Utstilling

[Mirai]

For å gå tilbake til hovedinnlegget:

Er utstilling virkelig kvalitetstesting av hund? I så fall i hviken sammenheng? Det er jo mange som stiller ut kun fordi de har en pen hund, som ikke tenker på å bruke den i avl eller til noe annet enn å stille den ut og få premier på den? Selv stiller jeg ikke ut for å kvalitetsteste hunden. Jeg stiller ut en god hund for å få høyest mulig premiering på den. Jeg vet jo selv hvilken kvalitet den har. smile.gif Og en hund som ikke er god, stiller jeg ikke ut. Dere andre da, ser dere ikke kvaliteten på hunden deres selv?

Kvalitetstesting må jo være noe man gjør i avlssamenheng fordi man ikke er i stand til å vurdere det selv, eller?

Jeg syns det er en test av hvor god kvalitet hunden er av i forhold til rasestandarden. Jeg kan jo ikke si at Mona er en god ulvehund om hun har ståører, er korthåret og er 70 cm høy Til en viss grad kan jeg jo se hva som stemmer på henne og ikke - men jeg har jo ikke hatt henne ett år enda, og jeg ser med stor respekt opp til de som er dommere og klarer å dømme 20 (for meg) like hunder fra hverandre.

Jeg ser på utstilling som en mulighet til at en som er kvalifisert sier meg hva h*n mener om hunden min. Vil jo selvfølgelig få litt forskjellige svar fra dommer til dommer - men dersom bikkja er dritstygg eller kjempeflott vil det jo vippe den ene eller andre veien til slutt. Nå stiller jeg mest for morro - har bare gjort det èn gang som dere sikkert vet, men om hun vokser opp til å bli en fin representant for sin rase og kanskje nuch vil jeg stille henne for resultatene og videre bedømming og bekreftelse på at hun er fin. Dersom hun viser seg å være god både mentalt, helsemessig og på utstilling avler jeg kanskje på henne (om oppdretteren min vil hjelpe meg).

[Lotta]

Men det er vel gjerne handleren som bestemmer hastighet?

Vel, i hine hårde dager skulle jeg gjerne hatt fatt i den handleren som kunne få et 65 kgs drog av en motvillig pyreneer til å vise seg med litt mer fart... - joda, de fleste handlere vil gjerne bestemme farten, men bikkja må jo flytte beina sjøl

(Noe av det mest patetiske jeg har sett i så måte var da en storvinnend afghansk mynde i Sverige ble slept rundt i ringen av en lettrødmende handler som absolutt IKKE fikk hunden til å gå - BIR ble de likevel :glare:

[Inustaff]

Jeg må bare si at selv om jeg ikke har vært på utstilling i mitt liv annet enn i pølsebua for NKK,så våger jeg å påstå at mange dommere ikke har peiling på hva de ser etter.

Går jeg inn på Italienske helt fjerne kenneler og kikker på bilder,bla.av oppstilling og i det daglige..så kan en nesten begynne å lure på hvorfor foreldrene til ens egen hund er premiert i det hele tatt.

For de ligner faktisk bare litt.I farge,størrelse og litt eksta hud.

Da snakker jeg ikke om alle disse vinklene man skal se etter,men hode,uttrykk,benstamme..ja hundens helhet..uansett om den er salrygget eller ikke.

Nei noen oppdrettere burdte faktisk ikke engang stole blindt på dommeren.

For jeg ser jo de virkelig stoore forskjellene på hunder som er dømt under samme rase,og kan som sagt begynne å lure.Dette er jo forferdelig misvisende.

Det virker som om kravene er annerledes her til lands.Man ser etter feil hund i noen tilfeller.

Hvordan skal man få taket på hvordan rasen vår opprinnelig skal se ut,når folk dømmer ut i fra meninger.Helt bak mål sier jeg.

Skulle jeg dømt hunder etter meninger,så hadde jeg tatt dem som så finest ut i første øyenkast.

Og det kunne blitt litt feil.

De utenlandske oppdretterne er inne på det.

En pen,rettvinklet kropp,som sammen med hode ligner på en labbis er jo ikke noe hund og dømme etter rasen.Elendig syns jeg.

