Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Traff noen av de nydeligste små Mignon-ender i helgen :wub:  Noe så søtt og nå ønsker jeg meg :ahappy:

Men vi kan vel ikke ha ender i rekkehus, eller? :P

Hva kreves for å ha ender? Noen her som har,  og da spesielt Mignon-ender?  

Skrevet

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Skrevet

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

  • Like 4
Skrevet

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Skrevet

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Jeg ser den at en skokk pratsomme kvakkere kan bli irriterende lydmessig, men en liten flokk  på kanskje 3-4 bittesmå søte ender kan da ikke lage så mye leven vel ? :P eller ? 

Synes de virker å ha så store personligheter, og mye mer sjarmerende og ikke minst søte :wub: enn feks moskusender. Så bittesmå og rampete søte! :wub:

 

 

Skrevet

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

Skrevet

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Skrevet

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

De jeg traff var på en kommunal besøksgård og de gikk inngjerdet sammen med bla moskusender, og fikk derfor ikke direkte kontakt med de. De kom derimot til gjerdet hvor vi var og var nyskjerrige (ev sugen på mat :P) . Moskusendene var mer uinteressert. Nå var det folketomt når vi var der, men det kan sikkert tidvis være mye folk der, noe som sikkert har noe å si ifht hvordan de er og oppsøker folk. I følge personalet der, så var de sosial og ikke vanskelig å få tam, men litt sære. De var liksom en egen flokk i flokken. De slet med å formere dem, hadde prøvd flere år uten hell, så de hadde planer om å kjøpe flere. 

Sånn helt overfladisk, står jeg ved at de iallefall er mer sjarmerende :P de har liksom noe rampete over blikket :wub: For sikkert ti år siden i en park i sverige, ble jeg sjarmert av to små rampete "donaldender". Har liksom aldri glemt dem, og etter helgen er jeg overbevisst at det må ha vært mignonender :D

Hva har du endene til? Hva ville det kreve av "utstyr", hus etc å ha noen få hjemme? 

Skrevet

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Så fine :D Er det moskusender?

Skrevet

Bare sånn for å si det har samtlige som kommer hit blitt sjarmert av moskusendene, og synes "de brune" (campbellendene, en annen rase enn mignon, men samme art) er støyete, sære og kjipe. Pappa er så sjarmert at han bruker all fritid nå til å pusse opp ene gamle fjøset her så moskusendene skal få bra vinterbolig :D Man kan sikkert få mignonen forholdsvis tam om man temmer aktivt fra de er små andunger (klekker i maskin selv kanskje, eller kjøper nyklekkede unger), det meste går jo med rett metode :) Lyden får du bare ta med på kjøpet :P  Og mignonen er jo utrolig vakker og bitteliten. Du vet den kommer i flere farger enn hvit?

Jeg har endene mine primært for mat. Selger noen hvert år som avlsdyr til andre, men hovedsakelig blir ungdyra slaktet for mat (til meg og hunden), fjær og dun spart for håndverk, og i blant samler jeg inn egg for å blåse ut og male dem (mye kraftigere skall enn hønseegg). Skal kun ha moskusendene fremover, gressendene er ferdige, slakter ut alle i år. Gressendene er for mye støy, for mye fôring og for vanskelige å holde gjerdet inne i forhold til hva de gir igjen av kjøtt osv. Er nok en moskusand-dame jeg :P

Noen få mignonender kan nok bo i et lite andehus i hagen, med tilhørende innhegning. F.eks en dukkestue som isoleres (om du vil kunne gå inn til dem på vinteren) eller et mindre hus du ikke kan gå inn i. Hovedsaken er at de har et varmt hus de kan sove i, og et areal (enten ute med tak over eller inne) med tørt strø (kan være ute-temperatur). De fryser på beina om de må stå på frossen bakke/snø eller våt og kald bakke vinterstid. Jeg ville laget en overbygget utegård med strø i, som de kunne bruke hele året, og så en større innhegning med gress i som de kunne bruke hele sommeren. De bør ha badevann sommerhalvåret (stor balje el.l holder til mignon, de er jo så små ;) ), og så mye vann at de får skylt hele hodet gjennom hele vinteren.

Ja, det er unge moskusender (årets ungdyr).

Skrevet

Åå jeg ønsker meg moskuser! :wub: 

 

De er skikkelig nyttige også, kjøttet er utrolig godt. Flinke mødre (og fedre) som steller godt med ungene og gjør alt selv, man trenger ikke rugemaskin.

Jeg personlig skjønner ikke hvorfor gressender (tamraser fra stokkand) er så populære og den typen and man har liksom, om man skal ha and som pryd, kjæledyr eller matauk, når det finnes moskusender, som jeg vil si er bedre på alle punkt, bortsett fra at de er store og kan være lite pene når de er hvithodede, hvitflekkete og andrikken har mye røde utvekster på hodet. Men de trenger ikke være sånn, de kan være ensfargede og vakre, med mørke og små utvekster på hodet (som de har i naturen, de ville moskusendene). Det må litt målrettet avl til bare, for her i landet har man dessverre nesten kun disse svart/hvite eller grå/hvite med hvitt hode og røde utvekster på hodet :( 

Viltfarget moskusand.jpg

Sølvmoskusand,google.jpeg

Skrevet

Vi hadde moskusender da jeg var liten. Fantastiske kjæledyr! Var med på stranda og badet, på hytteturer, gikk tur sammen, kom når vi ropte, kunne navnene sine... I det er tatt. Må ha slike ender igjen en gang!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...