan være skummelt når den største hunden er ung og vilter. Og mine må ikke ha ALLE store hunder til venn.

Når jeg er vekk ligger ofte samojedene sammen i gangen,,,og små hundene i stua sammen. (nesten like mye for han samojeden min er en ramp .. stjeler mat og søpel..åpner ting og tang osv).

De siste mnd har samojed tispa på 12 år og kleinspitzen på 2,5 år hvert hos min datter og samboer. De er sammen hele tiden når datter og svigersønn er på jobb og skole.

11953050_10206001300004119_3615202108008764750_n.jpg

11986544_10206137518369493_1394845658819152480_n.jpg

Skrevet

Så koselig☺

Valpen vår er 4 mnd snart og hennes er 10 mnd så den er litt eldre. Vi var på et område hvor en kan slippe hunder sammen. Seeko storkoste seg mens søstra mi sto å biholdt på sin lille pomeranian.

Tror det er litt i holdningen hennes også for hun hadde på forhånd bestemt seg for at Seeko kom til å ta knekken på hennes lille.

Så da holder jeg han i grunn bare unna.

Nå sitter vi å venter på svigermor og nye typen skal komme på besøk til oss. Di har med hans hund. En japansk spisshund. Den er riktignok litt større i str men seeko er større enn den igjen.

Er spent på hvordan japaneren vil reagere på seeko for han gikk ikke like godt overens med alle så dette må vi se an. Begge hundene skal være med på hytta i julen så håper alt på de går fint sammen. Tenker vi begynner å bare gå tur sammen i tilfelle.

Vår hund liker jo alt og alle. Han elsker kos å lek å klarer ikke tenke på annet i nærheten av folk å hunder?

Skrevet

Nå er jo ikke min hund blant de aller minste, men jeg hadde aldri i verden sluppet henne sammen med en malamunte-valp. En rolig, forsiktig voksen malamute med begrep om størrelse, kanskje - men aldri i livet en valp.

Skrevet

Jeg har voksen lundehund (7 kg) med labradorvalp, og jeg holder de under oppsikt når de er sammen og adskilt når de er hjemme alene. På tur slipper jeg de nå kun løs sammen dersom jeg føler at jeg har kontroll, etter noen kjipe episoder der lundehunden rett og slett ble løpt ned/kastet rundt så hun skrek. Store valper kan være totalt idioter :|

Det er jo litt slitsomt, men den store har null selvkontroll/kroppsbeherskelse og det er ingenting lundehunden kan gjøre for å sette henne på plass ordentlig, så jeg tar ingen sjanser.

Å ALLTID holde de adskilt høres litt voldsomt ut, med mindre den store ikke kan kontrolleres med stemmebruk overhodet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...