Gå til innhold
Hundesonen.no

liten og stor hund sammen


Recommended Posts

Skrevet

Hei dere.

Vi har en malamute hannvalp på nå 20 kg. Han elsker andre hunder og vil bare leke. Helt naturlig så klart .

Vi er en del på besøk hos foreldrene mine hvor søstra mi også bor. Hun har nettopp skaffa seg pomeranian. 

Vi har blitt frarådet å la disse to hundene være sammen pga størrelseforskjellen.

Men det er jo veldig synd at vi ALLTID må holde hundene adskilt.

Må vi bare passe på å holde dem skilt eller er det noe vi kan gjøre for å ha dem litt sammen? 

Noen av dere som har miniatyrer litt sammen med store hunder?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har ikke stor hund, men jeg har chihuahua sammen med ung lapphund-tispe. Hun er ikke så stor hun heller, hun veier ti kg mer enn han, og han har et vondt bein.

Det går veldig fint med mine to sammen, de er kun adskilt når jeg ikke er hjemme.

Mine to får leke sammen, men jeg passer på så det ikke blir for mye for junior. Han er flink til å si fra selv også, men hun er veldig ivrig og kan bli voldsom. Hun er likevel ikke så voldsom at hun skader han, men siden han har vondt i beinet, må jeg passe litt ekstra på. Hun kan jo i sin iver for eksempel løpe han rett ned, eller hopper over han. Hun dyttet han ut i elva en gang da de satt på samme stein ved vannkanten. Ikke fordi hun mente å gjøre det, men fordi hun kom løpende forbi der han satt, og kom borti han med nok kraft til at han ikke hadde noe å stille opp med, og havna i vannet.

Det kommer jo litt an på hvordan valpen din er, og jeg ville absolutt passet på. Men, jeg tenker heller ikke at det er nødvendig å skille dem, så lenge dere er der og følger med. 

chihuahua'en min lekte med en bc på rundt tjue kg, det var ingen problem. bc'en lekte på en skånsom måte. Men, jeg passet godt på, for ting kan fort skje med de små, og jeg hadde aldri latt dem være alene.

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er vel egentlig lek med labber og en stor tung kropp og jaktlek som kan være risikabelt med sånn størrelsesforskjell. Valper har ofte ikke kontroll på en stor kropp i vekst og kan skade den lille valpen med et uhell. De bør jo få lære å omgås, men jeg ville ikke latt de leke sammen. Gå turer i bånd sammen og la dem være løse sammen når de begge er trøtte og sover eller koser seg rolig. Men jeg ville ikke latt dem leke sammen nå som valper/unghunder. Lag regler om at det ikke er lov å herje inne (det vil du være glad for uansett med en stor hund). Da kan de lære å omgås rolig. Og kanskje kan de også leke sammen når de begge er godt voksene.

Skrevet

Hvis den ene var voksen og den andre var valp, så ville jeg nok svart annerledes. 

Men når det er snakk om en veldig stor valp og en miniatyrvalp så hadde jeg ikke gjort det. Ja, det er jo litt kjedelig for dere som er venner, men tenk i verste fall om det skjer noe med den lille - selv om det er et uhell. 

Guest Klematis
Skrevet

Ja,det er vel unødvendig å ALLTID ha dem adskilt, men at dere bør følge godt med, ja. Om dere lar dem leke sammen må dere jo nesten vurdere selv synes jeg, det er vel lurt å la dem treffes i rolige omgivelser og bli kjent med hverandre først. Valper er jo ivrige, voldsomme, og har ikke kontroll, og man kan ikke forvente at de har det heller.

Utfordringen med små hunder er jo at det er eieren som må passe på å skåne den lille hunden for den store hunden, siden de er så små at de har null å stille opp med fysisk. Selv om de små sier fra, er det ikke alltid større hunder bryr seg. En rask labb over ryggen i lek på miniatyren kan ende fatalt, selv om det bare er ment som lek og gøy fra den store hunden. Du kjenner vel ikke valpen din så godt, eller vet hvor voldsom eller skånsom den eventuelt er i lek enda heller, så det er sikkert lurt å vente med alt som heter lek, og bare la dem møtes og bli kjent.

Skrevet

Her er mine hunder.. Det vil si jeg har 2 samojeder (tispe 12 år 20 kg og han 6 år 30 kg) og så har jeg nå 4 papillon (5 med en på besøk i 2 mnd) og en liten kleinspitz på 2,5 kg. De går fint sammen. 

Når småhundene er valper eller unge  eller også i løpetiden deler jeg opp i alder og størrelser når jeg reiser vekk fra dem. 

Jeg vill vært forsiktig i starten.. til jeg vet at hundene kjenner hverandre godt og respekterer hverandre (gjelder både liten og stor). Den lille kan jo også være provoserende.. Er den største yngst kan den jo også være ganske vill og uvøre. Altså i lek synes jeg det kan være skummelt når den største hunden er ung og vilter. Og mine må ikke ha ALLE store hunder til venn.

Når jeg er vekk ligger ofte samojedene sammen i gangen,,,og små hundene i stua sammen. (nesten like mye for han samojeden min er en ramp .. stjeler mat og søpel..åpner ting og tang osv).

De siste mnd har samojed tispa på 12 år og kleinspitzen på 2,5 år hvert hos min datter og samboer. De er sammen hele tiden når datter og svigersønn er på jobb og skole.

11953050_10206001300004119_3615202108008764750_n.jpg

11986544_10206137518369493_1394845658819152480_n.jpg

Skrevet

Så koselig☺

Valpen vår er 4 mnd snart og hennes er 10 mnd så den er litt eldre. Vi var på et område hvor en kan slippe hunder sammen. Seeko storkoste seg mens søstra mi sto å biholdt på sin lille pomeranian.

Tror det er litt i holdningen hennes også for hun hadde på forhånd bestemt seg for at Seeko kom til å ta knekken på hennes lille.

Så da holder jeg han i grunn bare unna.

Nå sitter vi å venter på svigermor og nye typen skal komme på besøk til oss. Di har med hans hund. En japansk spisshund. Den er riktignok litt større i str men seeko er større enn den igjen.

Er spent på hvordan japaneren vil reagere på seeko for han gikk ikke like godt overens med alle så dette må vi se an. Begge hundene skal være med på hytta i julen så håper alt på de går fint sammen. Tenker vi begynner å bare gå tur sammen i tilfelle.

Vår hund liker jo alt og alle. Han elsker kos å lek å klarer ikke tenke på annet i nærheten av folk å hunder?

Skrevet

Nå er jo ikke min hund blant de aller minste, men jeg hadde aldri i verden sluppet henne sammen med en malamunte-valp. En rolig, forsiktig voksen malamute med begrep om størrelse, kanskje - men aldri i livet en valp.

Skrevet

Jeg har voksen lundehund (7 kg) med labradorvalp, og jeg holder de under oppsikt når de er sammen og adskilt når de er hjemme alene. På tur slipper jeg de nå kun løs sammen dersom jeg føler at jeg har kontroll, etter noen kjipe episoder der lundehunden rett og slett ble løpt ned/kastet rundt så hun skrek. Store valper kan være totalt idioter :|

Det er jo litt slitsomt, men den store har null selvkontroll/kroppsbeherskelse og det er ingenting lundehunden kan gjøre for å sette henne på plass ordentlig, så jeg tar ingen sjanser.

Å ALLTID holde de adskilt høres litt voldsomt ut, med mindre den store ikke kan kontrolleres med stemmebruk overhodet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...