Det burdte vært flinkere dommere..

Jeg ville nok ha problemer med å ta en dommer seriøst,kunne være fristet til å spørre hvor god greie på rasen han/hun egentlig har,eller om det bare er og dømme for gøy..

[Aud Stokman]

Vel, i hine hårde dager skulle jeg gjerne hatt fatt i den handleren som kunne få et 65 kgs drog av en motvillig pyreneer til å vise seg med litt mer fart... - joda, de fleste handlere vil gjerne bestemme farten, men bikkja må jo flytte beina sjøl

(Noe av det mest patetiske jeg har sett i så måte var da en storvinnend afghansk mynde i Sverige ble slept rundt i ringen av en lettrødmende handler som absolutt IKKE fikk hunden til å gå - BIR ble de likevel :glare:

Hva med en på 80 kilo da, det blir jo enda vanskeligere.

Ja, dessverre må bikkja flytte beina sjøl, men kanskje de var en ide å fyre av en rakett i bakenden på krapylet som ikke vil bevege seg?

Ja, det er helt utrolig hva som kan få BIR.

[Frisbee]

Jeg tror at hva som blir vektlagt i gruppebedømmelsen og i BIS ringen varierer enormt. At "det lille eksra" teller, er jeg ganske sikker på, altså showing, handling og utstråling osv. I tillegg spiller det inn hvilke raser dommeren kan best, kanskje han helst setter opp en av disse, eller kanskje han lar seg fasinere av en mere sjelden rase. Noen liker dem store og majestetiske, andre liker noe annet.

Men det som vanskelig kan nektes for er at en hund av en rase der det finnes få eksemplarer får flere sjanser på BIG og BIS. Og da øker jo sjansene for å gjøre det bra også.

[Aud Stokman]

Men det som vanskelig kan nektes for er at en hund av en rase der det finnes få eksemplarer får flere sjanser på BIG og BIS. Og da øker jo sjansene for å gjøre det bra også.

Nei, detter stemmer ikke. Hva begrunner du det med, når man har kommet så langt som til gruppa og BIS ringen? Hvorfor får en rase med liten populasjon da større sjanse til å bli BIG og BIS?

[vipsen]

Sniker meg inn her:

Si en rase med under 20 individer på landsbasis hvor kanskje 2, max tre stiller på en utstilling (kommer ikke på noen raser i farten). Så velger vi en annen rase, si Cavalier, med kanskje 40 påmeldte og mange hunder på landsbasis man ser "alle veier". Sannsynligheten for å gå videre fra rasebedømmingen vil da være 1/2 mot 1/40 sjanse. Rasebedømmingen er det spesialister på hver rase som dømmer, ergo vil det være her nåløyet ligger.

Man kommer seg til gruppebedømmingen, fremdeles vil dommerne ha någenlunde peiling, h*n dømmer gjerne mange raser i samme gruppen, men tilfeldighetene begynner å spille inn, hvem har dagen, hvem handles bra, hvem har best pels? Hvilke raser er man fascinert av, hvilke liker man mindre, hvilke er man drittlei av å se på etter en hel dags dømming?

BIS - en allround-dommer settes til å dømme. Logisk sett vil faktorene nevnt ovenfor (handler, pels, showing osv) spille mer inn enn rasens standard, rasedommerne har alt sagt at disse hundene er gode representanter for sin rase (være seg 2 eller 60 deltagende hunder), ergo vil småtingene avgjøre.

Sier jo seg selv hvor prestasjonene ligger, gjør det ikke?

[Guest Jonna]

Selv så er jeg meget fornøyd med min lille frøken sine resultater, selv om det er få av rasen (5xcert, 1xcacib, 5xBir, 4bigx1 og NV-05 (det var påmeldt høyst anntall av rasen noen gang i Norge, 11stk

Jeg syns det er ønskelig å ha flere krav for cert/Cacib utdelingen. Ønskelig, fom min rase, er brukspremiering (og har dem det så har dem også mental test) Om ting blir framover som jeg tror så kommer jeg også til å jobbe for å få det.

