Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå kommer tørrfôret for byhunden!


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

56 minutter siden, Yellow skrev:

Nei, det har overhodet ikke det, selv om fôrprodusentene flest ønsker å få oss til å tro at det er slik. For mye proteiner er ikke bra uansett alder (først og fremst tørrfôr som kan inneholde vel mye faktisk).
Legger lett på seg/mindre aktiv enn tidligere = mindre mat, og det er overhodet ikke gunstig å pøse på med fyllestoffer hvertfall. 
Valper behøver ikke mer fett, nei, men mye mer mat generelt iforhold til vekt enn ferdig utvokste hunder.
Det er viktig at valper og eldre hunder ikke får for mye kalsium i kosten, men det er nå viktig for unge friske hunder og mener jeg.
Lurer veldig på hvilke stoffer du snakker om her, for fôrer man optimalt så er det virkelig ikke forskjell.
Gidder ikke diskutere det i det uendelige, men man kan med fordel fôre valper, voksne og seniorhunder altså helt likt uten noe problem.

Nå er det ikke fra fôrprodusenter jeg har dette, men fra bøker. Jeg synes du bør sende en epost til disse forlagene og forfatterne av veterinærbøkene mine (som riktignok dreier seg om andre pattedyr enn hund, men på dette området går alle over samme fjøla), og informere dem om hvordan ståa egentlig er, siden de tydeligvis ikke har peiling :sheldon:

Enhver logikk, selv for folk med gjennomsnittlig kunnskap om fysiologi, tilsier at en ny og frisk kropp i vekst har et annet næringsbehov enn en gammel kropp med utslitte organer.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Lene_S skrev:

Enhver logikk, selv for folk med gjennomsnittlig kunnskap om fysiologi, tilsier at en ny og frisk kropp i vekst har et annet næringsbehov enn en gammel kropp med utslitte organer.  

Nei, dette er jo tydeligvis ikke logisk for alle, så jeg vil gjerne høre deg spesifisere den store forskjellen på behov (snakker rovdyr her, etter tilvenning av fast føde). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Yellow skrev:

Nei, dette er jo tydeligvis ikke logisk for alle, så jeg vil gjerne høre deg spesifisere den store forskjellen på behov (snakker rovdyr her, etter tilvenning av fast føde). 

Vel, jeg kan referere i korte trekk fra min store bok om hunders helse, anatomi og fysiologi (anbefalt av dyrlegen min), gidder ikke å ta alle detaljer, for det er meget detaljert i denne boka. Etter oppgradering her, får jeg ikke opp quote-knapp, så vanlige gåsetegn får klare seg.

"Ideen om at fôringen skal tilpasses endringene i næringsbehovet gjennom hundens livsløp, er nå alminnelig akseptert. Den tid da hunden fikk én og samme diett fra "vugge til grav" er forlengst forbi, og de fleste er enige om at ulike livsfaser stiller ulike ernæringsmessige krav."

"En valp i vekst trenger dobbelt så mye energi i fôret som en voksen hund. (...) For stor energitilførsel kan drive frem en vekst som går for fort for en normal skjelettutvikling, med økt forekomst  av skjelettlidelser hos de store rasene til følge."

"Selv om en valp trenger mer protein enn en voksen hund, vil overskuddet ut over det som er nødvendig for vekst og vedlikehold, bli omdannet til energi og dermed øke veksthastigheten. (...) Et vekstfôr bør inneholde minst 22% protein av høy biologisk verdi. Når valpen blir voksen, kan mengden senkes."

Kalsium under vekst nevnte du selv.  "Overdrevent bruk av tilskudd kan gi skjelettlidelser hos den voksne hunden, særlig hos store raser."

Så over til den eldre garden.

"Kroppsmassen blir mindre med alderen, og muskelmasse erstattes av fett. Mange eldre hunder kan ha begynnende nyreproblemer, og ved å begrense proteininntaket, begrenses også fosforinntaket. Et lavere inntak av fosfor hos hunder med nyresvikt får ødeleggelsen av nyrevevet til å gå langsommere."

