Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk terrier eller bichon havanais


Gine
 Share

Recommended Posts

Jeg er i fasen der jeg har bestemt meg for å kjøpe hund og skal velge rase. Akkurat nå står det mellom tibetansk terrier og bichon havanais, har også vurdert puddel og dvergscnauzer.

Jeg heller imot tibetansk terrier fordi den er litt større og virker å være mer robust med tanke på vær og turgåing.

Jeg tar imot aller erfaringer ang disse rasene med stor takk, spesielt tibetansk terrier da jeg ikke finner alt for mye om de på nettet.

Dette er viktig for meg i valg av rase:

Barnevennlig, leken, glad i tur, tåle å være ute i alt slags vær, like lange turer men også være tilfreds med kortere turer, lite røyting, ikke gneldrete (bor i blokk)

Tusen Takk til alle som orker å svare, vanskelig å velge rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg var veldig heldig med den tibetanske terrieren vi hadde i hus, han bjeffa veldig lite. Det hendte det kom et boff om han ville ha oss med å leke, han boffa på katten som satt på muren og studerte ham, og han boffa på det store skumle mørket et par ganger. Ingen gneldring eller sånn irriterende småbikkjebjeffing, tibben er ganske grov i målet. Han hadde ingenting imot dårlig vær, kunne fint legge seg til på plenen og tygge pinne selv om det regna. Leken og glad i alle som andre valper, veldig trygg og fin. Kunne være helt turbo men var veldig rolig og fin inne, plukka veldig fort opp når det var rolig-tid eller natta-tid og var en drøm om natta selv om han var liten valp. Utrolig kosete, vi slapp ham ikke opp i sofaen men om vi var nede på gulvet med ham var han helst oppå oss. Når vi lekte med ham tok han gjerne med seg leken oppi fanget, ellers elsket han å ligge i fanget med et tyggebein når han var sliten. Kjapp og leken ute, fotball og løping var helt supert og om han fikk noen å løpe med logra han med hele seg.

Vi er iallefall helt forelsket i rasen og ser veldig frem til vi har spart opp penger til nye valp. Vi er ikke det minste i tvil om at vi skal ha tibetansk terrier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar til begge. Jeg er skeptisk til bochon h. Pga størrelsen og til det at den lett fryser, vi er en familie som setter pris på uteliv i både regn, vind og snø! Ellers har jeg lest utrolig masse fint om rasen som tiltrekker meg.

Til Pixie som har hatt tibetansk terrier; kjenner du andre med samme gode erfaring som deg med rasen? Noen skriver tibben er gneldrete mens andre som deg opplever ikke lyd som boe problem. Hvor mye tid brukte du på pelsstell i uka om pelsen var lang? Og går det bra å bade/dusje den om en ikke har badekar men dusjkabinett? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At bikkja fryser er heldigvis veldig enkelt å fikse. Jeg har en korthåra chi, og hun fryser selvfølgelig hvis det blir for kaldt, men er det snøfritt, så kler jeg ikke ikke på henne før det er fem minus. Er det snø, så kler jeg alltid på henne. Både jeg og bikkja foretrekker strikkagenser fremfor dekken. Jeg får strikka gensere til henne i alpakkaull, og det er mange ganger varmere enn saueull, samtidig som at det er så tynt at bikkja knapt merker det. Ayla elsker å base i snø, og hun kaver seg gjerne gjennom snø på tur. Med ullgenser gjør det ingenting at hun blir våt, for hun holder varmen. Chi er jo kjent som en fryserase, som skjelver for ingenting. Tror jeg har opplevd skjelving fra Ayla kun en gang, og det var da hun ramle i et tjern midtvinters. Skal man være ute lenge, så kan potesokker være kjekt å ha med, og et pledd som bikkjedyret kan få rundt seg ved pauser. Flere hensyn trenger du ikke å ta, bikkja kan være med uansett. 

En av Aylas beste kompiser er en havanaisgutt, som holdes kortklipt, og han er med på mye rart hele året, han. Har aldri opplevd han som mer pysete enn Ayla på vinterstid. Det er dog en del lyd i han hjemme. Aner ikke om det er vanlig hos denne rasen, men han varsler og kjefter på folk som går forbi.

Mormora mi hadde en tibetansk terrier i sin tid. Han lagde et forferdelig leven hver gang det ringte på. Han var dessuten kronisk møkkete, for han tiltrakk seg søle som en magnet. 

Er forøvrig ikke noe problem å dusje en hund i stedet for å bade den. En jeg kjenner dusjer sine Bearded collier i kabinett, så en liten sak som du tenker på bør være null problem. Tilvenning må jo til uansett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde ikke tibbe så lenge, måtte levere valpen tilbake pga allergi som ikke var allergi likevel. Men vi dusja ham i dusjen uten problemer, og det er mange som holder dem kortklipte. Det er en facebookgruppe som heter Tibetansk terrier eiere i Norge der du sikkert kan få mange tips. Ta også en titt på oppdretterlista og se om du har noen i området, min erfaring er at de også gjerne svarer på spørsmål og er behjelpelig med at du kan komme og treffe hunder osv. 

http://www.nttk.no/sider.php?s=100&m=8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.11.2015, 19.51.35, Pixie skrev:

Vi hadde ikke tibbe så lenge, måtte levere valpen tilbake pga allergi som ikke var allergi likevel. 

Bjeffing eller typisk gneldring kommer ofte ikke før valpen entrer puberteten. Så at valpen dere hadde ikke bjeffet mye sier ikke så mye om hvordan den vil bli som voksen. :) 

Det er svært sjeldent at valper gneldrer, også på typske gneldreraser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...