Personlig så burde alle raser som er bruksraser (jakt, apporterende, bruks, gjetene osv) ha krav for utdeling av cert. Men det hinderer den ikke i å bli rasevinner, men dem får ingen tittler. Jeg syns det er en bra løsning!

[Frisbee]

Nei, detter stemmer ikke. Hva begrunner du det med, når man har kommet så langt som til gruppa og BIS ringen? Hvorfor får en rase med liten populasjon da større sjanse til å bli BIG og BIS?

Da skal jeg prøve å forklare. Man har jo ikke sjans til å bli plassert hverken i BIG eller BIS om man ikke først blir BIR. Og en hund som er alene i rasen har jo betraktelig større sjans til å bli BIR enn en hund i en rasebedømmelse med 20 hunder?

Altså blir man BIR oftere med en hund som ofte er alene, eller som kun konkurrerer med en eller to andre. En hund som har 20-30 konkurenter kan forventes å bli BIR sjeldnere. Altså vil den hunden som er av en sjelden rase komme til gruppebedømmelsen oftere. Og er man i gruppebedømmelsen har man en sjans til å bli plassert i gruppen, og til og med gå videre til BIS ringen.

En hund som er i grupperingen 15 ganger i løpet av ett år har statistisk sett mye større sjans til å gjøre det bra enn en som kun var i gruppebedømmelsen 3 ganger. Når man i tillegg tenker på hvor mye forskjellig dommerene legger vekt på, sier det seg jo selv at man skal være heldig også.

Hvis du fortsatt ikke skjønne hva jeg mener så får jeg prøve igje. Du får si i fra.

[Aud Stokman]

Personlig så burde alle raser som er bruksraser (jakt, apporterende, bruks, gjetene osv) ha krav for utdeling av cert. Men det hinderer den ikke i å bli rasevinner, men dem får ingen tittler. Jeg syns det er en bra løsning!

Nå er jeg spent, hvordan lager du en bruksprøve for vokterhunder? Lager man en løype med sau, ulv og bjørn, eller hva? Vokterhunder er brukshundraser, så nå venter jeg i spenning.

[Aud Stokman]

Da skal jeg prøve å forklare. Man har jo ikke sjans til å bli plassert hverken i BIG eller BIS om man ikke først blir BIR. Og en hund som er alene i rasen har jo betraktelig større sjans til å bli BIR enn en hund i en rasebedømmelse med 20 hunder?

Altså blir man BIR oftere med en hund som ofte er alene, eller som kun konkurrerer med en eller to andre. En hund som har 20-30 konkurenter kan forventes å bli BIR sjeldnere. Altså vil den hunden som er av en sjelden rase komme til gruppebedømmelsen oftere. Og er man i gruppebedømmelsen har man en sjans til å bli plassert i gruppen, og til og med gå videre til BIS ringen.

En hund som er i grupperingen 15 ganger i løpet av ett år har statistisk sett mye større sjans til å gjøre det bra enn en som kun var i gruppebedømmelsen 3 ganger. Når man i tillegg tenker på hvor mye forskjellig dommerene legger vekt på, sier det seg jo selv at man skal være heldig også.

Hvis du fortsatt ikke skjønne hva jeg mener så får jeg prøve igje. Du får si i fra.

Det første er riktig, man må først bli BIR for å kunne få gruppeplassering eller BIS plassering. Om en hund er alene i rasen så er det kvaliteten det kommer an på, ikke nødvendigvis det at den er alene. Det beste er faktisk å konkurrere mot et eksemplar som er dårligere enn den man har selv.

Nei, man blir ikke nødvendigvis oftere BIR med en hund som konkurrerer med seg selv, hvis ikke kvaliteten er god nok.

For å plassere seg i gruppen må gruppedommeren for det første like den typen rase som du har, i tilleggg må hunden din ha en meget god kvalitet.

En hund som er i grupperingen 15 ganger i løpet av et år har null sjans til å plassere seg i gruppen hvis ikke kvaliteten er god nok og dommeren liker rasen.

Og jeg håper ikke du prøver på å få det til at mine flotte plasseringer med Grommisen er flaks.

Jeg skjønner hva du mener, men du tar feil.