"Et forholdsvis lavt fettinnhold er en fordel for å motvirke fedme hos middelaldrende hunder. Senere i livet har imidlertid gamle hunder en tendens til å gå ned i vekt. Derfor bør man opprettholde en god balanse mellom å forebygge fedme og å tilføre nok energi."

"Passasjetiden gjennom tarmen kan bli forlenget hos gamle dyr, og forstoppelse er et av de vanligste fordøyelsesproblemene hos eldre hunder. Økt fiberinnhold i dietten kan hjelpe for å fremme tarmpassasjen."

"For eldre hunder anbefales et fôr med forholdsvis lavt fosforinnhold (rundt 0,5%) og korrekt forhold mellom kalsium og fosfor."

"På grunn av økt tørste ved nyresvikt, diabetes og Cushing, kan det være lurt å øke tilskuddet av vannløselige vitaminer til gamle hunder."

Det står også en bit om natrium, og selv dette jo ikke er noe man vil ha for mye av uansett, så er det ekstra viktig hos eldre hunder pga høyt blodtrykk og klinisk hjertesykdom.

"En studie viste av blodnivået av sink og kopper begynner å synke hos hunder over 7,5 år, og at alderen kan påvirke blodnivået med opptil 20%. Dette kan indikere at sink blir mindre tilgjengelig, eller at tapet øker, med behov for større tilførsel til følge. (...) Overdrevendt mineralbruk kan være farlig, så søk råd fra veterinær før du begynner å gi tilskudd."

Hvis du vil ha mer informasjon her, så bare si fra. 

Det er ikke bare å gi en valp mer mat, for da vil den få for mye av ting som kan være skadelig å få for mye av. Og det motsatte gjelder eldre hunder, i tillegg til at de jo faktisk skal få nok til å ikke gå sultne hele tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, mat er mat liksom. :rofl: (Utenom dette byfôret da, det minner ikke mye om mat)
Her får hundene vom og hundemat nr 33 uansett om de er 8 uker eller 11 år. Ikke fått noen klager fra veterinæren!
Utover den ene gangen når veterinæren og jeg stanga hodene mot hverandre fordi hun mente Minion hadde fôrallergi, og jeg "I call bullshit"!. 
Det var ikke fôrallergi, og det har veterinæren innrømt i ettertid. :P

Sånn til informasjon så vokste heller ikke Minion noe fortere jo mer mat jeg stappa i henne fordi hun ikke skulle være et vandrende skjelett. Hun endte opp som en veldig liten tispe for rasen. 

Er det noen jeg IKKE spør om tips til fôr og ernæring så er det veterinærer!
Allergifôr/skånefôr uten antydning til kjøtt er løsningen på absolutt alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Taz skrev:

Uhm, mat er mat liksom. :rofl: (Utenom dette byfôret da, det minner ikke mye om mat)
Her får hundene vom og hundemat nr 33 uansett om de er 8 uker eller 11 år. Ikke fått noen klager fra veterinæren!
Utover den ene gangen når veterinæren og jeg stanga hodene mot hverandre fordi hun mente Minion hadde fôrallergi, og jeg "I call bullshit"!. 
Det var ikke fôrallergi, og det har veterinæren innrømt i ettertid. :P

Sånn til informasjon så vokste heller ikke Minion noe fortere jo mer mat jeg stappa i henne fordi hun ikke skulle være et vandrende skjelett. Hun endte opp som en veldig liten tispe for rasen. 

Er det noen jeg IKKE spør om tips til fôr og ernæring så er det veterinærer!
Allergifôr/skånefôr uten antydning til kjøtt er løsningen på absolutt alt!

