Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med flere hunder - hvordan skjønner de hvem dere mener?


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Går det seg bare til etter hvert?

Molly (17 mnd) sliter med å skjønne når det er Dennis (14 uker) som får korreks og ikke hun... Enda jeg kan stå med ryggen til henne og overhodet ikke se på henne eller i hennes retning i det hele tatt. Hun ser på meg og demper, akkurat som om hun ikke skjønner hvorfor (logisk nok, siden hun ikke får korreks....)

Får litt vondt av henne, mulig uten grunn? Jeg vil jo ikke at Dennis skal forbinde navnet sitt med noe negativt enda, så å si navnet til den det gjelder før korreks/innkalling/beskjed osv vet jeg ikke om jeg vil begynne med enda...

Går det seg bare til etter hvert? (Si ja!!! ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine bare skjønner det... Vet ikke hvordan. Men det har gått seg til. Dessuten snakker jeg litt ulikt til dem - mer lys og høyfrekvent stemme til den lille og mørkere til den store :P Men det går seg gjerne til vil jeg tro altså. Opplever i alle fall at mine skjønner utrolig godt hvem av dem jeg snakker til. Jeg bruker også navnene deres mye FØR jeg gir de en kommando f.eks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun prøver nok bare å dempe situasjonen:)

Våre hunder gjør akkurat det samme, men når vi korrigerer den ene, reagerer den andre. Det er ikke uvanlig og hundene tar heller ikke noe skade av det. Bare overse den andre hunden, så skjønner hun det til slutt :ahappy: Nå er jo de også ganske ung, så dette er noe de lærer seg etterhvert. Så lenge du ikke snur deg mot den hunden som ikke får korreks og synes synd på hun/han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

Sånn gjør jeg også - veldig praksisk! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er bare veldig følsomme. Jeg hadde en som var veldig følsom før i tiden, og hun kunne være i et helt annet rom og komme slukøret inn dersom jeg var litt morsk i stemmen med den andre.

Men jeg har også en i dag som er forferdelig dårlig til språk. Jeg hadde aldri tenkt over at hunder kunne være sterke eller svake på dette området før jeg fikk en som ikke så ut til å skjønne at mine håndsignaler eller lyder hadde mening før hunden var over 4 mnd gammel. Jeg ser ikke at hun har disse problemene sammen med andre hunder, men hun kan sikkert være dårlig på nyanser der også. Hun er 2 år nå, og alt går mye bedre nå. Hun trengte bare mer tid på å lære seg de forskjellige tingene, spesielt det å lese oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bruker navnene deres. Er det negativt, for å få dem til å stoppe med noe, så bruker jeg en forkortelse av navnet deres. Når det er ros og positivt eller at jeg bare skal rope dem rolig til meg, så bruker jeg hele navnet i positivt stemmeleie. De har ikke noe problem med å forstå hvem det er retta mot. Men jeg syns det er greit å bruke navn for å skille, så jeg kan snakke til en enkelt på avstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...