[Frisbee]

Det første er riktig, man må først bli BIR for å kunne få gruppeplassering eller BIS plassering. Om en hund er alene i rasen så er det kvaliteten det kommer an på, ikke nødvendigvis det at den er alene. Det beste er faktisk å konkurrere mot et eksemplar som er dårligere enn den man har selv.

Nei, man blir ikke nødvendigvis oftere BIR med en hund som konkurrerer med seg selv, hvis ikke kvaliteten er god nok.

For å plassere seg i gruppen må gruppedommeren for det første like den typen rase som du har, i tilleggg må hunden din ha en meget god kvalitet.

En hund som er i grupperingen 15 ganger i løpet av et år har null sjans til å plassere seg i gruppen hvis ikke kvaliteten er god nok og dommeren liker rasen.

Og jeg håper ikke du prøver på å få det til at mine flotte plasseringer med Grommisen er flaks.

Jeg skjønner hva du mener, men du tar feil.

Beklager å skuffe deg, men aner ikke hvem Grommisen er eller hva h*n har gjort... Sorry...

Men hvordan kan det være at en hund som er alene i rasen har like liten sjans for å bli BIR som i en rase der det er 40 stykker? Den må du forklare.

Man må jo regne med at kvaliteten er der. Det tar jeg som en selvfølge nå. I en rase med mange er det mange med god nok kvalitet. og disse hundene som blir BIG og BIS er vel også av ganske god kvalitet. Så tror ikke vi behøver å henge oss så veldig opp i det.

[Guest Jonna]

Nå er jeg spent, hvordan lager du en bruksprøve for vokterhunder? Lager man en løype med sau, ulv og bjørn, eller hva? Vokterhunder er brukshundraser, så nå venter jeg i spenning.

Selvsagt så må jo det være en reel mulighet til å kunne utføre en slik test. Men det er da dem med kunnskaper om egenskapene til hunden som må jobbe for å få skapt en slikt test. Dem som faktisk bruker vokterhunder vet feks hva slag mot/terskler dem skal ha og kan testes. Alternative er å skape en slags funksjonsanalyse som kan vise dette i en testbar sitvasjon. Jeg sitter ikke på kunnskap om din rase, så slike ting må dem med kunnskap gjøre

Men dem rasene hvor dette er mulig og kan gjøres så syns jeg absolutt at det er "tull" å ikke gjennomføre!! (eks krav til div gruppe en hunder som Australsk kelpie, Cattledog & Shepherd, Briard, Div Belgere & Hollendere osv)

[Guest Vicky]

utstilling er etter min mening et rent misseshow hvor -uansett hvor mye "vinnerene"påstår at det er det indre som teller,alt som teller er innpakningen.

Skrev jeg.Jeg skrev ikke at de som driver med utstilling ikke bryr seg om de indre kvalitetene

Jeg har vært på veldig få utstillinger men jeg har allerede sett fryktelig mange ilske utstillingshunder.Spesiellt de små desverre.Men også noen ikke helt stødige av min egen rase som har fått fin rød sløyfe når dommeren endelig larte å få kjent litt på pelsen.Jeg kommer aldri til å kjøpe hund utelukkende etter utstillingstitler etter det lille jeg har sett,men det skader jo ikke at mor og far er rasetypiske.Hva med å ha med en MH i vurderingen?At alle hunder som skal stilles må gjennomgå en slags mentalvurdering?Uansett rase!Det hadde vært festlig det!

Enig!

[Mud]

Selvsagt så må jo det være en reel mulighet til å kunne utføre en slik test. Men det er da dem med kunnskaper om egenskapene til hunden som må jobbe for å få skapt en slikt test. Dem som faktisk bruker vokterhunder vet feks hva slag mot/terskler dem skal ha og kan testes. Alternative er å skape en slags funksjonsanalyse som kan vise dette i en testbar sitvasjon. Jeg sitter ikke på kunnskap om din rase, så slike ting må dem med kunnskap gjøre

Men dem rasene hvor dette er mulig og kan gjøres så syns jeg absolutt at det er "tull" å ikke gjennomføre!! (eks krav til div gruppe en hunder som Australsk kelpie, Cattledog & Shepherd, Briard, Div Belgere & Hollendere osv)

Veldig enig!Er i markedet for en ny belger om noen år(krøllbelger)og det jeg ser etter er i vist rekkefølge :mentaltesting,bruksresultater,helse og til slutt:utstillingsresultater.Det siste sier nemlig minst om hva slags hund jeg får i hus og skal leve og sammarbeide med i (forhåpentlig) 14-15 år fremover.

