Avliving? Trenger råd...

[Magicafratryll]

Hei! Jeg har en stor hanhund på ca.80 kg som har en del adferdsproblemer. Det startet når han var 1 år og han er nå 6. Han utagerer ekstremt mot andre hunder og også mennesker og barn uten hund. Dette gjelder i bånd på tur og når han står inngjerdet på eiendommen, veldig snill med andre hunder ellers. Han har utagert/bitt(?) ved 2 anledninger slik at det har blitt sår i huden, men dette kan også skje med meg når han utagerer og han dunker hånden min med tennene så derfor usikker på om det var ordentlige bitt. Han er ikke vant til barn og jeg har bevisst holdt han unna barn fordi han er så voldsom.Jeg har prøvd å trene med alle slags metoder og kurs disse årene, men til ingen nytte. Bkir bare verre og jeg har ikke mer motivasjon igjen. Vi har nå fått baby og jeg har forsøkt å omplassere han i nesten ett år , men ingen vil ta på seg ansvaret. De som tar kontakt skjønner ikke hva det går ut på og jeg vil ikke sende han landet rundt for å måttr få han tilbake ellr risikere at han biter noen pga av manglende kompetanse hos de som skal overta han. Han står nå på ett begrenset område i huset hvir han kan gå ut ig inn selv, og får tur når jeg har anledning til å gå med han. Kan ikke gå med vogn og han samtidig for han er så vannvittig sterk, selv med grime så må ta det innimellom når mannen kan ha baby(er min hund) eller noen kan gå med oss. Jeg føler ikke han har noe liv som han står nå og jeg klarer ikke gi han det han trenger lengre. Han er en veldig stresset og voldsom type jevnt over og har vært det siden han var valp( har hatt han siden 8 uker gammel) Jeg går med hjertet i halsen og håper på å ikke treffe noen på tur og legger turene til tider det er minst sannsynlig å treffe folk...redd for å stoppe å snakke med kjentfolk osv for stoler ikke på han...veldig slitsomt og ingen glede i å gå tur med han... Problemet har alltid vært stort, men nå med liten baby blir det uhåndterlig.... Hva syns dere er det riktige å gjøre? Setter pris på alle svar.

Endret 26. Oktober 2015 av Magicafratryll

[Guest lijenta]

Kort brutalt og vondt. En død hund lider ikke. Du har forsøkt mangt og når tanken er inne på avliving er det gjerne en rett avgjørelse å ta. Å la han leve og tilrettelegge i alle hjørner, etter hvert så må du sikre enda mer når barnet begynner å forflytte seg. Er du da virkelig villig til å ta den jobben

[Tuvane]

Jeg er helt for å tilrettelegge og å gjøre det beste ut av ting, men denne hunden bør du avlive, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har en stor, uhåndterbar gigant som er ute av kontroll, som allerede har bitt to stk, og du har nå et barn og får ikke gitt hunden det du trenger. Hunden er stresset og redd, og det høres ikke ut som han har det noe godt med seg selv.

For alles beste, la hunden slippe, og når du har tid og overskudd, så skaffer du deg heller en hund av en "normal" rase, som kan bli en god familiehund og turkamerat, uten at du trenger å være livredd for å gå tur og for hva hunden skal finne på.

 

[charlotte]

En såpass krevende hund vil med stor sannsynlighet bli sendt i retur eller på rundtur i landet mellom ene eieren etter den andre som skal "fikse" hunden. Kanskje til og med bli avlivet i sitt neste hjem pga skadene en så stor hund kan forårsake, uansett intensjon fra hundens side. Jeg tror at i din situasjon er du best tjent med avlivning, men det er en forferdelig vond avgjørelse å ta, og ingen kan ta den for deg. Men etter det lille jeg vet av det du skriver, så ville det etter avlivning blitt litt lettere å leve for deg og resten av familien. Man må først og fremst prioritere familien og den nyfødte. Det er ingen som er tjent med å slite seg i hjel pga en hund, og siden du allerede har prøvd å finne en løsning med tanke på omplassering så forstår jeg godt om du velger å avlive.

[simira]

Enig. Jeg har selv en hund med aggresjonsproblemer, selv om det har blitt mye bedre. Men det er kun mot hunder, og han veier under 10 kg. Jeg har også en hund på 40 kg, og har alltid sagt til meg selv at om han hadde hatt lignende problemer så hadde det vært slutt.

Det er et stort ansvar, og stort skadepotensiale. Og du har prøvd, og har jobbet med det. Hadde det vært en nylig endring som følge av noe, og som kanskje kunne trenes bort, så er det en ting, men et problem han har "øvd på" i fem år vil ikke bli helt borte noen gang.

Det er sjelden jeg direkte vil anbefale noen å avlive basert på et foruminnlegg, men her synes jeg saken virker rimelig enkel.

[Malamuten]

Det er ofte enklere sagt enn gjort, men dette er et stort ansvar å legge over på noen andre, samme hvem de er, det høres jo heller ikke ut som hunden har det optimalt, selv med skjerming, og jeg tipper dette problemet er et problem som hunden har hatt med seg fra starten av. Et problem som mest sannsynlig kommer til å følge hunden resten av livet og mest sannsynlig så er det slitsomt for hunden også, ikke bare de som har ansvaret for å passe på den. Du får gjøre det du synes er rett, men jeg synes på ingen måte at du velger feil om du velger å si stopp her. Du har tydeligvis prøvd alt du kan, mer enn veldig mange andre ville gjort. Det virker som dette også går utover hunden og det er ikke noe hyggelig å dytte et slikt ansvar over på andre. avliving er ikke en uansvarlig handling her. Eller egoistisk eller "lettvint" eller hva nå folk kan finne på å si. Det høres veldig riktig ut for alle parter.

[Magicafratryll]

Tusen takk for at dere tok dere tid til å svare alle sammen. Utrolig frustrerende situasjon og veldig godt å få andres synspunkter på saken. Dere sier på en måte det samme som fornuften min, mens hjertet syns jo det er helt forferdelig naturligvis... Og føles så vanvittig feil å skulle råde over liv og død på den måten... håper jo i det lengste på at det skal dukke opp en hundehviskende person som bor utfor alllfarvei som kunne tenke seg en overbeskyttende kamerat, men tror nok beslutningen faller på avliving hvis ikke det dukker opp en aktuell person innen jul. Bare det å gå rundt med den dårlige samvittigheten for at han ikke får det han trenger gnager meg jo istykker, og så blir man irritert over at han "ødelegger sånn for seg selv" og ikke forstår det. Det er jo veldig bittert å avlive en så gammel hund, han har jo sannsynligvis ikke mange årene igjen uansett siden det er en så stor rase, og så jo for meg at han skulle ende sine dager hos oss av alderdom eller sykdom. Men ja, ansvaret blir for stort og jeg vil ikke risikere at noen blir skadet pga min hund. Igjen, tusen takk for svarene.

[Sissi]

For hunden spiller det ikke så mye rolle om du gir han 1 mnd eller 5 år til. Så lenge vi gjør det beste ut av dagen man har i dag.  Vi tok en lignende avgjørelse for noen år siden. Det var skrekkelig vondt, en det føltes veldig riktig i etterkant.