Da har du uflaks med veterinærer, må jeg si. Har kun en gang blitt anbefalt allergifôr, og det var da Ayla fikk påvist middallergi. Dette fôret funka ikke noe særlig for Ayla, og hun går nå på Metabolic og V&H, fordi vi sliter med å holde vekt borte uansett hvor mye mosjon loppa får. Dette ble vi enige med vet'n om. Også med kattene har vi fått gode råd i forhold til alder og andre helsebehov, og aldri opplevd at noen av våre faste veterinærer har hengt seg opp på verken merke eller fôrtyper. Har sågar flere ganger fått anbefalinger om fôrmerker vet'n selv ikke selger, inkludert f.eks. Orijen, som jo har MYE kjøtt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S Vekst går på gener det. Alt for lite mat kan stoppe vekst, men da snakker man ekstremt lite eller ingen mat over lang tid slik at kroppen ikke har noe å gå på, og ofte så vil slike hunder vokse videre til tiltenkt str når de får den maten de trenger, selv om de har hatt en periode med nød.. Med mindre de går mer eller mindre uten mat til de er helt voksne, da vil det sikkert ha satt sine spor som ikke kommer til å gå seg til samme hva. Andre veien derimot så vil ekstra energi bli til fett å legge seg i bredden, ikke føre til at man får en hund som vokser for raskt eller blir større enn den bør bli. 

Friske hunder vil stort sett ha behov for det samme, men med eldre hunder så kan det jo tenkes at man må ta noen hensyn etterhvert om hunden ikke lenger er frisk.  Men oftest så er det vell andre ting enn næringsbehovet i seg som gjør at man føler behov for enten tilskudd eller spesialfor, feks tilskudd av glukosamin e.l. til hunder med skjelettlidelser, omega 3 for slitte ledd. Men dette er jo da for hunder som ikke er friske.

Forøvrig så kan man jo begynne å studere innhold i div for, ofte er det ingen forskjell i innhold, de bare endrer navnet for å skape et behov og dermed mersalg. Ser du på de forskjellige produsentene så er det større forskjell mellom forskjellige typer valpefor (altså til samme bruksområde) enn det er mellom en variant og en annen (feks valp og voksen) hos en og samme produsent. Alikevell så vokser de aller fleste hunder opp til å bli friske og fine, både på det ene og det andre foret. Nå vet jeg at det stort sett går bra uansett, selv om man forer på skikkelige drittfor, men om jeg skulle bekymret meg for noe så hadde jeg vært mer bekymret for all dritten som finnes i de fleste for, fyllstoffer, dårlige råvarer, tilsetninger, konserveringsstoffer osv enn jeg hadde vært bekymret for å fore en valp på voksenfor eller en senior på valp eller voksen for osv. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Malamuten skrev:

@Lene_S Vekst går på gener det. Alt for lite mat kan stoppe vekst, men da snakker man ekstremt lite eller ingen mat over lang tid slik at kroppen ikke har noe å gå på, og ofte så vil slike hunder vokse videre til tiltenkt str når de får den maten de trenger, selv om de har hatt en periode med nød.. Med mindre de går mer eller mindre uten mat til de er helt voksne, da vil det sikkert ha satt sine spor som ikke kommer til å gå seg til samme hva. Andre veien derimot så vil ekstra energi bli til fett å legge seg i bredden, ikke føre til at man får en hund som vokser for raskt eller blir større enn den bør bli. 

Friske hunder vil stort sett ha behov for det samme, men med eldre hunder så kan det jo tenkes at man må ta noen hensyn etterhvert om hunden ikke lenger er frisk.  Men oftest så er det vell andre ting enn næringsbehovet i seg som gjør at man føler behov for enten tilskudd eller spesialfor, feks tilskudd av glukosamin e.l. til hunder med skjelettlidelser, omega 3 for slitte ledd. Men dette er jo da for hunder som ikke er friske.