Jeg vil første og fremst ha en rasetypisk belger av temprament og kapasitet.Utseende havner lenger bak.

(men som sagt:jeg tar gjerne pose og sekk)

[Inustaff]

Det burdte vært et system når man stiller hunden ,

Om man ved første forsøk får beskjed om at hunden ser bra ut,men har for lite kropp..Ikke ferdig utviklet,men med potensiale..eller andre ting så kan man prøve senere.

Så burdte det blitt et rødet merke på hundens registrering,eller i Kennel Klubbens register.

Etter kanskje 3 ganger burdte den kanskje ikke stilles mer,fordi den ikke er bra nok.Som ferdig utviklet.

Da ville hundene som ikke ser ut som de skal blitt silt ut etter å ha fått 3 sjangser,

av 3 forskjellige dommere.Så etter fyllte 9 mndr,altså 3 sjangser,og så gidder man ikke bruke mer tid på dem,fordi de ikke er som de skal.Enkelt og greit.

Valpeshow må det da være lov å prøve seg på..uten spesielle regler.

Dette er jo i start fasen.

Vet ikke jeg

,men det hadde vært greit sånn at hunder ble fjernet kjappere,om de ikke holder standarden.

Rødet merke på stamtavla,ikke til å avle på!!

Så ville det blitt større konkurranse mellom de beste,og kvaliteten(eksteriøret ville blitt bedre)

Feilen er nemlig at,som jeg sa,dommere gir falske premieringer til utypiske hunder av ukjent rase.

Kan noen forstå at det er mulig?

[Djervekvinnen]

Alle nevner utstillingernår jeg møter folk. Om jeg har vært på utstilling og fått hva da? osv. Jeg har ikke vært på utstilling. En stor grunn for det er at det ikke er mye utstilling her jeg bor, og jeg fikk ikke deltatt på valpeshow. Men ettersom hunden har vokst opp ser jeg ut fra standaren at min hund har feil som faktisk kan diskvalifiseres. Hunden min er over 4 cm for høy, og for lang, og dessuten er hun nrevøs fremmede og trekkes seg unna. uansett hvor mye jeg har trent på dette vil hun ikke la fremmede komme påtrengende å ta på ho, så jeg sesr ikke for meg at det skulle gå bra på utstilling. Pga. av dette kunne jeg ikke ha avlet på henne, siden hun viker såpass fra standaren. Så da føler jeg ingen vits å dra på utsillinger. (selv om jeg har lyst iblandt, og jeg tør ikke. hehe)

Men føler at utstilling er mest for de som har tenkt å avle på hunden sin. Og kanskje for de som vil ha en anerkjennelse. eller jeg har jo ikke erfaring innen dette området, men jeg ville bare si det.

Men føler også at dommerne varier så veldig, at andre godtar mer enn andre.. stemmer dette?

[Frisbee]

Det burdte vært et system når man stiller hunden ,

Om man ved første forsøk får beskjed om at hunden ser bra ut,men har for lite kropp..Ikke ferdig utviklet,men med potensiale..eller andre ting så kan man prøve senere.

Så burdte det blitt et rødet merke på hundens registrering,eller i Kennel Klubbens register.

Etter kanskje 3 ganger burdte den kanskje ikke stilles mer,fordi den ikke er bra nok.Som ferdig utviklet.

Da ville hundene som ikke ser ut som de skal blitt silt ut etter å ha fått 3 sjangser,

av 3 forskjellige dommere.Så etter fyllte 9 mndr,altså 3 sjangser,og så gidder man ikke bruke mer tid på dem,fordi de ikke er som de skal.Enkelt og greit.

Valpeshow må det da være lov å prøve seg på..uten spesielle regler.

Dette er jo i start fasen.

Vet ikke jeg

,men det hadde vært greit sånn at hunder ble fjernet kjappere,om de ikke holder standarden.

