Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan finner dere hundepassere?


Recommended Posts

Skrevet

61433625.jpg.aa20970f2632f0e6544d0c1fa3eHeldigvis har mamma og pappa innsett at hundene er de eneste barnebarna jeg har tenkt å gi de, så de passer de som regel. Jeg har også noen venninner som jeg stoler på, ellers plasserer jeg de ikke hvor som helst ?

  • Like 3
Skrevet

Jeg har faktisk flust med hundepassere jeg stoler på. Oppdretter, venner, familie... Et par som er villige til å bo i leiligheten med hund og katter, til og med. Også prøver jeg å være snill og passe for andre sånn at hunden ikke er så sart for å plutselig måtte forholde seg til noe nytt uten forvarsel.

Skrevet

Vi også har flere venner som mer enn gjerne passer (familie bor langt unna, men vil passe :P ), veldig godt. Liker jo ikke å reise unna fordet, selv om Thorvald er "lett" å sette bort iogmed at han stort sett trives overalt så lenge det er folk der, og vi alltid får tilbakemelding på at han er lett å ha i hus, men det er jo betryggende at det går :) 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette har blitt litt problematisk for meg også etter at vi flyttet. Da bodde jo vi sammen med bestevenninnen min og vi passet hverandres hunder liksom. Ikke at jeg og kjæresten er så mye ute å farter sånn, men hvis vi skulle dratt på ferie hadde jeg hatt et problem pr dags dato. Jeg farter jo en del på stevner i helgene, og de gangene jeg bare har med en hund eller ingen (kaninstevner, evt. annet) så er det sambo som passer hundene, og det fungerer helt greit selv om jeg ikke føler det er optimalt for han er ikke like hundemennske som meg, haha. Det samme gjelder moren min, og faren min er dessverre uaktuelt pga andre i husstanden. I bunn og grunn har jeg ikke penger til kennel, men hadde jeg hatt det hadde dte vært en nødløsning for min del.

Sånn egentlig har jeg to gode venninner som jeg hadde følt meg trygg å sette de bort til, og begge to kjenner hundene mine utrolig godt og omvendt. Det er hun jeg bodde sammen med, men hun jobber fryktelig ye for tiden + har to selv og bor hos tanten sin som også har en (liten) hund. Altså det går uansett liksom, men jobben tar liksom bare overhånd og det er dårlig match. Hun andre har kanskje ikke så stor plass og 3 hunder selv (1 stor, 2 små), men 1 hund hadde kunne vært aktuell dit da sånn sett (tror begge ville blitt fr mye men har faktisk aldri spurt). Problemet her er at hun ofte er med meg når jeg selv er avgårde og trenger hundepass :lol: Så da er det ikke aktuelt at hennes samboer (som er glad i hunder men ikke noe særlig mer enn det) skal passe deres 3 + min(e). Da kan like så godt min sambo passe mine. Kunne kanskje plassert Kiska hos oppdretter, men har aldri spurt da jeg vet de har mye på gang.

Attpåtil har keg liksom et titalls kaniner som ikke er bare bare. Sambo ordner med disse også for meg, men her må jo faktisk evt. en passer enten bo hos meg for å passe de, eller dra innom hver dag. Så jeg har jo bare stelt det skikkelig i bra stand for meg selv :PGodt jeg ikke farter så mye utenom dyre-relaterte ting da.

Skrevet

Dette er det punktet jeg bekymrer meg mest til når det kommer til å ha hund igjen. Jeg har en samboer som liker å reise og hans familie er allergisk og liker ikke dyr (jeg antar de to tingene hører sammen), så der er det ikke tillatt med hund på hytten engang.

Min familie har katt og er ikke interessert i hund i det hele tatt.

Jeg har hundevenner, men de fleste har nok med sine egne. De som bare har én hund er de som har hannhunder, så der kommer løpetispe situasjonen opp siden jeg skal ha tispe.

Andre venner kunne jeg brukt, men jeg føler at det egentlig ikke er noe interesse for det. De har ofte vanskelige bosituasjoner, barn, eller annet som tar for mye av tiden.

Å byttepasse fungerer dårlig pga sambo er allergisk, men det er nok denne løsningen jeg heller mot bare at da må de vi allierer oss med ha lik rase eller tilsvarende allergivennlig rase.

Skrevet

Lengre pass med overnatting(er) tar min mor seg av, dagspass mine besteforeldre eller svigers. 

Hadde jeg ikke hatt familie eller venner jeg stolte helt på som hadde passet, hadde jeg heller ordnert privat pass enn standard kennel hvertfall.

Skrevet

Tinka er sonenhund og er hos @SiriEveline hvis vi er borte samtidig. Scilos er hos pappaen til Ane. De er så glade i hverandre at han stort sett har bodd der det siste året. Det er ulempen med privat pass. Passerne blir jo også glade i dyra våre :) Jaja, Siri var jo glad i Tinka fra før, da :P

Da vi hadde toller, brukte vi Trofast Dyrepensjonat. Fibi var ikke passbar og det var veldig greit å bruke noen profesjonelle. Hun var forøvrig alltid supersnillder og delte bur med en dachs en sommer og gikk flokkturer løs :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...