Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Emmy
 Share

Recommended Posts

Jeg har faktisk flust med hundepassere jeg stoler på. Oppdretter, venner, familie... Et par som er villige til å bo i leiligheten med hund og katter, til og med. Også prøver jeg å være snill og passe for andre sånn at hunden ikke er så sart for å plutselig måtte forholde seg til noe nytt uten forvarsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi også har flere venner som mer enn gjerne passer (familie bor langt unna, men vil passe :P ), veldig godt. Liker jo ikke å reise unna fordet, selv om Thorvald er "lett" å sette bort iogmed at han stort sett trives overalt så lenge det er folk der, og vi alltid får tilbakemelding på at han er lett å ha i hus, men det er jo betryggende at det går :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette har blitt litt problematisk for meg også etter at vi flyttet. Da bodde jo vi sammen med bestevenninnen min og vi passet hverandres hunder liksom. Ikke at jeg og kjæresten er så mye ute å farter sånn, men hvis vi skulle dratt på ferie hadde jeg hatt et problem pr dags dato. Jeg farter jo en del på stevner i helgene, og de gangene jeg bare har med en hund eller ingen (kaninstevner, evt. annet) så er det sambo som passer hundene, og det fungerer helt greit selv om jeg ikke føler det er optimalt for han er ikke like hundemennske som meg, haha. Det samme gjelder moren min, og faren min er dessverre uaktuelt pga andre i husstanden. I bunn og grunn har jeg ikke penger til kennel, men hadde jeg hatt det hadde dte vært en nødløsning for min del.

Sånn egentlig har jeg to gode venninner som jeg hadde følt meg trygg å sette de bort til, og begge to kjenner hundene mine utrolig godt og omvendt. Det er hun jeg bodde sammen med, men hun jobber fryktelig ye for tiden + har to selv og bor hos tanten sin som også har en (liten) hund. Altså det går uansett liksom, men jobben tar liksom bare overhånd og det er dårlig match. Hun andre har kanskje ikke så stor plass og 3 hunder selv (1 stor, 2 små), men 1 hund hadde kunne vært aktuell dit da sånn sett (tror begge ville blitt fr mye men har faktisk aldri spurt). Problemet her er at hun ofte er med meg når jeg selv er avgårde og trenger hundepass :lol: Så da er det ikke aktuelt at hennes samboer (som er glad i hunder men ikke noe særlig mer enn det) skal passe deres 3 + min(e). Da kan like så godt min sambo passe mine. Kunne kanskje plassert Kiska hos oppdretter, men har aldri spurt da jeg vet de har mye på gang.

Attpåtil har keg liksom et titalls kaniner som ikke er bare bare. Sambo ordner med disse også for meg, men her må jo faktisk evt. en passer enten bo hos meg for å passe de, eller dra innom hver dag. Så jeg har jo bare stelt det skikkelig i bra stand for meg selv :PGodt jeg ikke farter så mye utenom dyre-relaterte ting da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det punktet jeg bekymrer meg mest til når det kommer til å ha hund igjen. Jeg har en samboer som liker å reise og hans familie er allergisk og liker ikke dyr (jeg antar de to tingene hører sammen), så der er det ikke tillatt med hund på hytten engang.

Min familie har katt og er ikke interessert i hund i det hele tatt.

Jeg har hundevenner, men de fleste har nok med sine egne. De som bare har én hund er de som har hannhunder, så der kommer løpetispe situasjonen opp siden jeg skal ha tispe.

Andre venner kunne jeg brukt, men jeg føler at det egentlig ikke er noe interesse for det. De har ofte vanskelige bosituasjoner, barn, eller annet som tar for mye av tiden.

Å byttepasse fungerer dårlig pga sambo er allergisk, men det er nok denne løsningen jeg heller mot bare at da må de vi allierer oss med ha lik rase eller tilsvarende allergivennlig rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lengre pass med overnatting(er) tar min mor seg av, dagspass mine besteforeldre eller svigers. 

Hadde jeg ikke hatt familie eller venner jeg stolte helt på som hadde passet, hadde jeg heller ordnert privat pass enn standard kennel hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre :) Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da :P

Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...