Rødet merke på stamtavla,ikke til å avle på!!

Så ville det blitt større konkurranse mellom de beste,og kvaliteten(eksteriøret ville blitt bedre)

Feilen er nemlig at,som jeg sa,dommere gir falske premieringer til utypiske hunder av ukjent rase.

Kan noen forstå at det er mulig?

Synes ikke dette var noen god i de jeg da. For det første så er det mange som bruker mange år på å bli ferdig utviklet. Taco var stygg som ett uvær han som unghund. Men mamma stilte likevel. Fordi det var fin trening og fordi det er sosialt og hyggelig. Runbt treårsalder blomstret han opp og ble champion på en sommer. Og uten at vi stillte så mye. Han trengte rett og slett tida på seg.

Den andre grunnen er at folk drar på utstilling for å lære og fordi det er sosialt osv. Og da mener jeg det burde være opp til dem om de vil bruke pengene sine på det, til tross for at de ikke oppnår noe. Utstilling er jo ikke noe bare for "eliten", og det syjnes jeg er helt okei. Frisbee vil jeg nok stille som junior, og stille han som voksen også selvom det går gritt som junior. Fordi jeg føler at jeg lærer av det.

[meny]

Som jeg skrev tidligere i innlegg,freesbees, dømmer ikke dommeren din hund for avlskvaliteter ,han/hun dømmer det du har utført som oppdretter.

[Aud Stokman]

Beklager å skuffe deg, men aner ikke hvem Grommisen er eller hva h*n har gjort... Sorry...

Men hvordan kan det være at en hund som er alene i rasen har like liten sjans for å bli BIR som i en rase der det er 40 stykker? Den må du forklare.

Man må jo regne med at kvaliteten er der. Det tar jeg som en selvfølge nå. I en rase med mange er det mange med god nok kvalitet. og disse hundene som blir BIG og BIS er vel også av ganske god kvalitet. Så tror ikke vi behøver å henge oss så veldig opp i det.

I mange raser av liten populasjon, stilles det individer som ikke kvalifiserer til et Cert, og dermed ikke til BIR. Hvis du vil vite hva Grommisen har gjort, så fikk hun i fjor 2x BIS, 10 flotte gruppeplasseringer, dette var både på NKK utstillinger og vanlige utstillinger som er åpen for alle rasene(stort sett) i FCI, og hun ble beste KSS hund for 2. år på rad.

[Lotta]

I mange raser av liten populasjon, stilles det individer som ikke kvalifiserer til et Cert, og dermed ikke til BIR. Hvis du vil vite hva Grommisen har gjort, så fikk hun i fjor 2x BIS, 10 flotte gruppeplasseringer, dette var både på NKK utstillinger og vanlige utstillinger som er åpen for alle rasene(stort sett) i FCI, og hun ble beste KSS hund for 2. år på rad.

Men herrepitter! I mange raser med stor populasjon stilles det også hunder som ikke får CK - og i alle raser er man kjent med begrepet "billige cert" (deles ut på utstillinger med liten konkurranse av dommere som ikke har guts til å holde tilbake certet/ck til uverdige individer).

Det er også slik at man kan ha en hel (og stor) populasjon som er av høy kvalitet (en av mange grunner til at det er populært å importere enkelte raser fra spesielle land, for eksempel) - eller man kan ha en hel populasjon av elendig kvalitet...

Jeg har et par KSS-raser friskt i minne, hvor unge og fremadstormende raseentusiaster fant en "ny" rase i det store utland, importerte noen avlsdyr, avlet friskt i vei - stilte ut og vant gjeve titler og stor åtgaum - helt til et par spesialister fra rasens hjemland dukket opp på en utstilling og sendte røkla ut med 3. og 0. pr i kvalitet (faktisk så lenge siden at selv champions måtte kvalitetsvurderes og kunne få en blå før konkurransebedømmelsen) - den muligheten finnes ikke lenger, fordi ingen skal kunne komme og si at en hund som har fått cert fra 3 dommere er en 2. premie-hund eller "sämre" og derved frata de aktuelle dommerne all heder og verdighet...