Forøvrig så kan man jo begynne å studere innhold i div for, ofte er det ingen forskjell i innhold, de bare endrer navnet for å skape et behov og dermed mersalg. Ser du på de forskjellige produsentene så er det større forskjell mellom forskjellige typer valpefor (altså til samme bruksområde) enn det er mellom en variant og en annen (feks valp og voksen) hos en og samme produsent. Alikevell så vokser de aller fleste hunder opp til å bli friske og fine, både på det ene og det andre foret. Nå vet jeg at det stort sett går bra uansett, selv om man forer på skikkelige drittfor, men om jeg skulle bekymret meg for noe så hadde jeg vært mer bekymret for all dritten som finnes i de fleste for, fyllstoffer, dårlige råvarer, tilsetninger, konserveringsstoffer osv enn jeg hadde vært bekymret for å fore en valp på voksenfor eller en senior på valp eller voksen for osv. 

Gener har selvfølgelig en del å si for vekst, men ikke alt. Det er flere ting enn mat som kan påvirke vekst, i begge retninger. Ytre påvirkninger i form av kjemiske stoffer, f.eks. medisiner, er en mulighet, ubalanse i hormoner er en annen, sykdommer, f.eks. svulst på hypofysen, er en tredje. I tillegg har mat en del å si. Det har det for mennesker også, veksten hemmes av ulike mineralmangler. Som nevnt er kalsium viktig, og det er viktig å verken tilføre for lite eller for mye. 

Hvorfor vente til hunden ikke lenger er tilsynelatende frisk? Over en viss alder vil alle hunders organer være dårligere, og hvorfor ikke da stagnere den nedsatte nyrefunksjonen som helt sikkert er til stedet uten av man ser det? Er det ikke bedre å forebygge eller i hvert fall utsette før hunden blir synlig syk?

Jeg er en sånn som stadig er inne og leser på innholdsfortegnelser på fôr. Mest på katter, selvfølgelig, fordi jeg har 9 av dem. De fleste av dem har et eller annet ekstra behov, enten rent helsemessig eller vektrelatert. Nå en skal bytte fôr, så leser jeg rundt, og finner de alternativene jeg mener er aktuelle, og så diskuteres saken videre med dyrlegen. Den fremgangsmåten ble også brukt da Ayla for ikke lenge siden måtte bytte fra Orijen fordi det var for mye energi i det for hennes tendens til overvekt (og hun er ikke noe lat slabbedask altså). Etter vurderinger falt valget på Metabolic pga fiberinnholdet. Baksiden av medaljen er at Ayla nå bæsjer mer. Hvor lenge hun blir gående på dette fôret, det vet jeg ikke.

Ellers er jeg fullstendig enig i at det er mye møl som selges som dyrefôr, og det har bekymret meg lenge faktisk, selv om det inntil jeg fikk Ayla har dreid seg mest om gnager- og kattemat. Jeg har snakket høyt og tydelig til alle, enten de har giddet å høre på eller ei, om hvilken reinspikka f**nskap såkalte gnagerblandinger er, hvor farlig kaninblandinger kan være, hvor mye ren søppel som finnes i Friskies osv osv. Jeg er langt mer interessert i dyras matvaner enn mine egne, så helt ærlig kan regnes som ræva :P Men gnagerne mine fikk matblanding utviklet av en venninne med stor interesse for temaet, med ingredienser fra helsekosten, organisk og hele pakka. Jeg sjøl klarer meg fint med fiskeboller og hjemmelaga pizza. 

For meg er det viktig å holde en slags balanse her. Selvfølgelig er det mange salgstriks ute og går, og det har blitt unødvendig mange varianter. Det gjør det mye vanskeligere å orientere seg i terrenget, og folk ender ofte med det som ser riktig ut på forsiden (jfr chihuahua-fôr til en chihuahua osv). Samtidig er det viktig å tenke på at det forskes langt mer nå enn før på dyr og deres helse, hvilket inkluderer ernæring. Derfor er det viktig å ikke bli for satt i gamle vaner. Joda, hunder og katter levde fint på middagsrester før i tiden, de, for all del. Noen ble til og med gamle, som noen alltid må komme drassende med så fort man begynner å diskutere fôr. Men det er ikke til å stikke under en stol at ernæring spiller en stor rolle for helsa. Det blir jo vi mennesker bombarderte med fra alle retninger. Jeg vet at gjennomsnittsalderen på katter har steget kraftig bare de siste 20 årene. Jeg vet ikke om dette også gjelder hunder, men vil bli overrasket hvis det ikke gjør det. Bedre ernæring har en like stor del av denne æren som mer og bedre veterinærbehandling. 