Those were the days

[Aud Stokman]

Jeg har et par KSS-raser friskt i minne, hvor unge og fremadstormende raseentusiaster fant en "ny" rase i det store utland, importerte noen avlsdyr, avlet friskt i vei - stilte ut og vant gjeve titler og stor åtgaum - helt til et par spesialister fra rasens hjemland dukket opp på en utstilling og sendte røkla ut med 3. og 0. pr i kvalitet

Javel, og hva så? Jeg lever ikke i fortiden, men det kunne vært interessant å vite hvilke raser du snakker om? De aller fleste store molosserraser har jo vært medlem av KSS før de dannet egen raseklubb. Og jeg regner med at ditt bidrag til diskusjonen fremdeles er på generell basis og ikke er personlig ment til noen?

[bardmand]

Jeg synes generelt at fokus i alt for stor grad er rettet mot BIG- og BIS-konkurranser, og tar fokus vekk fra det som visstnok en gang skulle være formålet med hundeutstillinger (i hvert fall i Norge): Å fremme god raseavl og vurdere avlsarbeidet. Ulike raser har ulikt utgangspunkt for avlsarbeid, og man har ulike vurderingskriterier - derfor blir det på mange måter meningsløst å sammenligne dem.

Nå stikker jeg meg sikkert lagelig til for hogg her, men jeg tror enkelte raser er enklere å avle nærmere standarden enn andre - og dermed blir det feil å sammenligne ulike raser. Disse faktorene mener jeg kan bidra til å gjøre det "enklere" å avle gode hunder av enkelte raser enn andre:

1) Standarden kan være rundt formulert, slik at det tillates ganske stor variasjon.

2) I direkte motsats til forrige faktor: Standarden er så spesifikk på noen sentrale punkter, at det er veldig lett å avgjøre om en hund er korrekt eller ikke: Vet ikke om det er sånn lenger, men Skye terrieren hadde f.eks. helt nøyaktige angivelser av ideal høyde og lengde. Det er lettere å forholde seg til enn "nokså lang" eller "passe kraftig" - da vil mye være opp til dommerens og oppdretternes skjønn, og det blir vanskeligere å forutsi hvilke hunder som vil gjøre det bra i utstillingsringen.

3) Trekkene som etterspørres i standarden er lette å befeste - å avle store ører som henger er enklere enn å avle små ører som henger.

4) Rasen er i utgangspunktet veldig homogen. Noen raser har vært renavlet lenger enn andre, og utfallet av parringer vil dermed være mer forutsigbare.

5) Rasens særtrekk er av en slik art at de ikke skiller seg nevneverdig ut fra "gjennomsnittshunden" - om en slik skulle finnes. Det synes for eksempel vanskeligere å oppdrette veldig gode hunder av de helt små og de helt store rasene, eller raser med veldig spesifikke krav til farge og mønster. Fordi enkelte ekstreme trekk er så viktige sider ved rasetypen, er man nok oftere nødet til å fire på kravene når det gjelder andre eksteriøre trekk hos disse rasene.

Dersom man i all alvorlighet mener at en BIG- eller BIS-plassering sier noe vesentlig om en hunds kvalitet, kan man kanskje begynne å bedømme flere arter sammen i samme konkurranse også? Kombinert katte-, hunde- og fjærfe-utstilling? BIS til den indiske løpeanden, BIS2 til siameseren, og BIS3 til norsk elghund, grå?

[bardmand]

Nå stikker jeg meg sikkert lagelig til for hogg her, men jeg tror enkelte raser er enklere å avle nærmere standarden enn andre - og dermed blir det feil å sammenligne ulike raser.

Det er altså ikke den eneste grunnen til at jeg mener det er feil å sammenligne ulike raser - den vesentligste grunnen er selvsagt at de bedømmes etter ulike standarder.

[HeliX]

Vil bare nevne - sånn i forbifarten, at når mange etterlyser at det burde være andre meritter som ligger i bunn før de får topppremiering på utstilling - feks bruksegenskaper - så er det sånn for gruppen Stående fuglhund. Du vil ikke få topppremiering på utstilling uten å ha en premie fra jaktprøve - så innen disse rasene er det tatt hensyn til at utstillingspremiering blir brukt for å fremme avl.

mvh

HeliX