Min mening er at man skal være kritisk når det gjelder fôr, men samtidig ikke avfeie alt som er nytt bare fordi det er nytt. Og når det gjelder ernæring og livsfaser, så er ikke det min mening og synsing jeg kommer med, for jeg har faktisk verken kunnskap eller ressurser til å forske på sånt selv. Det er det som er alment aksepter blant eksperter, som jeg har referert til tidligere. Jeg merker meg at dere som påstår det motsatte ikke har vist til kilder som støtter det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikk diskutere det videre egentlig, men jeg er selv ekstremt nøye på hva jeg fôrer min hund med og bruker mye tid på fôrum som kun omhandler fôring av hund, og jeg fôrer min eldre hund likt som da han bare var voksen, og hadde fôret valp likt også, og det gjør veldig mange med veldig hell (ink. flere veterinærer i Norge om det er viktig, og min vet. mener jeg gjør absolutt alt riktig). :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går lett på salgstriksene til feks RC.. Feks rottweilerforet dems har fungert ypperlig til mine rottiser. Kjøper valpeforet til valpene, pga størrelsen av perlene blant annet.. 

Så hvorfor det er så galt, skjønner jeg ikke.. Foret fungerer knall! 

Så hvis byforet fungerer knall til en hund, hvorfor er det liksom så ille å bruke det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Trenger vi så mange variasjoner av foret, det blir jo vanskelig for en dyrebutikk å holde et tilbud som vi føler er godt.  Altså vi vil gå andre plasser. Tjener vi på det i det lange løpet, er ikke sikker på det. At det er noe variasjon ja men så mye som det ahr komemt til nå nei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Yellow skrev:

Orker ikk diskutere det videre egentlig, men jeg er selv ekstremt nøye på hva jeg fôrer min hund med og bruker mye tid på fôrum som kun omhandler fôring av hund, og jeg fôrer min eldre hund likt som da han bare var voksen, og hadde fôret valp likt også, og det gjør veldig mange med veldig hell (ink. flere veterinærer i Norge om det er viktig, og min vet. mener jeg gjør absolutt alt riktig). :) 

Fôr akkurat som du vil for min del. Men at du velger å fôre sånn eller slik, gjør det ikke til et faktum at ernæringsbehovet ikke er ulikt i de forskjellige livsfasene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lene_S skrev:

Fôr akkurat som du vil for min del. Men at du velger å fôre sånn eller slik, gjør det ikke til et faktum at ernæringsbehovet ikke er ulikt i de forskjellige livsfasene. 

Og det er jo der vi er uenige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Yellow skrev:

Og det er jo der vi er uenige.

Og hva backer du opp din mening med? Det holder liksom ikke med at det er din mening når du presenterer det som et faktum, slik du gjorde i ditt første svar til meg. Du må gjerne være uenig, for all del, man har alle rett til å være uenig med eksperter (jfr. tidligere sitater), men da bør man i hvert fall henvise til noen, dersom påstanden man kommer med skal ha mer tyngde enn en fjær på avveie ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Yellow skrev:

Orker ikk diskutere det videre egentlig, men jeg er selv ekstremt nøye på hva jeg fôrer min hund med og bruker mye tid på fôrum som kun omhandler fôring av hund, og jeg fôrer min eldre hund likt som da han bare var voksen, og hadde fôret valp likt også, og det gjør veldig mange med veldig hell (ink. flere veterinærer i Norge om det er viktig, og min vet. mener jeg gjør absolutt alt riktig). :) 

Hvilke forum?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...